De siste dagene har jeg hatt smerter i en tann.. igjen. Det tar så mye av meg å sende en melding til tannlegen for å be om en time. Legetimer – enkelt. Psykologtimer – litt verre. Frisørtime – no fucking problem. Men tannlege? La meg få slippe. Selv om jeg nå har en helt fantastisk tannlege! Så etter å ha gått noen runder med meg selv har jeg nå endelig bestilt time for neste uke.
Jeg har tidligere slitt med en helt syk tannlegeskrekk, men nå som jeg har en såpass flink og trygg tannlege går det hele så mye bedre! Kjenner jeg gruer meg til den dagen han ikke er tannlege lenger, for jeg er redd for å få skrekken tilbake så fort jeg går til noen andre. Det skal sies at skoletannlegen gjorde sitt for at jeg skulle bli såpass redd. Hun stakk meg med sprøyte minimum 8 ganger på samme sted fordi hun ikke klarte å bedøve riktig sted. Boret i feil tann og klemte tannkjøtt og lepper med verktøy hele tiden. Bedøvelsen fungerte bedre etter tannlegetimen enn når jeg faktisk satt i stolen, og jeg gikk i en bedøvelsesrus resten av dagen der jeg ikke kjente ansiktet mitt.
Det var et rent smertehelvete hver eneste gang, og den sterke tannlegelukten satte et helt eget traume i meg. Selv ikke den smilende dinosauren på veggen klarte å berolige meg.
Den dagen jeg endelig byttet tannlege ble starten på en smertefull reise – denne gangen på det mentale. For denne tannlegen visste nøyaktig hva han drev med, men jeg lå i stolen hans og skalv som et aspeløv, uten tillit. Jeg gråt før timen og ble fysisk dårlig bare av tanken på at noen skulle nærme seg tennene mine. Alt var vondt og men det hele satt i hodet mitt.
Det tok meg 5 år å bli trygg på han, til at jeg nå i dag ikke gruer meg like mye til tannlegetimen. Jeg får innkalling en gang i halvåret da jeg har en del problemer med tennene mine – jeg får fort hull og smerter i tenner, så jeg burde nesten fått klippekort snart.
Jeg sier ikke nå at jeg ikke gruer meg til å reise til tannlegen, men det er ikke på langt nær like skummelt og jeg stoler 110% på akkurat denne tannlegen. Etter å ha jobbet så mye med min egen frykt, skremmer det meg å skulle gå til noen andre. Forhåpentligvis finner jeg en som er minst like flink og trygg.