God morgen, fine mennesker! Det vil si god natt for min del, da klokka er 23 her akkurat nå og jeg burde lagt meg for en time siden. Yei.

Jeg håper dere har hatt en superfin påske og kost dere masse i påskesola med masse godteri!

Dere vet jeg elsker lister! Lister er seriøst livet! Og selvfølgelig sånne små “fill in the blanks” innlegg, så jeg tenker dette er et perfekt tidspunkt med et sånt innlegg.

Leggo!

 

Sist gang jeg…

 

 

Løy om noe: Jeg er en veldig ærlig person og kan faktisk ikke huske sist jeg løy om noe. I 2012 kanskje?

 

Ble starstrucked: Kan faktisk ikke huske å ha blitt starstrucked.. jeg har et så spennende liv..

 

Jeg var sint: Når du er sammen med en som ikke gidder å stå opp til de 40 første alarmene sine, som ringer fra klokka 05:00 til 09:13, så blir du litt sint hver dag.

 

Sist gang jeg var redd: Hver gang jeg setter meg ned i et flysete. Aldri likt å fly! Så en hver reise er et mareritt for min del..

 

Siste googlesøk: Calm Music

 

Jeg gråt: I går. Lenge siden jeg har hulket så tårene har sprutet, sånn som i går! Fy fader! Jeg var så lei meg og så heartbroken! Jeg ristet og gråt non stop i en halvtime og kunne ikke forstå hvordan jeg skulle klare å takle denne sorgen.

Jeg er på sesong 11 i Grey´s Anatomy og den ene episoden knuste hjertet mitt!

Hvordan skal jeg noen sinne overleve å miste de som står meg nærmest, når jeg blir SÅ påvirka av en serie?!

Bildet jeg likte på Instagram: @nekterjuicebar med bilde av forskjellige fargede juicer.

 

Siste SMS: “Reiser fra Hønefoss nå❤️” til mormor.

 

Siste TV-program jeg så: Supernatural

 

Jeg ble skuffet: Små skuffelser hver dag.

 

Fikk til et mål jeg hadde satt meg: Det nådde jeg i dag! Når vi kom til USA bestemte jeg meg for å trene hver eneste dag mens vi var her. Og guess what – jeg har trent hver eneste dag under hele oppholdet. Så jeg er skikkelig fornøyd med egen innsats!

 

Personen jeg snakket med på telefonen: Mamma ❤️

 

Hadde kjærlighetssorg: På videregående. Vondeste og jævligste jeg noen sinne har opplevd!

 

Sist gang jeg ble sjekket opp: Nei du, det var en så stor sensasjon at jeg skreiv det ned i kalenderen min her.. skal vi se…

 

Håper alle skjønte at det var tull. Jeg hakke peiling! Det viser hvor ofte jeg blir sjekka opp, sant?

 

Ha en super onsdag! Nå skal jeg sove! Hoho! Natta!

Hva er Drømmejobben din?

Jeg har alltid drømt om å bli veterinær, men man trenger skyhøye karakterer.

På en måte har jeg lyst til å jobbe med trening og kosthold da det er noe jeg virkelig interesserer meg for. (Hvem skulle trodd det på ungdomsskolen?)

Etter å ha sett litt for mye på Grey´s Anatomy ønsket jeg å bli kirurg eller sykepleier. Helt til jeg kom på at jeg ikke takler innvoller, eller at folk spyr og føler seg uvel, så der gikk den karrieren i dass.

Jeg har alltid elsket å skrive, hva med forfatter/skribent? Jeg hadde aldri kommet meg gjennom en hel bok som handler om noen andres liv enn mitt eget.

Det virker interessant å ta folk for å kjøre for fort, ha folk i avhør, osv. men jeg takler jo ikke konfrontasjoner eller vold, så det blir nok ingen fin politiuniform på meg heller.

Så mange valg og så få muligheter.

 

Hvilket talent ønsker du deg?

Jeg skulle gjerne hatt en helt syk sangstemme, eller vært en helt amazing danser. Vet du hva? Stryk det første, la meg danse!

