Det føles litt som jeg har spist meg ihjel denne helgen.. Er det mulig? Kan man dø av overspising? Isåfall tror jeg at jeg burde ringe etter hjelp.

Etter en veldig god, men alt for stor sushi-middag på lørdag og en deilig kjøttkakemiddag på søndag er jeg fremdeles mett. Magen er så oppblåst at det gjør litt vondt å sitte, gå og ligge på magen. Eneste jeg kan gjøre akkurat nå er å ligge på siden, med en pute på magen og vente til det går over. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har kost meg så mye de siste dagene, men kjenner det skal bli deilig å komme inn i vante rutiner med mat og trening denne uka, før det er tid for ny runde med overspising av julemat om èn uke. Livet er deilig! 

Jeg har bursdag! Gud, som jeg elsker bursdag, spesielt min egen! Jeg våknet til deilig hotell-frokost i dag tidlig, med ristet brød, omelett og pannekake! Basically alt jeg vil ha her i livet. Manglet bare medisterkaker, avokado og søtpotet-fries!  

Etter frokosten pakket vi tingene våre og kjørte rett til verdens beste mamma som møtte oss i døra med et stort smil og varme klemmer! Livets herligste følelse! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne bursdagshelgen har vært helt fantastisk! Det er så deilig å være sammen med de man er glad i, og kjenne på kjærlighet og nærhet fra de som betyr mest for deg. Vi har  spist hjemmelagde kjøttkaker med poteter, grønnsaker og brun saus. Nam! Mamma har laget ostekake og kjøpt verdens fineste orkidè til meg, i tillegg til et håndholdt kamerastativ som jeg har ønsket meg lenge.

Ååå jeg blir så utrolig glad! Ikke fordi jeg får fine ting (jo så klart derfor også), men fordi jeg har mennesker som bryr seg om meg, og elsker meg slik jeg også elsker dem! Det er en så fantastisk følelse, og noe jeg unner absolutt alle! Mine nærmeste betyr så uendelig mye for meg, jeg kan virkelig ikke få uttrykket det nok hvor mye jeg setter pris på dem – spesielt min kjære mamma! Verdens beste person!

Dette har vært en fantastisk kveld. I går kom kjæresten min hjem fra en fem-ukers jobbtur i USA. Jeg jobbet til seint i går, og i dag kjørte vi inn til Oslo for ordentlig kvalitetstid sammen igjen. Vi har ikke sett hverandre på over en måned, så jeg skal innrømme at det er litt rart å ha han her igjen.

Når vi kom frem til hotellet lempet vi fra oss bagger og gikk rett ut i Oslo´s gater for å kikke i butikker. Og nok en gang fikk jeg bevist for meg selv at jeg kan aldri bo i Oslo! Fy fader så mye mennesker hvor enn du snur deg, hensynsløse billister og køer for å komme inn på et kjøpesenter. No thank you.

Etterpå gikk vi til Alex Sushi, spiste god mat og bare koste oss i hverandres selskap! Ingen mobil, ingen forstyrrelser. Det er så lenge siden vi har hatt en dag som dette! Vi kom nettopp tilbake på hotellrommet og jeg skal innrømme at jeg har spist alt for mye sushi! På slutten av siste rett måtte jeg kneppe opp buksa så det ikke skulle bli så ubehagelig å sitte. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er trist å måtte innrømme det, men jeg blir mer og mer redd for å gå ute alene. Alle skrekkhistoriene om overgrep, voldtekt, ran og vold.. det virker liksom så fjernt her i trygge Norge. Spesielt i Hønefoss. Den lille byen jeg er så glad i, der det er så trygt – selv her kan alt skje!

Jeg har ikke vært særlig redd tidligere. Frykten for at noe kan skje har ligget i bakgrunnen av hodet mitt, men det har ikke tatt opp så mye plass som det det gjør nå. Noe skjedde på veien, nemlig at ei jente i denne byen ble utsatt for overgrep. Hun er på samme alder som meg, og var utenfor sitt eget hus da det plutselig smalt. 

Etter dette har jeg vært redd. Redd for å gå ute om kvelden. Redd for biler som stopper opp, personer som kommer gående mot meg. Jeg er redd for mørkere områder på veien hjem – der hvor trær og lyktestolper kaster skygge. Der går jeg litt ekstra fort. Jeg tør ikke ha med meg andre verdisaker enn mobilen min i tilfelle noe skal skje med meg. Jeg tenker over hvilke sko jeg bruker og hva slags jakke jeg velger å gå ut med. Klarer jeg å løpe fort nok om jeg har på meg dette? Ikke ta med veske, den kommer til å sinke deg om noe skulle skje. Jeg skrur ned musikken jeg hører på så jeg kan lytte til om det kommer noen bak meg, ser meg stadig over skulderen klar for å løpe alt jeg kan. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvor sykt er det ikke at jeg som jente må være så redd for å være ute alene på kveldstid? Hvor idiotisk er det ikke at jeg føler jeg må ta forhåndsregler når jeg skal gå fra jobb seint på kvelden? Jeg må være på vakt, klar for hva enn som kan vente på veien hjem. 

