Dette er så fantastisk! Vi har kost oss så mye på hotellet de siste dagene, men nå skal vi faktisk inn i vår helt egen leilighet her i California! Kjæresten min er veldig mye i California da han jobber med amerikanere. Frem til nå har han bodd på Air Bnb, hoteller, og hos en kollega. Men nå ønsker han å ha en egen leilighet så han har et eget sted å komme hjem til. Noe jeg forstår, da hvertfall jeg blir sliten av å være borte hos andre, og være med andre hele tiden. Du har liksom aldri ditt eget fristed og får ikke slappet 100% av.
Men leiligheten er ikke en hvilken som helst leilighet og jeg føler meg virkelig heldig som får være en del av dette her! Det er et ganske nytt leilighetskompleks med fellesområder, treningsstudio og svømmebasseng. Leiligheten han skal leie har ett soverom med et lite walk-in closet, et bad, kjøkken, stue, kott og veranda.
Vi var der for å skrive under på papirer i går og fikk nøkler, så i dag flytter vi inn! Jeg gleder meg så mye til en ordentlig hverdag og det å faktisk kunne kjenne på hvordan det er å bo i en egen leilighet. Der du har ditt eget space.
Men først må vi en tur på IKEA, da det er mye som ikke følger med leiligheten. Seng, sofa og stoler har høyeste prioritet akkurat nå, så får vi se hvordan det hele blir til slutt. Det blir gøy å innrede det litt sånn som vi vil og bare nyte de neste ukene her!
En natt på hotell kan være veldig avslappende og deilig, men det kan også være veldig utfordrende, stressende og skummelt!
Jeg la meg tidlig i går kveld, klar for en god natts søvn etter reisingen og jet-lagen som nå sitter og dulter meg i skulderen så fort klokken blir 16. Jeg blir så trøtt og sliten av sånne lange reiser! Baah..
Jeg sovnet i det jeg la hodet på puta. Alarmen var stilt til klokken 08:00 og gleden var stor over å kunne få godt over ni timer med søvn.
Jeg bråvåkner og får en vondt klump i magen over lyden jeg hører. Det er en høy uling inne på rommet, som en alarm, og den stopper ikke! Kroppen min stivner til og jeg vet ikke hva jeg skal foreta meg, eller hva jeg skal si.
Skal jeg nå hive på meg jakka og løpe ut døra?
Hvorfor uler alarmen?
Er det farlig å gå ut?
Er det farlig å bli her?
Og hva med tingene mine?
Tenk om det brenner! Hva gjør man om det brenner? Vel, man går stille og rolig ut i gangen, ikke ta med deg noe. La alt av klær og verdisaker ligge igjen. Så følger du de grønne EXIT-skiltene og går ned trappen med bedegalige skritt og subber beina i bakken på vei ut nødutgangen.
Det er hvertfall det vi ble lært opp til på skolen.
Men jeg kan love deg at om det faktisk brenner – jeg kommer til å løpe! Fortere enn jeg noen sinne har gjort! Og jeg kommer til å ha kofferten min på slep. Slengende etter meg ned alle trappetrinnene!
Det kommer en stemme på høyttaleranlegget som informerer om at de skal finne ut om det er en fare på hotellet. Enten brenner det, det er en person med våpen og vi er midt oppi en terrorhandling, ellers er det noen som har røyka på do. Det er ikke noe i mellom her!
Men hva går man for i en slik situasjon?
Jeg vil ikke gå ut om det er person med pistol eller kniv der ute. Men jeg vil jo ikke bli her inne om det faktisk brenner!
Vi går ut i gangen med prøvende skritt. Et sterkt, blinkende lys setter meg ut av spill igjen. Jeg fryser til og klarer ikke bevege meg!
Når alarmen blir utløst, begynner lysene høyt opp på veggen å blinke. Jeg trakk pusten og forsøkte å roe ned pulsen min.
Ingen røyk.. det er et godt tegn.. ikke sant? Da brenner det ikke her oppe… ikke sant?
Vi traver bort til trappa og begynner å snuble ned trinnene. Jeg vil ikke dø! Ikke her! Ikke nå!
Vi kommer oss ut nødutgangen og hører mannen på speakeren igjen. “Attention, attention. We have responded to the alarm and the cause has been addressed. No further action is required.”
Så.. thats it? Vi er trygge? Vi kan gå opp til rommene våre igjen?
