Mine svake sider

//Lokal Tid: 08:00

Gårsdagen gikk til å traske rundt på kjøpesenteret her i Dana Point. Jeg og har aldri vært noe særlig glad i å shoppe, men jeg vet at er det noe Malin alltid har elsket høyere enn donuts, så er det shopping! Så vi dro på et stort shoppingsenter der hun kunne være okkupert i fler timer og vi koste oss veldig masse! Vi tok en lunsj på Paradise Bakeri & Cafè, etterfulgt av kaffe på Starbucks. Tenkte jeg skulle være litt vågal i går og prøve noe annet enn jeg vanligvis pleier – etter første slurk – Already Regret My Desision! 

Ice Coffee with Caramel.. Nope.. Ikke som hjemme i det hele tatt! Bedre lykke neste gang, Kathrine.

Vi var gjennom fler butikker og prøvde en haug med klær. Tror du noen av klærne falt i smak og ble med meg hjem? Nei.

Vi var på senteret i fire timer og vet du hva jeg fant? Jeg er nå den heldige eier av verdens beste dyftlys! Holy Shit! Åja.. Fire timer på et stort kjøpesenter.. og hva kommer jeg ut med? Jo.. et duftlys.. hva hadde du forventet?

Jeg var innom Bath & Body Works forrige gang jeg var i USA, men gikk tydeligvis til feil avdeling for å sniffe på lys. Denne gangen luktet nemlig alle helt himmelsk og jeg kunne gå og ruse meg på duftlys i fred. 

Funfact – jeg er skikkelig svak for duftlys som lukter manneparfyme. Merkelig, men sant. Jeg endte ikke opp med å kjøpe den da, selv om det var veldig fristende! Har allerede sånn ca to stk hjemme. Så denne runden ble det et duftlys som luktet… wait for it… Peach…. åå fy fader! Som om jeg ikke var rusa nok på livet, og nå har jeg dette lyset i tillegg! Happiness!

 

#california #shopping #USA

Jeg trodde aldri jeg kom til å si dette, men…

//Lokal Tid: 14:15

Jeg trodde faktisk aldri dette øyeblikket skulle komme. Denne følelsen og disse tankene – jeg trodde det aldri ville skje meg. Jeg som alltid har mislikt å trene, sitter nå i California og savner treningssenteret. Jeg har tilbragt mye tid der i fler måneder, og det er så rart at dette stedet ikke er en del av hverdagen min lenger. Når jeg kommer hjem skal jeg virkelig sette megastor pris på hvor mye enklere det er å reise til treningssenteret, svette fra seg, hoppe i dusjen og reise videre. 

Jeg hadde håpet det skulle være enkle muligheter for å kunne trene her, men leiligheten vi bor i ligger i et ganske så tettbebygd strøk, nok så langt fra alt mulig. Det gjør det ikke akkurat lettere at det nesten ikke er gangfelt når man må gå langs veien. Men det går fint. Jeg gjør det beste ut av det og har nå kommet meg til Dana Point der jeg kan ta mine kjære trappeintervaller som jeg holdt på med i november. Ååå lykke! 

Så nå skal jeg få rumpa mi i gang!

Dette er uvirkelig!

Det er bare tre måneder siden jeg kom hjem til Norge og fikk feiret jul, nesten kjørt ut med bilen min et par ganger og gått på tryne på isen. Ååå herlige vinter.. det gledes.. Så vi satte oss på flyet for en uke siden og denne gangen gikk turen til Florida! Sol, sommer og ingen snø! 

Nå for et par dager siden kom vi til et hotell vi var på for nøyaktig ett år siden og det bringer frem så mange gode minner! Når vi kom inn døra her begynte jeg nesten å gråte. Leiligheten er helt identisk med den vi hadde sist og jeg løp fra rom til rom og i en eneste stor lykkerus. Du vet når du kjenner det bobler i kroppen? Sånn var det for meg å komme tilbake til dette stedet.

For ett år siden var ting veldig annerledes fra nå. Farfar var syk, vi var på utkikk etter en valp og jeg var veldig usikker på meg selv.

Nå er livet så annerledes..

Jeg har mistet min kjære farfar som til slutt måtte gi etter for kreften. Jeg har endelig funnet ut av hva jeg vil gjøre med livet mitt, noe jeg virkelig ikke visste den gang. Jeg var desperat på søken etter et svar, men det kom aldri. Jeg trodde jeg aldri noen sinne kom til å finne ut hva jeg ønsket å gjøre – helt til jeg nå ett år senere har et klart og tydelig svar. Og det er bare en helt magisk følelse!