Jeg vil ikke bruke deler av livet mitt på å være redd. Med frykt følger også sterke begrensninger. Nå på vinteren som det blir mørkt klokka 15:30, kan jeg med andre ord ikke leve et normalt liv. 

Dette skjedde for en liten tid tilbake, og jeg ville gjerne ha et eget innlegg for akkurat denne tingen som verdens beste Line gjorde for meg. Jeg er fremdeles helt satt ut og blir rørt til tårer når jeg tenker på det.

Kjære Line, som er en av mine beste venninner. Hun er der for meg gjennom tykt og tynt og er det noen jeg virkelig stoler på, så er det henne. Jeg kan snakke med henne om absolutt alt og det fikk sin prøve på søndag. Det ble tårer, skriking og mye vonde følelser, men fantastiske Line hjalp meg gjennom det. Søndag kveld var jeg helt tom og når mandagsmorgenen meldte sin ankomst hadde jeg mest lyst til å avlyse hele uka. Jeg visste det ble hardt og jeg visste det ble stress. 

Jeg stod opp, fikset meg og var klar for arbeidsdagen da jeg så jeg hadde fått en melding på mobilen. Line hadde fått noen til å levere en pakke i posten til meg. Den inneholdt ferske rundstykker, jordbærsyltetøy og en utrolig deilig smoothie. Jeg var helt i sjokk og visste ikke verken hva jeg skulle tenke, si eller føle. Jeg hadde så mange følelser på en gang og reagerte med å begynne å gråte. Jess.. jeg som trodde tårekanalene ikke fungerte etter alt som kom kvelden før. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvor fantastisk er ikke dette? At det bare finnes et sånt konsept er jo helt magisk i seg selv, men det at Line faktisk gjorde dette for meg… jeg har ikke ord. Fremdeles fler dager etterpå er jeg like sjokkert, målløs og tårevåt. Hvordan er det mulig at jeg er så heldig, hæ? 

I meldingen på pakken stod det “Glad i deg. Klem Line.” og jeg er bare så uendelig takknemlig. Hun visste at jeg har en tøff periode og det er vel ingen jeg sender så mye meldinger med som Line. Så i håp om å muntre meg opp og gjøre dagen litt lysere bestilte hun en aldri så liten hjemlevering til meg. Og det gjorde mer enn å lyse opp dagen min! Herlighet, dette kommer jeg til å leve på i månedsvis! Det var bare så utrolig fint gjort og jeg kan fremdeles ikke tro at hun gjorde dette for meg. 

Det er en så liten ting, men den blir så uendelig mye større for den som mottar den. Og for meg var dette virkelig helt fantastisk. Jeg har ikke ord for hvor glad og takknemlig jeg er! 

Hvordan er det 11.desember allerede? Hvor har dagene gått? Jeg kan ikke tro at vi om bare et par dager allerede er halvveis i årets beste måned! Jeg skjønner det ikke. Hva har jeg brukt tiden min på? Jobb. Masse jobb! Så i tiden fremover skal jeg ta meg tid til å puste. Jeg er fremdeles ikke ferdig med jobb-rushet, og jeg er fremdeles ikke ferdig med julegavene, men det er ikke 14.desember enda!

I morgen reiser jeg inn til Oslo, da jeg skal til frisøren! Det blir så utrolig digg, jeg får ikke uttrykket nok hvor sinnssykt gira jeg er over at jeg skal til frisøren i morgen! Det blir helt amazing! Planen er å trene på morgenen, reise en liten tur til byen, for så å ta buss og være i Oslo i god tid. Kanskje sette meg på en kafè og kose meg før jeg trasker bort til frisørsalongen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forhåpentligvis finner jeg frem enda lettere denne gangen! Jeg hadde 1,5 time til rådighet, og kom nesten for seint til timen min! Det skal sies at jeg ikke brukte all den tiden der på å finne salongen, men jeg gikk fra kafèen vel viten om at jeg hadde goood tid. Etter mine vanntette beregninger (Les: Eier verken retningssans eller tidsperspektiv) skulle jeg være der 15 minutter før. Jeg kom pesende inn døra 3 minutter før. Så ja, jeg var før tiden, men det var bare flaks da telefonen min med GPS døde like oppe i veien og jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle.

