i er endelig fremme i leiligheten i California. Reisedagene er alltid de jeg liker minst. For det første tar det uendelig lang tid, og for det andre så er jeg redd for å fly!
Da gir det mening å fly såpass mye på kort tid, sant? Ikke akkurat!
Men denne flyturen ble noe utenom det vanlige! Vi fløy på Business-Class, noe som gjorde opplevelsen så mye bedre! Jeg storkoste meg i de 11 timene vi var oppe i lufta, istedenfor å glede meg som en liten unge til vi endelig var nede på bakken!
Den store TV-skjermen foran meg var avslått hele veien, da jeg ikke fikk tid til å se en eneste film innimellom all kort-spillingen, maten og sovingen. Vi tok med oss kort for å få tiden til å gå, men endte med å bli totalt hekta begge to! Jeg tror jeg spilte mer kort på denne flyturen, enn jeg har gjort i løpet av hele livet! Hoho!
Vi spiste god mat og fikk sovet store deler av flyturen – noe som var helt amazing!
Når vi endelig landet, tok det ikke lang tid før vi hadde bagasjen og kunne hente leiebilen. Og hva var det første vi gjorde? Vi dro på IKEA, spiste svenske kjøttboller og shoppet duftlys! Det kalles prioriteringer!
Mamma har kjøpt en ny leilighet, og den er såå fin! Jeg har lyst til å flytte inn her selv, eller finne en som er helt maken. Veggene er malt ferdig, så nå gjenstår det å få inn møbler, og alt annet som hører med i en leilighet. Det blir sååå fint her! Om jeg får lov, så kan jeg vise bilder når det hele er ferdig.
Men flytteprosessen går så mye fortere, når fler er med og tar i et tak. Og jeg elsker å hjelpe til! Så i dag har vi fraktet kommoder, nattbord og et stort spisestue-bord, i tillegg til å sette det opp. Jeg var blitt lovet flatpakkede møbler, og masse skruing for min del, noe jeg syns er super gøy. Men det viste seg at alle tingene var ferdig satt sammen, så det ble kun bære jobb på meg. Virkelig? Jeg hadde jo gledet meg i ukesvis!
Spisestue-bordet var det eneste som ikke var satt sammen, og fy fader for en jobb! Vi var tre stk som satte det sammen, og vi burde nesten hatt en person til på et tidspunkt der. Men etter mye hardt arbeid var bordet skrudd sammen og det ble nydelig! Ulempen er at nå har jeg lyst på det samme bordet selv den dagen jeg kjøper meg leilighet, og det var som sagt et helvete å sette sammen. Jeg får få med meg tre personer til å hjelpe meg slik at det blir litt enklere.
Vaskemaskin og tørketrommel er satt inn på badet, og jeg har fått vært handy-woman og satt opp hyller i dusjen! I tillegg til å skru på en skrue for å feste do-setet. Så nå vurderer jeg å bli snekker.
Vi koste oss også med Frappe før det var på tide å komme seg hjem og lage middag. ❤️
Dette føles så rart. Jeg gleder meg over at jeg skal reise, samtidig som noe inne i meg stritter litt i mot. Jeg er så hjemmekjær, og ønsker helst å være hjemme – med mine vante rutiner og PropPuden min. For ja, jeg har fått dilla på ProPud! Et av livets største gleder!
Nå er det fire måneder siden jeg kom hjem fra USA sist, og jeg var vel den gangen usikker på om det kom til å bli en tur til for min del. Men her sitter jeg og pakker kofferten, og flyet mitt går om tre dager! Det er deilig å tenke på at jeg får to måneder ekstra med sommer, samtidig som det er trist å vite at jeg skal være borte så lenge.
Men hei! Jeg skal til California! Det skal bli helt fantastisk!