 

Det mest avslappende stedet du har reist til?

California☀️🌴❤️

Beste måten å starte dagen på?

Jeg har to versjoner av meg selv.

Versjon #1:

05:00 Stå opp.
06:00 Gå ut fra treningssenteret etter en hard treningsøkt
06:20 Dusje, spise en god frokost.
07:30 Være ferdig sminket og sippe på Kaffe Latte min i ro.
08:00 Starte dagen

Versjon #2:

07:00 Stå opp, sette håret opp i en dott og lage frokost.
07:30 Sette meg foran TV´en, på med Netflix og binge-watche en serie de neste 10 timene.

 

Hvilken filmsjanger er din favoritt?

Thriller. Det er så spennende at jeg nesten tisser litt på meg bare av å tenke på det.

 

Hoppe i fallskjerm eller hoppe i strikk?

Fallskjerm! Jeg er usikker på om jeg noen sinne kommer til å gjøre det, men jeg stoler heller på en fallskjerm enn en tynn strikk. Har du røket en hårstrikk når du skal sette opp håret i hestehale? Jepp.. det er det jeg er redd for med den strikken.

Noe andre mennesker digger, men du bare ikke forstår?

Det er så vanvittig mye, men det går jo sikkert andre veien også. Sminke for eksempel..

 

Hvilken filmtittel beskriver deg?

Unleashed.. haha

 

Hva holder deg våken om nettene?

Jeg kan ligge i timesvis og tenke på døden mens jeg gråter til jeg rister. Døden skremmer meg mer og mer for hvert år som går. Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med den genuine frykten jeg har, når det kommer til det faktum at jeg skal miste alle jeg elsker! En dag er alle sammen borte, og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal klare å leve videre uten dem! De er hele verden for meg!

 

Noe du gjør, men burde slutte med?

Prokrastinering! Jeg er ekstremt flink til å kaste bort tiden på absolutt ingenting, noe jeg jobber veldig for å slutte med. Positive med det er at jeg kjeder meg ALDRI! 

 

Det er så uvirkelig, men det føles også helt fantastisk!

Min aller første blogg, som jeg laget da jeg var 14 år, er nå borte.

 

Jeg husker den dagen som det var i går,

da jeg klikket “Publiser” på mitt aller første blogginnlegg.

 

 

10 år med minner, tanker og følelser. Fra en alder av 14.. den mest sårbare tiden i livet ditt.

Der du ikke tenker over at avgjørelsene du tar nå, kan ha så uendelig stor innvirkning på resten av livet ditt, eller ikke ha en dritt å si.

 

Du tror at hele verden følger med på deg, samtidig som du er helt blind på hvordan andre ser deg.

Jeg trodde jeg var stor jente, og visste alt. Sannheten er at jeg visste ingenting!

 

Jeg trodde jeg hadde funnet ut av meningen med livet, når jeg ikke en gang hadde lært meg å leve.

I en alder av 15 opplevde jeg min største og verste kjærlighetssorg, og jeg trodde virkelig at livet mitt var over!

Gud, så lite jeg visste om livet, og meg selv.

 

Jeg har vært usikker, redd, lei meg, sint og deprimert.

Samtidig som jeg har vært glad, lykkelig, forelska, og skikkelig fjortis!

 

 

Jeg har vært irriterende og innpåsliten.

Men jeg har også vært morsom og omsorgsfull.

Jeg har alltid vært en god lytter, en god venn og en god datter.

 

Jeg er et godt menneske som bare vil alle andre godt. På veien gjennom livet har jeg sett at ikke alle deler den egenskapen.

 

På veien gjennom livet har jeg sett at enkelte til og med ville meg vondt. Jeg som bare vil at alle skal ha det bra.

Meg av alle mennesker.

 

Disse oppturene og nedturene har jeg skrevet om, tatt bilder av og postet på min helt egen plattform.

Mitt eget fristed der jeg var i rampelyset. Stjerne i min egen film, kalt livet.

 

Jeg har lært så mye om meg selv på denne reisen, og den beste er – det har bare såvidt begynt!