Mulig det var magefølelsen min, mulig underbevisstheten min ledet meg dit, mest sannsynlig var det kun skikkelig flaks! Uansett – jeg fant frem og alt endte bra. Så nå kan det blir spennende å se hvordan det går i morgen.

Nå er jeg nødt til å legge meg så jeg klarer å komme meg opp 07:30 i morgen. Natta.

I dag hadde jeg endelig etterlengtet kvalitetstid med min kjære mormor. Det er så deilig! Fler timer der vi kan skravle, le masse, spise god mat og bare kose oss. Vi var litt rundt om kring i byen og fikset et par ting, før vi spiste en deilig lunsj! Jeg skulle jo på jobb kl 16, men vi møttes såpass tidlig at vi hadde god tid. Det er så lenge siden vi har hatt en mormor-dag, noe vi tidligere hadde en dag i uka, eller en dag annenhver uke. Håper vi kan få det til mer fast igjen, for er det noe jeg savner utrolig mye, så er det god kvalitetstid med den fine familien min! 

Det er så utrolig viktig å sette av tid sammen med sine nærmeste. Legg vekk mobil, ikke bry deg om alt støy rundt og alt som skulle vært gjort. Bare nyt øyeblikket. Ta inn en hver følelse, en hver tanke og hvert eneste sekund. Du vet faktisk ikke hvor lang tid du har her på jorda, det samme gjelder også de som står deg nærmest. En dag er disse gode, koselige og fantastiske øyeblikkene borte og alt vil kun være et minne.

Hva ønsker du selv å huske?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De gode samtalene, følelsene, lydene, fargene og luktene?

Eller hvor mange likes du fikk på bildet du postet på Instagram, mens personen foran deg forsøkte å skape minner med deg du ikke en gang gadd å ta del i? 

Livet er så alt for skjørt og jeg akter å nyte hvert eneste sekund jeg har med de jeg er glad i. For jeg vet aldri hvor lenge jeg er så heldig å ha dem i livet mitt. 

Ta vare på de du er glad i, og ta vare på øyeblikkene. Skap minner du vet gir både deg og dem glede. For èn dag vil du se tilbake på hvert eneste ett, med kjærlighet, glede og savn. Jeg kan love deg at om det er en ting du ikke ønsker å ha i de minnene, så er det deg stirrende ned i en mobilskjerm, mens de rundt deg ikke får kontakt.

Dette har vært en helt sinnssyk dag! Senteret her i Hønefoss har hatt søndagsåpent, og jeg hadde min første jobbsøndag siden jeg begynte på min nye arbeidsplass i sommer. Og fy fader så mye vi har hatt å gjøre i dag! Det har vært stressende, vanskelig og frustrerende, men det har også vært veldig gøy! På slutten av dagen var det fiksing av takplakater, noe jeg skal innrømme at er en av de tingene jeg liker minst. Det står ikke øverst på hat-lista, men nok så høyt opp. Vinglete stige, høyt oppe, lite balanse og stor sannsynlighet for å ramle ned og brekke både nakken og knuse en hel haug med glass-ting. Tror jeg har funnet mitt rette element på den arbeidsplassen der altså! 

Etter en vellykket arbeidsdag fant jeg ut at jeg skulle legge vannflaska mi oppi veska uten å trykke ned tuten. Jess… så når jeg kom hjem skvulpa det seriøst i veska mi som var fylt med 5 DL med vann! Jeg snudde den på hodet over vasken og det var som å helle vann ut av en bøtte! Fin avslutning på uka det der.. så nå står veska på benken til tørk. Ikke tåler den vann heller, så dette er supert! Håper bare på at den klarer seg fint. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat nå savner jeg treningssenteret! De siste ukene har jeg ikke fått trent sånn som jeg ønsker da jeg har jobbet veldig mye, jeg har ikke hatt energien til det og jeg har ikke en gang orket tanken på å gå bort til bilen og kjøre dit. Og tanken på å skulle løpe på mølla gir meg lysten til å grine! Men jeg vet også hvor mye trening gir meg. Så jeg kjenner det skal bli deilig å endelig få muligheten til å lade opp batteriene litt og få tilbake treningsmotivasjonen. Det er så kjedelig å kjenne på hvor depressiv jeg blir av å ikke få påfyll av endorfinrush så ofte som jeg gjorde tidligere. 

Akkurat nå er jeg bare så vanvittig sliten! Jeg orker ingenting og har mest lyst til å bare krepere i senga. Og det er greit. I perioder har man mindre energi og man føler seg dritt. Det eneste som da hjelper er å vite at det går over. For det gjør alltid det! 

Til uka blir det to økter, noe jeg skal klare! Det er bare EN vei ut av denne onde sirkelen, og det er gjennom!