Forrige gang vi var her fikk vi ikke nyte leiligheten vi hadde i det hele tatt da vi løp rundt om kring i alle mulige parker, noe som var helt fantastisk! Det var en uke fylt med adrenalin, lykke, nerver, skriking, latter og vondt i beina. Jeg kjenner det bobler enda mer i kroppen bare jeg tenker på den uken. Denne gangen blir det litt roligere og vi kan få slappet av og nyte ferien skikkelig mens vi er her. Nå skal vi straks spise frokost, jeg skal trene, deretter blir det et par timer med jobb før det bærer rett til bassenget og slikke sol resten av dagen. Åååå dette blir sååå deilig!

Dette føles fantastisk

Jeg har fått senket skuldrene og fått sortert ting i mine egne bokser. Jeg er tydeligvis totalt avhengig av akkurat det. Alle tanker må ha sine egne bokser i hodet mitt og skyves til sine rette plasser. Jeg trengte denne stunden på å være alene med mine egne tanker og mine egne gjøremål – få inn de rutinene som var påkrevd av meg for å kunne fortsette på ferden. 

Det er så alt for lett å si “Jeg er tilbake”, men sannheten er at jeg egentlig aldri ble borte. 

 

Det løste seg

Etter jeg kom hjem fra USA har jeg vært så fylt opp med så alt for mange følelser. Følelsen av at jeg ikke klarer dette, følelsen av at jeg ikke mestrer noe som helst. Jeg visste det ville bli tøft, men at motet mitt skulle forsvinne så mange ganger på så kort tid hadde jeg ikke trodd! Selvtilliten sank bare enda dypere og jeg kom til konklusjonen at det var gøy så lenge det varte da..

Men hei! Jeg er ikke den personen som gir opp! Jeg har aldri gitt opp! Når ting har vært vanskeligst, jeg har vært på mitt verste og ting har sett som mørkest ut – jeg har faen ikke gitt meg!

Så jeg har nå brukt uendelige timer på å gjøre alt som virket helt håpløst å få til og jeg er back on track! Sterkere nå enn for en måned siden! Noen ganger trenger man bare å ligge helt stille på bakken før man reiser seg igjen. Livet går alltid opp og ned, det er noe vi må regne med hele veien.

Bursdag!

Jeg elsker bursdag! Og spesielt min egen! Hurramegrundt og hipp hurra! Dagen startet jeg på Actic – det var ikke planlagt men for første gang i hele mitt liv hadde jeg faktisk lyst til å reise på treningssenteret når jeg stod opp. Der kan jeg kun være til i et par timer og få ut frustrasjon.

Dette er nok bare et engangstilfelle, men jeg ville virkelig dra nytte av det når denne følelsen først dukket opp.

Jeg kan ikke tro at jeg allerede har blitt 24 år. 24??? Når jeg ser meg i speilet og sier det, tror jeg faktisk ikke på det. Jeg føler ikke selv at det er 4 år siden jeg fylte 20! Jeg blir litt smådeprimert av tanken, men trøster meg med tanken om at jeg er ikke voksen enda. Det er fortsatt laang vei dit!

Bare det å være 23 har vært et mareritt. Når folk har spurt meg om hvor gammel jeg er, føles det som jeg biter meg selv hardt i nakken når jeg sier “23”.

Dette har vært 24 år fylt med glede, tårer, sinne, latter, usikkerhet, kjærlighet og krangler. Jeg skal gjøre mitt beste for at de neste 24 skal bli fylt med alt det positive jeg har opplevd til nå og riste av meg det negative! Jeg har nå et helt annet tankesett enn jeg har hatt tidligere, og det er så deilig! Så jeg ønsker mitt nye år her i livet velkommen og jeg akter å gjøre det beste ut av det!

Dagen i dag skal tilbringes med mamma, og det blir såå koselig å se henne igjen!

Nå kan livet begynne

Jeg dro til USA og visste det ville forandre meg på en eller annen måte, jeg bare visste ikke hvordan. Jeg gikk inn i rommet med høye forventninger, men likevel visste jeg ikke hva som ventet meg.

Jeg håpet jeg ville finne styrke, selvaksept og forståelse. Men jeg fant så uendelig mye mer.

Jeg fant fred, håp og kjærlighet.

Jeg fant mestring, glede, tårer og lykkerus

Men aller mest fant jeg en mening og en visjon.  

Jeg fant ut at jeg nå er en del av noe så mye større enn jeg kunne forstille meg.