Vi kommer inn på hotellrommet. Klokken viser 23:35. Jeg har bare sovet i halvannen time! Hvordan skjedde dette? Skal jeg legge meg til å sove igjen? Hva om alarmen går av igjen? Hvordan skal jeg klare å sovne rett etter dette?
Jeg legger meg i senga og prøver å slappe av. Håper så inderlig sterkt at alarmen ikke skal gå av på nytt. Det var en så grusom lyd. Etter en stund klarer jeg endelig å slappe av.
Deilig. Trygg og god i sengen igjen. Det skal bli godt å sove helt til klokk.. enda en tanke slår meg. De sa aldri hva som var årsaken. Hva om det faktisk er en person som går rundt på hotellet?! Jeg vil ikke dø!
Vi er endelig fremme på hotellet! Vi kom inn på rommet etter 15 timer med reising, bestilte roomservice og satte på Netflix på TV`en! Det var helt magisk! Reisedagen syns jeg alltid er like uutholdelig og man blir så sliten etter så mange timer på fly, på en flyplass, venting og enda noen timer til i bil. Men da er det så fantastisk når man endelig kommer frem og kan sette fra seg kofferter med full viten om at det er lenge til neste reisedag!
Her skal vi være frem til fredag, før vi reiser videre og jeg skal virkelig nyte hver eneste dag! Vi har vært her fler ganger og det er så mange minner knyttet til dette hotellet allerede. Bade i bassenget, slikke sol i timesvis, god mat ved bålet på kvelden, gåturer i nærområdet, i tillegg deltok jeg på et fantastisk event her høsten 2018. Likevel er dette hotellet kjent for èn enkelt hendelse, og det er ikke et godt minne.
Dette er “hotellet der jeg ble brent”. Jeg hadde vært syk hele oppholdet vi hadde i USA, så siste dagen bestemte jeg meg for å ta igjen all solingen før vi skulle reise hjem. Dårligste sjakktrekket noen sinne! Jeg har aldri vært så solbrent i hele mitt liv! Etter dette lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle tillate meg å bli solbrent igjen! Det var så forferdelig vondt!
Dette er så uvirkelig! Planen var at den 11 timer lange flyturen til USA skulle inneholde liten plass til beina, skrikende barn, litt for kjølig til at du klarer å sove godt nok, trangt nok til å pådra seg klaustrofobi og våkne hvert kvarter med vondt i nakken og ryggen. På toppen av det en altfor trang og ekkel do.
Istedenfor ble jeg overrasket av kjæresten min med oppgradert billett. Ingen av oss hadde sovet natten før vi skulle reise. Vi var trøtte, slitne og hadde en altfor lang tur foran oss. Han liker å fly, jeg derimot er ikke særlig stor fan. Jeg satt i min egen lille koma og ventet til det var på tide å gå bort til gaten. Jeg er sikker på jeg kunne sovnet stående på dette tidspunktet. Jeg sov litt på flyet til Stockholm, men det hjalp ikke så mye.
Kjæresten kom tilbake med vannflaske til meg i tillegg til nye billetter. Han ba meg se på billetten og jeg forstod ikke hva som faktisk foregikk før han fortalte meg at vi skulle fly på Business Class!
WHAT?!
Jeg fikk helt sjokk og trodde ikke på det før vi faktisk satt i våre tildelte seter! Og da var jeg i ferd med å begynne og gråte. Jeg tar aldri noe som en selvfølge og jeg tar ingenting forgitt! Så det at han faktisk hadde oppgradert billettene våre gjorde meg bare så overveldet! Jeg var så takknemlig og glad!
Vi fikk servert god mat, drikke og varmede nøtter. Vi fikk varm klut til å vaske ansiktet under flyturen, noe som var utrolig deilig etter så mange timer på fly! Setet kan gjøres om til en seng, og du har så mye plass til diverse ting, fint for meg som tar med så mye stæsj. Stor TV-skjerm for å se på film og en varm dyne. Det var bare så deilig, og flyturen gikk ekstremt fort!
Når jeg satte meg ned hadde jeg innstillingen «Her skal jeg kose meg! De neste 11 timene skal nytes fullt ut!»
Isteden for «11 timer til vi er fremme! 10 timer… 8… (sovner i noe som føles som 6 timer, men er egentlig 2,5 time) åja.. det er fremdeles 5 timer igjen…»
Det var bare en fantastisk tur og vi koste oss hele veien!