Det kribler litt ekstra i magen når jeg kikker ned i kofferten min og ser shortser, flowy sommerkjoler og bikinier. Nå når alle andre begynner å ta frem høstgarderoben, er det ekstra deilig å vite at jeg kun tar med meg sommertøy på tur! Sommer står virkelig høyt oppe på listen over livets gleder!❤️
Så jo, jeg gleder meg litt! Jeg har også kommet inn i en god rutine på skriving igjen, og kameraet er med meg overalt. Puslebrikkene begynner å falle på plass og jeg gleder meg til å bruke masse tid på å oppdatere dere her inne mens jeg er på tur. Og ikke minst, poste masse nye videoer på YouTube! Livet er bra!❤️
Da er enda en tung PT-time overstått, og jeg er virkelig så ekstremt fornøyd! Jeg har fått et treningsopplegg som er tilpasset til mine mål og hva jeg ønsker å fokusere på. Og jeg bare føler at dette blir så mye mer riktig for meg. De siste fire månedene har jeg hatt stort fokus på styrketrening, men samtidig følt at jeg ikke har kommet noen vei. Ja, jeg løfter litt tyngre nå, men jeg skulle kommet så mye lenger på all den tiden. Så nå blir det deilig med nytt program og et nytt opplegg når det kommer til kosthold og hverdagen.
I går hadde jeg legetime på morgenen, før mormor hentet meg og det var endelig tid for en etterlengtet mormor-dag igjen. Vi reiste til Tony´s og spiste en god middag, spiste is og skravlet i fler timer. ❤️
Pheeew! Denne dagen har vært så stressende og all over the place, og jeg er klar for å finne senga allerede! Og klokka er bare 16, så det er jo supert.
Så.. hvordan gikk tannlegetimen i dag, Kathrine? Hah! Det gikk jo like bra som alltid det! Tre hull rikere og noen tusenlapper fattigere. Eller.. hullene er jo borte nå da..
Jeg hater den grusomme stillheten etter røntgenbildene er tatt, og tannlegen studerer bildene mine. Var jeg flink? Ser jeg bra ut? Håper du fikk med min gode side.
“Jeg ser du har ett hull i øvre venstre jeksel.” Ok.. Ett.. det var ikke så ille.
Hæ? Pirketingen? Hvorfor kommer du med den spisse pirketingen og speilet ditt hver gang? Let´s just get it over with og hoppe rett til bedøvelse og piping i hjernen min de neste 20 minuttene.
Hallo? Ikke stikk sånn!
“Du har også hatt et par påbegynte hull i fler år i mellom fortennene, som vi har fulgt godt med på. Men nå har den ene eskalert, så vi får ta dem.”
Atte det var hæ? Jeg har vært sååå flink å pusse akkurat der fordi jeg har vært livredd for at denne dagen ville komme. Og nå så sitter vi altså her – jeg med hvilepuls på 114, og du er så knusende rolig?
Jeg får sette deg opp på ny time tirsdag om èn uke. Kremt.. det går dårlig! Jeg er da på andre siden av det store havet – langt vekk fra deg og de skumle apparatene dine.
Så jeg fikk beskjed om å komme tilbake klokken 17:15 i dag isteden. Jeg takket for meg og sendte melding til PT´en som jeg hadde avtale med klokken 18 for å få flyttet det til tidligere på dagen.
En halvtime senere var jeg hjemme, og rakk såvidt å gå på do før jeg hørte telefonen ringte. Tannlegen hadde fått en avbestilling klokka 11, og ville jeg skulle komme tilbake igjen. Nok en gang fikk jeg flyttet PT timen til klokken 14, istedenfor 13, også bar det tilbake til tannlegestolen – vel viten om hva som ventet meg.
Hull i mellom fortennene.. hvordan får han vekk de?
Noen sprøytestikk med bedøvelse senere og jeg slapp å tenke mer på det. Et annet problem som derimot dukket opp var at jeg fikk en dråpe med “bedøvelses-middel” ned på tunga. Og jeg visste at om jeg svelger den dråpen, så kommer jeg til å bli nummen nedover i halsen, og det hadde jeg jo ikke lyst til! Så jeg og min lure hjerne tenkte at “Hah! Hvis jeg bare har denne i munnen frem til han kommer med den spiral-suge-tingen, så kommer den til å suge opp dråpen med bedøvelse, og jeg slipper å føle at jeg har en ballong i halsen! Wow, jeg blir overrasket over min egen smarthet!” Så der satt jeg nå da, og frydet meg over min ekstremt smarte hjerne og ventet på tannlegens neste trekk. Når som helst nå.