Jeg har lært så mye om meg selv disse dagene og jeg ser virkelig fremover med helt nye øyne.

Jeg gleder meg så mye til det kommende året og hva det har å by på. Ikke fordi “Dette skal bli mitt år!” for jeg hater den frasen.

Jeg gleder meg til 2018 begynner fordi jeg har så mange planer, så mye stort som skjer.

Jeg gleder meg til 2018 fordi jeg skal gjøre dette året helt spesielt. Det vil bli hardt og jeg vil ha en tøff tid i møte, men fy fader så bra dette blir! 

Det var noen intense dager på kurs og jeg var så sliten når det var tid for pause, men likevel var jeg like gira når vi kom tilbake i rommet to timer senere. Jeg har jobbet så hardt både under pre-trainingen og selve kurset og må virkelig si meg fornøyd med innsatsen jeg har lagt ned i dette.

Disse dagene har gitt meg så mye og jeg er så klar for fortsettelsen. 

Noen vil si det var dumt, men jeg angrer ikke

Nå har jeg plutselig kommet hjem og jeg kan ikke tro at den revolusjonerende reisen allerede er over. Mye har skjedd på kort tid og jeg har så mange tanker, følelser og ideer jeg ikke vet hvordan jeg skal få ut.

Jeg skulle delta på et kurs – et veldig intensivt kurs, det var derfor jeg dro til USA nå så nærme jul. Kurset var nå, ikke i februar, ikke i september – men i desember. Er det en ting jeg har lært i løpet av livet, så er det at hvis en mulighet dukker opp – ta den! Og det var akkurat det jeg gjorde. Angrer jeg? Så absolutt ikke! Det er nok mye jeg kan angre på i løpet av livet mitt, men er det en ting jeg vet med 100% sikkerhet at jeg fikk masse ut av, så var det disse tre dagene i California med likesinnede mennesker.

Dette innlegget skrev jeg 5.desember – dagen før kurset begynte. Tiden gikk så fort at jeg glemte at jeg måtte klikke “Lagre og Publiser”. Derfor poster jeg det nå.


Jeg tenkte meg kanskje ikke om når jeg meldte meg på kurset som begynner i morgen. Det vil si – jeg tenkte meg om i den grad at jeg visste dette ville gi meg så mye og jeg kom til å vokse så mye som person. Hallo, selve eventet har ikke begynt en gang, allerede nå når pre-trainingen er ferdig og eventet begynner i morgen, føler jeg meg så mye bedre enn hva jeg gjorde for to uker siden da vi dro til USA. Jeg visste dette ville forandre meg i positiv retning. Jeg håpet på å bli tøffere og å få et annerledes tankesett, noe jeg helt klart har fått. Den mest intensive delen begynner ikke før i morgen og allerede nå har jeg hatt så stor fremgang. Jeg gleder meg så mye til reisen videre.

Jeg tenkte meg godt om før jeg sa ja. Jeg tenkte meg godt om før jeg skrev under på at jeg er villig til å gjøre hva som kreves av meg. Men var det noe jeg ikke tenkte så mye over så var det hvilket tidspunkt jeg valgte å ikke være i Norge. Når jeg kommer hjem vil det nok en gang bli stress med julegaver og hvor skal man være når, osv. Jeg skulle liksom bli ferdig med julegaver før desember begynte, vi er allerede kommet til 5.desember og jeg føler vi er i mai.. for det er slik det føles å være her på denne tiden.

Jeg elsker allerede den personen jeg kommer til å bli. Jeg vet dette vil forandre så mye og vil gi meg så mange store muligheter videre. Mange vil si det er et dumt valg, mange vil nekte for at dette vil ha noe å si. Men så lenge JEG vet at dette gir meg noe. Så lenge JEG vet at dette vil forandre alt, så er det mer enn nok for meg.

Black Friday hysteriet er endelig over

Jeg har allerede vært her en uke og har fremdeles ikke vendt meg helt til tanken på at når jeg står opp er venner og familie i Norge ferdig på jobb og skal hjem for å lage middag. I dag stod jeg opp kl 08:00, og surprise, surprise.. da er klokka 17:00 hjemme. 

Nå når jeg lurer på om jeg skal få i meg lunsj, har klokka bikket 23:00 hjemme og jeg kjenner jeg blir litt mind-fucked av dette her, det skal jeg innrømme. 