Om bare noen få minutter setter vi oss i bilen for å reise til Gardermoen! Den siste uka har gått så fort og jeg har kost meg så masse med mamma og Svein. Jeg vet jeg kommer til å få det så bra i California, men akkurat nå vil jeg ikke reise. Det er så stressende med pakking når man skal reise så langt og være borte såpass lenge.
Klokka er fem og jeg er så trøtt. Først skal vi fly 1 time for å komme oss til Stockholm, vente der i 1,5 time, deretter venter neste flytur på 11 timer! ELLEVE TIMER! Forhåpentligvis blir det mye søvn denne gangen.
Jeg har hatt slarkete, slitte vintersko i evigheter nå og utsatt i evigheter å kaste dem. De var slitte, varmet ikke særlig godt lenger, tok inn litt for mye vann fra snøen og jeg klart å ødelegge glidelåsen på den venstre skoen tidligere i vinter. Men jeg har likevel gått rundt med disse “lefsene” som mamma har kalt dem. Bare frem til denne vinteren var over, så skulle jeg kjøpe meg nye.
Men nå hadde til og med Svein fått nok. Så da vi var i Sverige i går, sa han at vi skulle finne en skobutikk. Der satte han meg ned på en krakk og kom med en skoeske med sorte sko i. Jeg prøvde dem og falt for dem idet jeg tok første skritt med dem på. De var deilige å gå i, og var veldig fine! Jeg var så heldig at Svein kjøpte dem til meg! Iiih!
See så fine! Noe helt annet enn hva jeg hadde på meg da vi kom inn i butikken.
Jeg tok de gamle skoene i venstre hånd, med føttene godt plassert i mine nye sko og fikk gleden av å endelig pælme de slitte skoene. Sayonara, bish!
I neste butikk fikk jeg ny bukse av mamma. Jeg har så mange av de glidelås-buksene til Cubus. De er så deilige å ha på seg, men jeg har nå gått ned en størrelse, så de sitter ikke særlig fint lenger. Så det var veldig deilig med en bukse som sitter mye bedre!
Vi har kost oss så masse på tur i dag! Vi fant ut for et par dager siden at vi skulle ta en Harrytur til Sverige i helgen, så i dag tidlig satte vi oss i EL-bilen og kjørte fra Skedsmo til Sverige. Det var nok å lade bilen èn gang når vi var halvveis. Det er den ene tingen som er litt dritt med EL-bil.. du kommer ikke særlig langt før du blir stående i en halvtime for å lade. Men tipper bensinstasjonene har fått økt omsetning etter de fikk ladestasjoner da mange kjøper seg ventepølse og jeg-kjeder-meg-is.
Mamma kjøpte en kasse med rusbrus, Svein kjøpte konjakk og jeg er jo så og si avholds. Jeg drikker aldri alkohol lenger. Med aldri så mener jeg “en sjelden gang.” Så jeg gikk rundt og så på alle de fine fargede flaskene, mens de fant ut hvor mange liter vi hadde lov til å ha med oss hjem.
Vi tok en liten middagspause etter et par butikker der vi spiste burger og pommes frites. Nam! Er det noe jeg lever for, så er det fries! Søtpotet fries, vanlig fries. Jeg får vann i munnen allerede!
Deretter løp vi rundt i fler butikker før det var på tide å komme seg hjem. Vi satte oss i bilen og kjørte til ladestasjonen. Problemet var bare at Svein var litt for hard på gassen på vei dit, så det var såvidt vi kom oss frem! Det var snakk om METER før bilen hadde stoppet. Da hadde vi isåfall hatt et stort problem! Haha! Jeg satt med GPS i baksetet og informerte om hvor langt det var igjen til ladestasjonen, mens mamma og Svein fulgte med på hvor mange kilometer bilen klarte å frakte oss. Vi kom såvidt frem og fikk ladet. Peew.
Nå er vi endelig hjemme og koser oss med kjeks, syltetøy og kremost, med Familie Duellen på TV.
En fantastisk og vellykket dag med fantastiske mennesker!