 

 

08.09.2008 klokken 09:03 trykket jeg publiser på mitt aller første innlegg. Lite visste jeg da hvor mye den bloggen skulle bety for meg. Lite visste jeg hva som ventet meg og hvilken innvirkning det ville ha på meg og mitt liv senere. Bloggen min var det som holdt meg i gang når alt jeg ville var å gi opp. Bloggen var den jeg snudde meg til når ting var tungt. Bloggen min var den jeg delte alt det gode og de lykkelige stundene.

 

Det var stedet jeg publiserte bildene og tekstene som ble til minner.

 

• Min første forelskelse
• Venninne-kveldene på baderomsgulvet med brus, godteri og hver vår pc.
• Ridetimen som kunne hatt fatale konsekvenser.
• Da jeg måtte flytte for meg selv som 15 åring og hvor skummelt det hele var.
• Sommeren som var fylt med adrenalinrush på Tusenfryd og sene kvelder.
• Min første dag i min aller første jobb.
• Guttene jeg falt for, de som såret meg og de som virkelig var glad i meg.
• De som har forlatt meg, og de jeg selv valgte å forlate.
• Sverigeturer, tur til Tyrkia og Kypros, hotellturer, bowling og bading.
• Tid med familie, tiden jeg verdsetter mest.

 

Alt dette har bloggen min vært med på. Bloggen var den jeg delte alt med – både på godt og vondt.

 

 

1.oktober 2017 opprettet jeg denne bloggen.

Jeg ønsket en bloggadresse jeg kunne relatere meg til,

en som passet meg bedre, som var lett å huske.

Hva er vel da bedre enn mitt eget navn?

 

Jeg ønsket et nytt sted som ikke var tynget av tidligere hendelser. En nytt sted der jeg nok en gang kunne starte på nytt. Jeg er fortsatt meg, bare annerledes, og det er deilig! Det er deilig å kunne føle på hvor mye jeg har vokst siden den gang.

Og når jeg ser tilbake på så mange år med minner, blir jeg kun fylt med èn ting! Takknemlighet!

 

Ting har vært tungt og vanskelig, men fy fader for et bra liv jeg har hatt!

Og jeg blir bare så lykkelig av å se tilbake.

 

Nå føles det som en bok lukkes, og en helt ny åpnes.

Og jeg gleder meg så mye til å se hva som venter meg! ❤️

🍹 Jeg drikker aldri brus. Før var jeg vel det man kan kalle avhengig, da ingen annen væske fristet. Jeg drakk aldri mye, men jeg drakk kun brus. Helt til jeg for litt over 2 år siden, fikk for meg at jeg skulle prøve å slutte å drikke brus i ukedagene. Det endte med at jeg nå ikke liker det. Den følelsen av at kullsyren prikker i munnen og etser i svelget.. hugh.. Nei takk. Eneste du kan se meg drikke er julebrus, også kanskje en Fanta på sommeren. Men har jeg juice, saft og vann tilgjengelig, velger jeg heller det!

 

😵 Jeg er ekstremt ubesluttsom! Jeg klarer ikke å ta en avgjørelse! Bare det å finne ut om jeg skal kjøpe den, eller den genseren, kan ta meg fler dager, til og med uker. Så som du forstår – jeg er ikke en spontan person! Hvor helsikes vanskelig kan det være da?

 

🎬 Jeg hater eldre filmer! Aner ikke hvorfor, jeg bare klarer ikke å se på det.

 

🏀 De fleste har en eller annen type ballspill de liker! Fotball, basket, håndball, volleyball. Ikke jeg! Jeg er så redd for ballen, at det er ikke litt gøy en gang! Jeg er den personen du ikke vil ha løpende rundt på banen mens det er en ball innenfor en 20-meters radius. Jeg legger meg heller ned i en fosterstilling i håp om at ballen ikke skal angripe, istedenfor å faktisk late som jeg er åpen for sentring! Vi er faktisk på det punktet at jeg er litt redd for å spille Biljard! Så bare… ikke ta med meg på ballspill! Med mindre det er slåball, kanonball og elefantball! Da er jeg i mitt rette ess! Ikke det samme? Neivel..

