Hodet mitt er totalt fylt opp og skal ta til seg enda mer lærdom i dag. Jeg er sliten og trøtt, nedtrykket og ferdig. Men samtidig er jeg våken, energien er på plass og jeg er excited for denne dagen! Dette er kjempe tøft og tar virkelig knekken på meg, men det er bare så fantastisk! Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.
Nå må jeg komme meg av gårde da vi skal spise frokost sammen alle sammen.
Pust med magen og ha tunga rett i munn. Ro ned nervene, bare husk å puste! Det er slik jeg sitter nå. Dette var tøft forrige gang, og jeg vet det vil bli enda tøffere nå. Men det er det som er så fantastisk med denne utdannelsen – du står aldri stille! Det vil føles sånn, fordi det er så ekstremt vanskelig og du føler du ikke får til noe som helst. Men i mellomtiden tar du bittesmå musesteg fremover. Og så lenge det går fremover, så spiller det ingen rolle hvor lang tid det tar.
For fem måneder siden var jeg så nervøs at jeg nesten tissa på meg. Nå er nervene på et sånt sted der det føles som jeg skal besvime når som helst. Dette går fint! Jeg vet jeg kan! Denne gangen er jeg bedre rustet. Denne gangen skal jeg klare det, slik som forrige gang – bare BEDRE!
Jeg kommer til å være på kurs hele dagen i dag og i morgen. Det er såvidt tid til lunsj, og do-pauser er ikke-eksisterende. Det vil bli intenst og jeg kommer til å være totalt utslitt både før og etter. Men ikke underveis. Da er jeg i en egen boble der jeg suger til meg all informasjon. Fokuset og hodet mitt jobber på høygir og dette er vel det nærmeste jeg kommer å være rusa.
Nå må jeg reise, så sees vi på den andre siden.
Jeg hadde ikke mer enn trykket på publiser-knappen på innlegget i går der jeg nevner at det er uka før mensen… gjett hva jeg møtte da jeg gikk på do like etterpå. Jess… og jeg hadde på meg hvis truse! Takk gud for at jeg gikk på do i akkurat det sekundet, for trusa var like hvit som da jeg tok den på meg. Tre dager før jeg egentlig skal gjennom det helvete her, men det går fint. Da er det fortere overstått! TMI for noen? I will NOT apologize.
Nå i skrivende stund har jeg så sinnsykt nerver! I morgen er dagen! Enda et nytt kurs står for tur og jeg sitter her med klump i magen og halsen, mens hendene mine skjelver og jeg svetter på ryggen. Det var så nervepirrende forrige gang, men så fantastisk samtidig! Jeg kan ikke tro at det allerede har gått fem måneder siden jeg satt i det rommet. FEM MÅNEDER føles seriøst som to uker! Og nå er jeg tilbake.
Alt er pakket og klart til jeg skal møte opp der klokken 07:30 i morgen tidlig. Pakket.. hah! Det er ingenting jeg trenger å ha med meg, da vi får det vi trenger der. Selv om jeg gruer meg, så gleder jeg meg også helt vanvittig mye!
I går var vi på enda en date-night på luksus-kinoen. Det er så deilig å komme inn dit, sette seg ned og bare nyte filmen mens man spiser søtpotet-fries. Åja! Du leste riktig! SØTPOTET-FRIES! PÅ KINO! Med beina høyt hevet og setet bakoverlent! Det er helt utrolig at jeg ikke har hørt om dette konseptet før nå!
Vi på filmen Peppermint.. den var helt ok. Ikke bra, og ikke dårlig, men jeg kjente utover i filmen at jeg ble litt rastløs. Det var alt for mye action og for lite handling. Det er vel egentlig grunnen til at jeg ikke liker action filmer… det skjer ingenting. Skyting, drap, blod og slag i trynet. Ingen humor, romanse, tårer eller replikker – det er hvertfall sånn det føles.
I går var det også veldig varmt og klamt her, selv etter en tur i dusjen var jeg like svett så fort jeg satte foten utenfor dusj-døra. Jeg skiftet sånn ca fem ganger før jeg fant ut at jeg fikk ta til takke med en topp og en tights. Det er den fantastiske uka før jeg får mensen og jeg blir alltid så oppblåst i forkant. Ingen klær er fine på og jeg hadde mest lyst til å bare bli igjen hjemme. Men baggy, komfortable klær og en hestehale fikset det problemet.
Er det noe jeg virkelig elsker og forguder her i verden, så er det serier! Og da mener jeg ikke sånne serier du ser på bare for å få tiden til å gå. Jeg mener ikke sånne serier som du tvinger deg gjennom, eller bare hopper til siste episode fordi du vil se hvordan den ender. Hvis du er en av disse menneskene – skjerp deg! Finn en serie som gjør det verdt tiden din! For alt vi vet, lever vi bare en gang. Vil du da virkelig bruke opp din kostbare tid på en ræva serie eller film bare fordi du klikket på start?
Jeg gir en film 10 minutter – om den ikke har fanget interessen min, slår jeg den av og finner en ny.
Det minste jeg har gitt en serie var 5 minutter. Det er så enkelt å få den som ser på til å føle noe – spenning, tristhet, glede, sinne, nysgjerrighet, i pilot-episoden. Om første episode ikke klarer å trigge noe av dette i meg de første 5 minuttene.. I’m out. Det absolutt maksimale jeg gir en serie jeg er litt i tvil på, er to episoder.