Jeg kom hit dagen før Black Friday. Jeg syns det tar helt av i Norge på denne dagen, men her.. herregud, jeg har aldri sett så mange mennesker på et senter. Nattåpent på Kuben i Hønefoss er ingenting i forhold til dette her. Det var nesten umulig å gå inn i butikker, og det å skulle kikke på ting var helt umulig da det stod mennesker i veien overalt. Og nei, jeg nektet å reise dit noe tidligere enn klokken 10. Det åpnet rund 07:00, og da regner jeg med at det var fullt kaos. 

Når vi gikk rundt på senteret var det eneste samtaleemnet på alles lepper “Det er Black Friday! Ååå så gode salg! Det er 40% der borte! Jeg var nettopp på Zara og de hadde 30% på jakker!” Folk gikk rundt med åtte bæreposer og snakket i telefonen “Du mååå komme hit! Jeg har kjøpt så mye! Det er så bra salg!” Herreguuuud. La oss roe ned førti hakk er du snill? 

Det skal nevnes at vi var på senteret for å finne klær til kjæresten min da kofferten hans ikke dukket opp før noen dager etter vi landet i USA, og han måtte jo ha klær så det passet jo perfekt med Black Friday akkurat nå. Men når mennesker blir helt ville i øynene så fort de ser en plakat der det står salg på en boblejakke de ikke fikk solgt for to år siden, de har kun størrelse XXS igjen, men alle bare måå ha den, for den var billig! “Det var så bra salg! Denne koster egentlig 5000 kr, men det var 30% på den. Jeg sparte jo 1500 kroner!” Joda.. men du brukte også 3500 kr du kunne brukt på noe du faktisk trengte! Og enda en ting – vi er i California. Har du virkelig bruk for den boblejakka som er alt for liten? I slike øyeblikk kjenner jeg at jeg begynner å tvile litt på enkelte mennesker. 

Dagen etterpå gikk vi forbi et skilt der det stod “Garasjesalg” Jess.. Her har du eksemplet på de som kjøpte en gressklipper på Black Friday også har de ikke en gang plen.. “Det var så bra salg! Jeg bare måtte ha den!” 

Jeg liker at ting er på salg. Mye av det jeg kjøper handler jeg på salg. Men det er ting jeg faktisk trenger! Ting jeg vet jeg kommer til å få bruk for nå i nærmeste fremtid. 

Jeg er i USA

Helt ærlig, så er det totalt uvirkelig at jeg er tilbake i California.. California for pokker! 

Det er ikke mer enn 6 uker siden vi kom hjem til Norge og på torsdag morgen vasset vi rund i snø og jeg sklei rund som en pingvin på isen og gikk nesten på rumpa tre ganger. Nå sitter vi i Dana Point med sola stekende i ansiktet og 20 varmegrader. Ganske rart. Det føles som vi aldri dro herfra. 

Flyreisen gikk egentlig veldig greit. Jeg så på film i 2 timer, sov i 5 timer og så på film de resterende 4 timene. Så jeg klager ikke Når vi endelig landet i USA slapp jeg billig unna det lille avhøret som møter deg før du får lov til å invadere landet. Jeg og kjæresten min fikk gå bort til den skumle mannen sammen, så han stod for mesteparten av snakkingen. Da er jeg fornøyd. Når jeg kan stå i bakgrunnen mens han forklarer hvor vi skal, hvorfor, hvordan, med hvem og hva. Når jeg får spørsmål om “Why are you here?” Ehm.. Pleasure yes. “Where are you going?” Uhm… California.. Jess.. jeg tror de skjønte det siden du er på en flyplass i California.. Hvilke steder skal du være? Hvorfor? Er det så jævlig vanskelig å svare på? Ja, tydeligvis. Jeg har ikke så stort vokabular i engelsk fra før av, men når jeg står foran en sånn mann som skal bestemme om jeg får lov til å passere eller ikke.. da blir jeg veldig veldig dårlig i engelsk. Ord, uttale og alt går i totalt kluss. 

Uansett – vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen og hoppet glade og fornøyde mot bagasjebåndet. Min koffert stod der allerede! Hurra! Store lykke! Da var det bare å vente på den andre kofferten også kan vi få tak i leiebilen og komme oss vekk herfra! 

Men neida… så enkelt skulle det visst ikke være. Etter å ha stått der til det ikke kom fler kofferter og båndet hadde sluttet å rulle, måtte vi innse at kjæresten min sin koffert ikke kom frem like fort som oss. Om den stod igjen på Gardermoen, eller hadde blitt sendt til Spania på sydentur, aner jeg ikke. Men den kom ikke frem før i går kveld. Hell i uhell, så var det Black Friday dagen etter vi kom hit, så det ble en del billige klær på han på nærmeste kjøpesenter.