 

☕️ Koffein har ingen innvirkning på meg. De fleste våkner/kvikner til av å drikke kaffe, jeg derimot merker ikke noe annet enn at det er godt å drikke noe varmt.

// Lokal Tid: 10:00

Du vet de samtalene du har med ved venninner en koselig kveld med Netflix på TVen? Eller den du har med et familiemedlem under middagen.. Der gjerne den andre personen kommer med forslagene:

“Vi burde reise på tur sammen en gang! Det hadde vært så koselig!”

“Jeg syns vi burde dra til syden sammen!”

“Det hadde vært så kult om vi kunne reist til USA sammen!”

Dere er enige om at dette er en super idè, dere snakker om det en stund. Hvor dere skal reise, stedene dere vil se og hva dere vil gjøre, og du begynner faktisk å se frem til denne uken dere snakker om.

Men så slipper du bomben der du stiller spørsmålet de ikke hadde forventet, ikke sant?

NÅR?

“Ååh… eehmm… det vet jeg ikke helt..”

“Når hadde du tre uker ferie da?”

“Om sju måneder, men jeg skal bort hele tiden… Så jeg har ikke mer enn to dager ledig..”

“Okei.. men når er neste gang du kan da? Vi kunne jo planlagt denne turen for 2019. MÅ jo ikke være i år.. da har vi mer tid på å planlegge.”

*Sjekker kalenderen på mobilen*

“Ja… ja det går jo… Jeg kan 23. – 26. september 2036..”

Hva er greia? Mulig det er noe spesielt med meg altså, men når jeg snakker med ei venninne en helt normal kveld og hun kommer med et forslag om at vi skal reise på tur sammen, så går jeg ut i fra at dette er noe hun selv ønsker. Om jeg da også ønsker å reise på en sånn tur med henne, så spør jeg om når, slik at vi får planlagt og ikke minst at det faktisk blir en tur. Jeg gidder faktisk ikke sitte der i to timer og snakke om denne reisen vi så gjerne vil på sammen, for så å ikke snakke om det igjen. Jeg ønsker ikke å nesten allerede der begynne å glede meg til en sånn tur også skjer det aldri.

Vi lever kun èn gang for alt vi vet, og jeg ønsker å utnytte tiden til det fulle!

Jeg ønsker ikke å bruke evigheter på å snakke om de tingene jeg vil gjøre, jeg ønsker å oppleve det!

Så når jeg nå har slike samtaler med venninner, har jeg sluttet å tro på at det blir noe av. Jeg er så lei av å snakke om ting i evigheter, for så å bli skuffet over at de aldri tar grep. Heldigvis har jeg en kjæreste som er som meg – om vi snakker om at vi skal noe, så skjer det, og det er et forfriskende pust i hverdagen, for jeg har blitt rimelig lei av at folk aldri klarer å stå for det de sier. Du opplever jo ingenting av å snakke om det!

Så når jeg satt hos Malin en kveld for to måneder siden, spurte hun meg

“Når skal dere til USA neste gang?”

“Mars / April.”

“Åååå… kan jeg være med?”

“Vi skal være borte i 6 uker da, Malin..”

*Sjekker kalenderen sin* “Jeg har en ferieuke i april! Jeg kan komme etter!”

Helt ærlig.. jeg trodde ikke på det i det hele tatt. Ja.. sikkert. Dette er en av de gangene jeg begynner å glede meg til noe skal skje, vi “planlegger” ting, men så blir det aldri snakket om igjen. Kanskje èn gang til, men det blir aldri bestilt billetter, og hendelsen skjer aldri.

Jeg vet at jeg nå høres veldig pessimistisk ut, men igjen – jeg har bare sluttet å tro på det når folk nevner slike ting.

Mulig Malin merket det, for det tok ikke lang tid før hun sa “Jeg mener det jeg altså! Jeg kommer etter!”

Seriøst? Er det endelig noen som faktisk har samme mening som meg? Nei, det kan vel ikke være mulig?

