Så deilig å være hjemme

Denne USA-turen har det vært veldig stille fra meg her inne. Rett og slett fordi jeg har hatt mitt fulle fokus på å lage videoer og komme inn i en god rutine som fungerer for meg. Jeg ville få det på plass før jeg satte noe av fokuset mitt tilbake til skriving og bilderedigering igjen. Og er det noe jeg virkelig har funnet ut de siste ukene, så er det at jeg elsker å lage videoer like mye som jeg elsker å skrive! Jeg har hatt lyst til å poste videoer på YouTube i så lang tid, men jeg har utsatt det i så alt for lang tid fordi jeg har vært så rett for hva andre kommer til å tenke – hva andre kommer til å si. Men nå har jeg endelig virkelig gått inn for det, og jeg har det så mye bedre nå enn jeg har hatt på lenge! Fy søren for en deilig følelse!

Jeg har alltid hatt et kamera i hendene. Jeg har alltid filmet meg selv – i både korte og lange snutter. Jeg har laget så mange videoer helt fra jeg var 14 år, som aldri har sett dagens lys på YouTube. Og det er veldig trist å tenke på nå når jeg ser tilbake på det.

De siste ukene er noe jeg virkelig trengte. Til å la meg selv puste, la meg selv ta plassen jeg trengte. La meg selv leve slik jeg selv ønsker.

Nå er jeg endelig hjemme igjen og kan komme inn i de gode rutinene jeg allerede hadde, i tillegg til å implementere rutiner jeg har jobbet med mens jeg har vært borte. Det er helt fantastisk å være hjemme! Jeg har virkelig lengtet hjem mer enn noen sinne denne gangen. Allerede èn uke inn i oppholdet kom følelsen av hjemlengsel og ga meg et slag i trynet. Og fra den dagen har jeg bare gledet meg så enormt til å komme hjem!

Mamma visste ikke hvilken dato vi kom hjem, så jeg ønsket å overraske henne. Jeg hadde snakket med stefaren min, Svein – og planlagt hvordan vi skulle sørge for at hun ikke visste noe som helst! Hun ringer meg hver dag etter jobb, og mens vi har vært i USA har dette vært en del av min morgenrutine, da vi har vært 9 timer bak. Det er så koselig å snakke sammen hver eneste dag, og jeg ville ikke at hun skulle mistenke noe at vi allerede var inne i huset, da hun kom hjem fra jobb. Og siden hun ringer meg med videosamtale, så hadde jeg satt neg inne på soverommet slik at det skulle være samme bakgrunn som i USA. Vi tok alle forhåndsregler! Bilen var plassert et annet sted, skoene og koffertene var inne på kjøkkenet. Alt var klart til å overraske mamma med at vi var hjemme.

“Hva skal dere i helgen?”

“Slappe av ved bassenget.”

“Åååh så deilig! Men vi skal til Sverige!”

“Åååh! Jeg vil være meed”

“Du får ta neste fly, kanskje du rekker det. Hihi”

 

Lite visste mamma at jeg allerede skulle være med til Sverige på lørdag.

Lite visste mamma at jeg allerede var på andre siden av husdøra.

 

Mamma parkerer utenfor huset og vi sier hade. Ønsker hverandre en fin dag og en god helg. Vi legger på og pulsen min øker.

Løøp!

Ut i stua, setter på kameraet og slenger meg i sofaen.

Jeg hører henne i gangen.

Svein går ut og møter henne.

Jeg er helt stille. Passer på å ikke puste.

 

Mamma kommer inn i stua. Fiiine, gode, fantastiske mammaen min som jeg ikke har sett på to måneder! Jeg får lyst til å rope ut av glede, men jeg er helt stille.

Mamma går forbi med nesa ned i telefonen for å vise Svein et bilde.

Hun så meg ikke.

Hva gjør jeg nå? Koffertene står på kjøkkenet bak spisestuebordet. Hvis hun ser dem, så er overraskelsen ødelagt.

Hun står med ryggen mot meg. I panikkens øyeblikk spretter jeg opp og går mot henne. Hun kan ikke se koffertene!

Halvveis bort til henne stopper jeg opp. Hun kommer til å bli skremt om jeg kommer bak henne nå! Men om jeg går tilbake, kommer hun til å merke bevegelsen i sidesynet. Jaja.. jeg får bare ta veldig trygt og forsiktig på armen hennes.

Dårlig idè! Men hvilke andre muligheter hadde jeg?

 

Hun viste Svein et bilde av meg som jeg hadde sendt henne. Jeg tar på armen hennes og stryker på henne. Idet hun ser meg… SKRIKER HUN!

Så klart.. Selvfølgelig skvatt hun av dette.. og jeg angrer så intenst på at jeg ikke bare ble sittende i sofaen.

Når panikken var over og jeg var sikker på at hu tissa i buksa, så var hun bare glad og klemte meg.

 

“Du skulle jo ikke være her. Først var du der *bildet* også var du her. Jeg snakket NETTOPP med deg!”

 

Så overraskelsen ble litt ødelagt av at hun skvatt så mye, men mamma ble såå glad for å se oss igjen❤️

Vi har hatt en fantastisk helg med Sverigetur, god mat og bygging av møbler.

Det er så deilig å være hjemme, og det var såå deilig å være med mamma igjen!❤️