Men ingenting skjedde.
Fuck.. nå skal vi jo vente på at bedøvelsen skal kicke inn. Etterhvert som munnen min fyller seg mer og mer opp med spytt, begynner jeg å innse at dette var en veldig dårlig idè. For istedenfor å numme halsen min, så har jeg nå – helt på egenhånd, bedøvd hele kjeften. Så jeg endte opp med å svelge det likevel i frykt for å gjøre det verre. Og der kom suge-tingen, og der bedøvde jeg halsen min i tillegg.
Jada, Kathrine! Dette var jo kjempe smart!
Det føltes litt som jeg hadde en halv tomat som satt fast oppe i ganen, og ned i svelget mitt den neste halvtimen. Men det positive er at det tok fokuset mitt vekk fra hva tannlegen dreiv med.
En time senere var det hele overstått, og jeg kunne gå tilbake til mitt normale liv. Etter PT-timen såklart. Som by the way gikk overraskende bra! Jeg trodde han skulle kverke meg, men treningsøkta var ikke så ille som jeg fryktet. Så jeg er fornøyd med dagen og sååå lettet over at den er ferdig!
Dette lover ikke bra! Hele denne uka føler jeg det kun blir stress, og ingenting gikk som planlagt. Vi er bare på mandag, dere… dette kan jo bare gå èn vei.
I morgen skal jeg til tannlegen, noe som alltid er like nervepirrende! Jeg pusser tenner hver morgen og kveld, med elektrisk tannbørste og hele pakka. Men på et eller annet mirakuløst vis så klarer tannlegen alltid å finne minst ett hull hvert eneste år.. og det er på en god dag altså. Jeg blir nesten lettet når han sier “ETT HULL”. Plis, ikke la det være flere!
Jeg kan telle på èn hånd hvor mange ganger jeg har fått den gledelige beskjeden om “null hull”. Det bare eksisterer ikke i Kathrine sitt liv. Jeg har bare sluttet å håpe på å få høre det. I tillegg har jeg PT time klokken 18 i morgen, noe som ikke akkurat beroliger nervene mine. Jeg har trent uten pause i litt over 2 år nå, og har fått mye bedre kondis enn hva jeg en gang hadde, i tillegg til at jeg har blitt litt sterkere. Men jeg har stått stille så lenge, og føler ikke at jeg klarer å forbedre verken kondisjon eller styrke. Derfor tok jeg kontakt med PT for å få han til å sette opp et program som fungerer for meg, og som kanskje kroppen min vil respondere bedre på.
Jeg pusher meg til det maksimale på hver eneste økt, og bare tanken på å skulle ha en som følger med på hver minste bevegelse, og pushe meg enda mer enn jeg selv allerede gjør – det gjør meg litt uvel. Kan ikke knekke sammen i ryggen på push-upsene lenger da for å si det sånn. Men jeg gleder meg til å komme i gang med et nytt program, og jeg har en god følelse på at jeg kommer til å like dette regimet så mye bedre!
Vi har brukt store deler av dagen på et shoppingsenter like i nærheten, og vi koste oss så mye! Jeg har fått meg et par nye topper og er så fornøyd! Ettersom jeg har gått ned i vekt over de siste to årene, så kan jeg endelig gå i crop-topper og føle meg fin og være komfortabel! Noe som er en ganske stor greie for meg! Så de nye klærne kommer til å brukes masse fremover.
Vi var en tur innom Starbucks, og det er like morsomt hver gang. Hva skal jeg ha, og hva skal jeg hete i dag? Det frester litt å si PER, bare for å se om de skriver det feil også. I dag stavet jeg navnet mitt, og fortsatt ble det skrevet feil. Jaja, why not. Jeg har vært såpass mye i USA de siste par årene at jeg kan være litt amerikanisert, det går fint! Jeg hadde fått en liten obsession over kaffe med karamell den siste tiden. Tidligere har det vært så kvalmt og kunstig, men nå liker jeg det faktisk.
Resten av kvelden går til avslapning og sjokolade. Livet er bra!