Men så kom den positive overraskelsen – kort tid etterpå hadde hun ordnet ESTA og bestilt flybillett til Los Angeles. Jeg forstod ikke helt at dette var i ferd med å skje, og gikk vel ikke egentlig opp for meg før hun sendte bilde av at hun satt på flyet. Så i går hentet vi henne på flyplassen og det er fortsatt litt rart at hun nå er her.

Endelig er det ei jeg kan planlegge turer med uten å bekymre meg over at det aldri skal skje!

Jeg er i USA! Igjen.. Føles som jeg dro hjem for en uke siden.. Åååh jeg blir så glad av å være på et mer sommerlig sted, det er så deilig! Spesielt nå som det er vinter og kaldt hjemme i Norge.

Vi landet i Orlando i Florida 19.mars og de første dagene regnet det masse i tillegg til at det tordnet, så det var ikke en fullt så koselig start på oppholdet. Men det er noe litt verre enn litt dårlig vær som vipper meg av pinnen.

For å komme hit måtte vi mellomlande i New York, noe som herved har blitt mitt verste mareritt!

De mennene på flyplassen i New York har en tendens til å gi meg helt angst. Jeg får lyst til å løpe, skrike, spy og legge meg ned i fosterstilling og gråte. Det er bare så utrolig ukomfortabelt å gå gjennom sikkerhetskontrollene der. De tror jeg er en terrorist med bombe i hetta på genseren hver eneste gang! Uten unntak!

Problemet er at når spørsmålet “What’s your purpose in my country?” dukker opp… da blir jeg veldig dårlig i engelsk. Jeg sliter alltid med å svare på spørsmålene jeg får og jo fler spørsmål som dukker opp, jo mer høres jeg ut som en spanjol som er i ferd med å drite i buksa.

Jeg tuller ikke en gang når jeg sier at jeg var kliss våt i bakhodet og svetten rant nedover ryggen min når jeg endelig fikk gå vekk fra den helvetes luka med en mann inni. Det er overvåkningskameraer, vakter, folk med våpen, dopinghunder, sure menn… hva er det å IKKE bli stressa over egentlig?

Du blir sett på som en forbryter uansett hvor mye du prøver å gå normalt. Det som er dumt med å late som du ikke har gjemt en pistol i skoen er at du kroppen din glemmer litt hvordan man går vanlig. Du smiler kanskje litt FOR vennlig til en vakt og før du vet ordet av det er du lagt i bakken for så å bli dratt inn på et avhørs-rom. Jeg spør igjen – hva er det å ikke bli stressa for egentlig?

Så der går jeg da og er i ferd med å begynne å grine for hvert steg jeg tar, også kommer vi til neste sikkerhetskontroll. Jess.. det var det! Jeg var i ferd med å completely lose it når det viste seg at jeg hadde tatt av meg en sko og vi ikke skulle ta av oss skoene likevel. Så der stod jeg.. med en sko i hånda og den andre på foten og prøver febrilsk å få på meg skoen jeg tok av. Jeg er i ferd med å hyperventilere, tårene presser på enda mer og der kommer følelsen igjen. JEG VIL HJEM!

Jeg bare blir så ukomfortabel på flyplasser. Jeg klarer ikke å opptre naturlig på noen som helst måte. Alle har forskjellige regler og du vet aldri hva du egentlig skal vise hvor. Noen blir sure om du ikke viser boardingpass og pass, andre blir irritert om du gir dem begge deler. Plutselig kommer du til et sted du skal pipe inn boardingpasset selv, i neste øyeblikk er det en som skal se på passet ditt og stemple det! Jeg blir helt smårar av flyplasser og jeg kommer vel egentlig aldri til å bli helt klok på det. Forhåpentligvis klarer jeg en dag å være så knusende rolig som alle andre.

Jeg tenkte å fortelle kort om meg selv. Hei, mitt navn er Kathrine Fredriksen, jeg er 23 år og bor i Hønefoss. Jeg er utdannet frisør med svennebrev, men nå jobber jeg innenfor markedsføring da jeg ønsket å prøve noe helt nytt og dette har virkelig forandret mitt perspektiv på så mye det siste halvåret.

