Gleder meg så mye til denne helgen begynner! Vi bort i nærheten av Dana Point, som er en helt nydelig plass med så mange gode spisesteder og en koselig liten park, der du ser rett ned mot havet med alle båtene. Sol og sommer gjør virkelig noe helt eget med meg, og det er såå deilig å få sommer en liten stund til. Tilbake til helgens planer – vi reiser til San Diego i kveld! Guud som jeg gleder meg! En helg på hotell i San Diego, sushi middag og slikking av sol ved bassenget på taket. Jeg skal helt klart kose meg maks i helgen!
Jeg har vært i San Diego et par ganger tidligere, men det har bare vært over noen timer der vi har spist på denne sushi-resturanten. Det er 1,5 år siden jeg var der sist og du kan lese om den turenHER. Og nå skal vi være der i en helg, noe som blir veldig koselig.
Så nå skal jeg pakke de siste tingene, lage middag, også reiser vi!
Jeg kan ikke få sagt det nok! Jeg elsker at de lager nye versjoner av Disney klassikerne jeg har elsket fra jeg var liten! Forrige gang vi var i USA gikk Dumbo på kino, nå kom filmen jeg ikke kunne vente med å se! The Lion King! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett denne gjennom livet, men CD-en ble ganske sliten etterhvert, og nå har jeg en ny CD jeg kan slite ut. Bortsett fra at alle filmer er på nett nå, men you get my point!
Jeg hadde så høye forventninger til denne filmen, og den skuffet absolutt ikke! Jeg anbefaler deg virkelig å se den, om du fremdeles ikke har gjort det! Jeg kan gjerne se den igjen og igjen! ❤️
Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å beskrive dette på en ordentlig måte uten å få tårer i øynene. Jeg fortalte dette til R like etter det skjedde, mens jeg skalv på hendene og stemmen min ble kvalt i gråten jeg prøvde så hardt å svelge, og jeg brukte lang tid på å få denne panikken ut av kroppen. Det var helt jævlig!
Dette skjedde på flyet på vei hit. Vi reiste på Business-class, noe som var helt amazing! Da jeg ikke klarte å holde øynene åpne lenger, la jeg setet helt ned, brett dyna godt over meg og sovnet som en stein. Jeg våknet da flyvertinnene kom med snacks, men bortsett fra det sov jeg hele tiden – noe som aldri har skjedd! Jeg pleier alltid å små-våkne under hele flyturen.
Plutselig våkner jeg og føler på hele kroppen min at noe er galt. Jeg ser nøyaktig det samme som før jeg sovnet, alt virker normalt, samtidig som alt virker feil! Jeg setter meg opp i setet, og kjenner noe drar meg bakover. Og det er nå jeg brått innser at flyet er vendt rett oppover og vi flyr i full fart OPP! LODDRETT! Folk rundt meg var i ferd med å få panikk, men de var minst like sjokkert som meg, som heller ikke klarte å få ut en eneste lyd. Jeg la meg kjapt ned igjen, da jeg i liggende stilling ikke kjente at flyet var vendt feil vei. Jeg prøver å ikke skrike, da jeg vet det vil utløse panikk-hyl fra alle andre også. Jeg forsøker å strekke meg bort til R som ligger like ved siden av meg, han forstår heller ikke hva som skjer og er like forvirret. Jeg ser opp i taket og rekker å tenke at “jeg klarer ikke å forstå at dette faktisk skjer” før jeg bråvåkner, ble blikket festet opp i taket. Og jeg føler at noe er galt. Jeg ser nøyaktig det samme som før jeg sovnet, alt virker normalt, men for meg virker det så feil! Jeg tør ikke sette meg opp.
En flyvertinne stod like ved setet mitt og rakte meg en varm klut for at jeg skulle vaske ansiktet og hendene mine.
HVA SKJEDDE NÅ?!
Hvorfor er ingen andre redde? Hvorfor er alle så rolige? Skjedde dette, eller var det bare en helt grusom drøm? Jeg setter meg rolig opp i setet, med en stor klump i magen og gråten i halsen.
Det første jeg gjorde var å fortelle det til R, og det viste seg at jeg bare hadde hatt mareritt. Men det føltes så ekte.
Jeg kan ikke si jeg vet hvordan det føles å oppleve en flystyrt, men dette er så nærme jeg noen sinne ønsker å komme.