Det er to ting jeg virkelig misliker med å reise! Det er å pakke kofferten, og selve reisingen. Jeg syns det er helt fantastisk når jeg er fremme på destinasjonen, men fly, tog, båt… jeg liker det ikke i det hele tatt! Og jeg har alltid worst case scenario i bakhodet hver gang jeg går inn på et av disse transportmidlene.
Og det å pakke kofferten… du skulle trodd det var den enkleste oppgaven av dem alle, sant? Nope.. det er mye annet jeg heller ønsker å gjøre enn å pakke en koffert. Til og med støvsuge, vaske og rydde kan jeg heller gjøre istedenfor å pakke kofferten. Jeg klarer aldri å finne ut av hva jeg skal ta med meg!
Hva trenger jeg?
Hva ønsker jeg å ta med?
Hva ønsker jeg ikke å ta med? Vel, tightsen jeg har hatt siden jeg var frisørlærling og som er full av fargeflekker er noe som helt klart ikke blir med til California. Men de tingene du egentlig vil ha med, men vet du ikke kommer til å bruke.. det er dem jeg snakker om!
Hvordan skal jeg vite dette på forhånd? Akkurat nå som jeg er i ferd med å få mensen, er oppblåst, full av kviser og føler meg dritt.. Er det det perfekte tidspunktet å skulle se for meg, meg selv sprade rundt i magetopper, tettsittende klær og olabukser? Hah! Nei takk! Det blir bare oversized hettegensere og joggebukser på meg! Hvertfall ingen bikini!
Jeg har en liste jeg følger sånn delvis.
7 topper… pff.. jeg tar med meg 3 stk!
3 bukser.. jeg trenger da ikke mer enn 1?
5 gensere… Ok.. jeg reiser i en hettegenser, så tar jeg med meg EN flowy genser. DONE!
2 kjoler. Kommer ikke til å gå i kjole..
2 bikinier. Jeg skal ikke bade.
O.B og bind? YAASS! Ta med 48 pakker, for de har heeelt sikkert ikke slike nødvendigheter i USA!
Helt til kvelden i forveien der jeg brått ønsker å ta med meg ALT!
Jeg kan kle på meg lag på lag om det ikke er plass i kofferten! Jeg bare mååå ha med meg denne toppen, og den genseren, den bikinien er viktigere enn den, men jeg vil ha med begge!
Jeg kan ikke tro at det allerede er et halvt år siden jeg var der sist, og jeg tror enda mindre på at jeg faktisk skal dit igjen! California er et så deilig sted! Vinterdepresjonen har virkelig tatt det beste av meg denne gangen, og det skal bli helt fantastisk med sol og sommer i noen uker nå!
Jeg kan nesten ikke vente med å smøre meg inn med solkrem, gå i shorts og flowy sommerkjoler, og bare kjenne sola på huden! Det er virkelig høyt opp på listen over livets gleder! Jeg tror det har vært vinter litt for lenge. I fjor hadde vi verken vår eller høst, noe jeg er sikker på at gjorde fler enn bare meg forvirra.
Om en uke sitter jeg på flyet som frakter meg til sol og sommer! Kjenner jeg får sommerfugler i magen allerede. Både fordi jeg gleder meg til alle minnene jeg kommer til å skape der borte, men også fordi jeg gruer meg til å sitte på fly så lenge!
Nå har det endelig sluttet å snø! Jeg blir så nedstemt når det laver ned sånn som det har gjort i det siste og humøret mitt er bare så på bunn! Det blåser, det er kaldt og jeg får snø i skoene bare jeg våger meg utenfor døra! Og jeg er lei av å måke vekk flere kilo med snø! Jeg savner sol, 25 varmegrader, grillmat og nydelige sommerkjoler. Sene sommerkvelder, is på stranda, trening ute og deilige sommerlåter. Den fantastiske følelsen der.. det er den jeg savner vanvittig mye nå når vinteren virkelig har kommer for å bli så alt for lenge!
Jeg prøver hardt å sette pris på hver eneste årstid, men det eneste jeg klarer å glede meg over når det kommer til vinteren er at jeg kan ake! Problemet er at jeg har ikke noe å ake på. Jeg vurderer sterkt å skaffe meg en snowracer, helt til jeg kommer på det faktum at jeg er redd for å slippe meg utfor bakker med en snowracer. Rumpeakebrett – helt supert! Det bare går mye fortere med en snowracer, noe jeg elsker! Kom på nå at jeg har ikke rumpeakebrett heller… faen..