Mine hjertesaker er dyrevelferd og selvbilde/selvtillit/selvaksept.. – kjært barn har mange navn.

Jeg er en av de som ikke aner hva jeg egentlig ønsker med livet mitt, men tar heller ting som det kommer, og holder alle dører åpne. Tidligere var drømmeyrket mitt veterinær, men da det kreves at du har større hjernekapasitet enn jeg klarer å oppdrive, så måtte jeg vinke farvel til den drømmen og hoppet inn i en ukjent verden som frisørlærling. Dette var noen veldig tøffe år, men jeg lærte så mye om meg selv og andre. Nå er jeg så glad for at jeg fullførte selv om skjebnen ledet meg en annen vei.

Jeg ønsker å være lykkelig, og at både jeg og mine nærmeste har et langt liv med god helse foran oss.

Jeg er ganske optimistisk når det kommer til min egen ståpåvilje og har prøvd så alt for lenge å finne frem til den lille treningsnarkomanen jeg tror bor inne i meg et sted. Så langt har jeg fortsatt ikke funnet henne.

Jeg tar ikke meg selv så høytidelig. For alt vi vet, lever vi kun èn gang og jeg akter å utnytte tiden til det fulle, utfordre meg selv og alltid pushe grensa litt lenger etterhvert som tiden går. 

Jeg liker ikke svart kaffe, men med melk og sukker er det helt supert og noe jeg gjerne drikker hver dag. 

Definer og sjiraffer fascinerer meg, de er såå fine! Jeg liker de!

Jeg lider av å være passiv-agressiv. Liker jeg deg ikke, får du aldri vite det. 

Jeg elsker å synge og danse, men har verken sangstemme eller rytme i kroppen.  Igjen – Vi lever kun en gang!

Det var sånn kort og greit om meg. Nå skal vi straks innta middag før det er kvelden. Snakkes snart ♥

Giddasløsheten  lenge leve.. er det ikke det man sier? Nå har jeg utsatt å skifte til vinterdekk i et par uker lenger enn jeg egentlig pleier da jeg fortsatt tviholder på sommeren og høsten osv. Jeg vil ikke innse at vi nå allerede har kommet til november og jeg burde skiftet dekk på bilen for lengst! Jeg liker å kalle det for optimist ved å tenke at sommeren er ikke over og jeg trenger ikke vinterdekk på høsten, men det er bare for å ha en god unnskyldning for å være litt giddasløs til tider.

Skjønner ikke hvorfor jeg prøver å lure meg selv. I Norge har vi ikke sommer mer enn ei uke til sammen og det virker som våren og høsten har blandet seg sammen og laget sin egen årstid der vi nordmenn tror det er sommer. Med regn, kalde sommerkvelder og dritt. Hurra.. Nå høres jeg skikkelig positiv ut. Jeg er egentlig det… til vanlig. Det er bare det at jeg må si jeg er litt lei av å høre om at vi har fire årstider her i Norge.. Nei.. Vi har vinter og vår.. Det er hvertfall sånn det føles. 

Nå skal jeg tukte broren min til å skifte dekkene på mandag, så kan jeg kjøre rundt uten å være redd for å skli av veien. Hurra! Tulla.. jeg er faktisk ikke sånn som de idiotene som satser og tenker at “Pff! Jeg kjører forsiktig, så går det fint” før de måker gårdsplassen og skraper is av bilen, for så å begi seg ut på sin lange ferd med sommerdekk. Min eneste tanke er – Er du tjukk i hue?! Og nei, det er ikke ment som et spørsmål, men en påstand! For fy fader så dum du må være for å faktisk være en av disse her! Har ikke mer å si om den saken. 

Nå når vi har kommet til november, så lar jeg bilen stå frem til jeg har fått  på vinterdekk isteden for å begi meg ut på asfalten som har fått litt regn på seg. Så forsiktig og påpasselig er faktisk jeg! For jeg tar hensyn til både meg selv og andre.