Jeg har gledet meg så lenge til denne dagen! Jeg skulle endelig bli kvitt den blasse fargen og få vekk gul-skjæret i håret.
Jeg har jo ikke fortalt om den fantastiske Oslo-turen jeg og Stine hadde tidligere denne måneden! Fy søren som vi koste oss! Dette var en dag vi hadde planlagt lenge og sett frem til i fler måneder, og det var så deilig når kalenderen endelig viste “ESCAPE MED STINE”
Ingen av oss har prøvd Escape Room før, men alle vi har hørt så mye bra om det og gledet oss skikkelig til å teste det ut! Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde ikke særlig høye forventninger. Hvor gøy kan det egentlig være å finne koder som skal låse opp en boks på veggen? Og hvor vanskelig kan det egentlig være å finne en nøkkel? Skal sies at jeg suger på alt som har med koder å gjøre, og alle sånne kode-spill på det store internettet – har jeg ALDRI fått til! Jeg har vel egentlig bare gitt opp før jeg har begynt. Men vi ville prøve noe helt nytt sammen, så jeg tenkte why not?
Men fy fader så overrasket jeg ble! Dette var såå gøy og ikke minst skummelt! Vi valgte mentalsykehus på Escape Games, og idet jeg gikk inn i rommet gikk det brått opp for meg at vi hadde valgt helt feil rom, med helt feil historie! Jeg tør ikke se skrekkfilmer en gang, og spøkelseshus gir meg så ekstreme grøsninger, at selv rumpehårene reiser seg og jeg får lyst til å spurte ut derfra og hylgrine. Hvordan kunne vi noen sinne tro at dette var en god idè?
“Tip toe, through the window” og kvinneskrik var alt jeg kunne høre. Dèt og min egen puls som gikk fra 60 til 170 på veldig kort tid! JEG VIL HJEM!
Vi klarte å løse fler av kodene og jeg ble faktisk imponert av oss begge to. Vi krabbet gjennom en luke og inn i neste rom. Her sleit vi som f med oppgavene og brukte litt for lang tid til at dette noen sinne ville gå bra. Pysete som vi er, så hadde ingen lyst til å gå inn i neste mørke rom – hvertfall ikke alene! Vi fikk opp enda fler låser og løste gåtene. “Kom igjen! Fortfortfort!” Plutselig hører vi skritt ute i gangen og vi skjønner at vi er fucked. Likevel fortsetter jeg å snurre rundt på den idiotiske låsen jeg har i hånda! Nope! I´m not going down!
“Tiden er ute. LØP!” Og du kan tro vi løp! Jeg dytter Stine foran meg og roper “LØP!”, mens jeg snubler over et rør på gulvet. Stine stuper ned i luka vi kom fra og kræsjer i veggen, før hun klarer å åle seg ut med fire hjerneceller mindre. Jeg er i full flight-mode, da jeg er bakerst! Jeg hater å være bakerst, for den personen er nå ute etter meg! Jeg kaster meg ned i luka og krabber gjennom. Når jeg er i sikkerhet, smeller Stine igjen luken sånn at den tingen ikke skal komme etter oss. Pheeww. We survived! Eller.. ikke egentlig. For hadde dette vært på ordentlig, så hadde vi dødd.
Let´s be honest – hadde dette vært på ordentlig så hadde jeg hatt så panikk, at de få minuttene jeg ikke lå bevisstløs på gulvet, så hadde jeg sittet i fosterstilling i en krok.
Vi hadde det virkelig så gøy der inne, og best av alt – dagen var ikke over enda! Vi koste oss med is i sola, skravlet og kikket i et par klesbutikker, før det var på tide å komme seg til Aker Brygge og spise middag. Stine hadde snakket så mye om dette stedet, og jeg hadde skyhøye forventninger. Og kort oppsummert – det skuffet ikke! Søtpotetfries med aioli – ut av en annen verden! Og brownies med vaniljeis.. jeg har virkelig ikke ord for hvor god den var! Den var helt amazing!
Senere på kvelden var det på tide å ta bussen hjem. Men de har jo flyttet på bussholdeplassen siden sist jeg tok buss fra Vika. Jeg har aldri knotet så mye med å finne ut hvor jeg skal gå på bussen, og det var såvidt vi rakk den! GPS´en var på, men selv den visste ikke helt hvor bussen gikk! Men vi kom oss hjem, og dagen kunne virkelig ikke blitt bedre!