I går fikk jeg plutselig et innfall om ei “Hei! Jeg vil bade!” Jeg er ikke den personen du ser plaske rundt i vannet så fort solstrålene begynner å titte gjennom skyene i april. Skal jeg være totalt ærlig så plasker jeg ikke rundt i vannet midt på sommeren heller. Jeg har aldri vært noe særlig begeistret for vann, og bading har aldri vært høyt på min prioriterings-liste. Men i går fikk jeg plutselig lyst til å gå på stranda og bade! Hvem har jeg blitt, liksom?
Så jeg sendte melding til Stine for å høre om hun ville være med, og som den badenymfen hun er, fikk jeg et stort og klart JA i retur! Jeg passer Chili i helgen (hunden til pappa), som har blitt barbert litt overalt stakkars, etter et litt aggressivt våteksem-utbrudd. Så vi fant ut at vi like greit kunne bade i Steinsåsen (uten hund så klart), noe jeg ikke har gjort siden jeg var liten! Her snakker vi “Kathrine kan ikke svømme-liten”. Jeg var vel kanskje 12 år..
For de som ikke skjønte det, så var det tull.. Jeg lærte faktisk å svømme da jeg var 11.
Nå får jeg nesten kramper av meg selv, jeg vet helt ærlig ikke hvor gammel jeg var da jeg lærte å svømme, men jeg var langt etter alle andre. Og det er helt greit!
Stine dukket opp på døra her tidligere i dag, også gikk vi sammen ned til stranda. Nå har ikke jeg bada i fjorden på sånn ca 7 år, men jeg kan ikke huske at det har vært så kaldt! Er det normalt?! Jeg er heller ikke den som tar sats og hopper fra brygga, for å få det hele overstått. Nope. Jeg er den som piner meg selv med det kalde vannet i evigheter. Du vet den typiske trippingen ut i vannet med lydeffekter som “Æææ. Iii..Ooooo. Sååå.Jævlig.Kaldt!” Helt til vannet når tissen, for så å treffe magen, og jeg angrer som f på at jeg våget meg ut i vannet! Jeg vurderer et par sekunder om jeg skal tisse litt i vannet, bare for å gjøre det litt varmere så det ikke er så jævlig å dyppe seg. Men jeg slår det fra meg.
Hvorfor gjør folk dette frivillig? Åh! Vent litt! Jeg gjør jo dette frivillig nå! Kan jeg snu nå? Kan jeg dra hjem?
Etter å ha stått sånn i sikkert et kvarter, klarte jeg å samle nok mot til å dyppe meg nedi helt til vannet nådde skuldrene mine! Så.Kaldt.Panikk.
Får
Ikke
Pus.. te.. åååå nå ble det deilig.
Hva er greia med det? Det er helt jævlig og jeg tror jeg ska synke av kuldesjokk og drukne i sånn ca fem sekunder, også er vannet sååå deilig.
Vi var ute i vannet en god stund, før vi gikk opp til håndklærne våre og la oss. Soool! Jeg har jo nettopp vært i Kypros og viste stolt frem min fantastiske brunfarge, der jeg lå som en bortkommen sel på land. Mens Stine smurte seg inn med solfaktor 50, for å være 100% sikker på at ingen solstråler skulle få slippe inn.
Vi kikket også på menyen til et spisested vi skal til på torsdag, og guuud som jeg gleder meg! Jeg får vann i munnen bare av å tenke på all den digge maten vi skal spise den dagen! Mmm!
Etter å ha ligget der og grilla en stund, ble stranda mer og mer tom. Så vi kledde på oss, for så å gå ned til butikken og kjøpe is. En perfekt dag med andre ord! Fy fader som vi har kost oss.
Da går turen hjem igjen etter noen fantastiske dager i Stavanger. For en fin plass, der du får litt av alt! Vi har opplevd landlige omgivelser, tettere byliv og nattåpne butikker – noe som ikke er normalt hjemme i Hønefoss! Fergeturen der vi ikke så en dritt, men det var likevel veldig koselig! De siste dagene har vært så fine, men nå skal det bli deilig å komme hjem igjen. Uansett hvor mye man koser seg på tur, så er det alltid helt fantastisk å komme seg hjem! Boardingen begynner nå, så vi får prates mer når jeg er hjemme.