Og om serien ikke klarer å holde interessen min, og spenningen oppe, så slutter jeg bare å se på den. Jeg aner ikke hvor mange serier jeg har startet på, men avsluttet midt i da den enten ble for ensformig, eller ikke var spennende nok. Noen har jeg også avsluttet fordi det blir for innviklet for mitt “simple hode” å følge med på.
Det blir vel å skyte meg selv i leggen når jeg sier navnet på disse seriene, men hei! Alle har forskjellig smak. Jeg har fått høre så mye bra om dem og mange elsker disse seriene, men de klarte bare ikke å få meg interessert NOK.
Sons of Anarchy, Liar, White Collar, Suits… og lista fortsetter.
Men jeg vil understreke en VELDIG VIKTIG ting! Dette er serier jeg har sett fler episoder av og egentlig likt, men det ble gjerne ikke spennende nok, for ensformig eller litt for innviklet. Rekkefølgen stemmer overens med seriene. Det kan hende jeg begynner å se på dem igjen, bare ikke i dag.
Serier som derimot klarer å vekke interesse, nysgjerrighet, spenning, glede, tårer og sinne. Serier som får deg til å sitte urolig i sofaen av intensiteten. De som får deg til å glemme å spise, og LØPE på do fordi du ikke har tissa på 5 timer… Serier du ikke kan se for deg et liv uten. DET er de seriene jeg virkelig forguder! Det er serier jeg fullfører uten problem! Jeg kommer til å lage en egen liste med favorittserier en dag også, men akkurat nå ville jeg bare få ut litt frustrasjon over de som faktisk ser en serie, bare for å se en serie. Om du ikke finner en du elsker, finn på noe annet. Bruk tiden bedre. Livet er for kort til å se på ræva serier.
Treningsøkta i dag gikk så som så.. Jeg prøver å jobbe litt med spensten min, noe som ikke alltid går etter planen. Bare for å gi dere et lite bilde av min dårlige spenst – en sel har mer spenst enn meg. Okei, da har vi fått den ut av verden. Men jeg har klart å imponere meg selv med å hoppe opp på et par benker med samlede bein, benker jeg ikke trodde jeg kom til å nå opp til. Den ene benken stod jeg foran i to timer før jeg endelig turde å hoppe opp. Åjada.. du leste riktig.. TO TIMER stod jeg foran en benk og virkelig psyket meg opp med pusteøvelser og alt for at jeg skulle tørre å hoppe opp på denne benken. Den nådde til under kneet mitt og jeg har ikke lange bein, så det burde ikke være noe problem. Jeg feiga ut ca 40 ganger, helt til jeg endelig tok sats og beina mine lettet fra bakken.
Det ekleste med denne opplevelsen var at det føltes ikke som om jeg hoppet, men at kroppen min bare fikk nok av å stå der og tok ansvaret selv for å få meg opp på den benken. Kroppen min så seg rett og slett drittlei på at hodet mitt tvilte på egne ferdigheter. Etterpå hoppet jeg opp på den 12 ganger til, for da var det jo gøy og jeg fikk en stor mestringsfølelse av å få det til! Dette var i april, og jeg har jobbet litt med de samme tingene siden det, bare ikke like “høyt”.
I dag skulle jeg hoppe opp på en benk som var noen få cm lavere, men jeg begynte igjen å tvile. Det hele resulterte i at jeg ikke turde å ta nok sats når jeg hoppet, så høyre foten min sklei av kanten og jeg smalt leggen rett inn i stål-benken! Fy fader så innihelvetes vondt det var og jeg fikk mest lyst til å skrike og grine hysterisk om hverandre. Men jeg beit det i meg og fikk haltet meg hjem igjen.
Så hva skjedde egentlig? Hvorfor klarte jeg det ikke?
Jeg begynte å tvile på meg selv og jeg begynte å tvile på at jeg kom til å klare det akkurat i dag. Jeg trodde ikke på meg selv og stolte ikke på mine egne evner. Jeg vet jeg kan, men akkurat i dag… så kunne jeg ikke. Fordi hodet mitt begynte å fortelle meg at jeg ikke kunne.
Hvor ofte gjør vi dette i det daglige? Der vi begynner å tvile på oss selv og vi ikke tør å gå etter hva vi ønsker å gjøre? Du vet du kan.. du bare tør ikke..
Merkelig at et hardt smell i leggen skal få deg til å tenke over sånne ting, når jeg i realiteten bare burde lagt meg ned og skammet meg over egen eksistens. Men dette er helt normalt! Vi gjør det alle sammen. Vi trekker oss tilbake der det blir ukomfortabelt. Vi bruker rett-rett muligheten der vi kan. Og det er noe jeg virkelig skal jobbe med fremover! Tro på meg selv, og at jeg kan!
Jeg er lei av å måtte tenke over det hele tiden. Jeg savner den tiden blogg ikke var en stor greie. Den tiden det var som piczo og dagbok i ett. Jeg savner den tiden jeg skreiv fra hjertet mitt. Den gangen fingrene mine hoppet rundt på tastaturet og klikket på publiser uten å tenke over hvem som plutselig kunne klikke seg inn. Jeg skriver ikke for å please andre. Jeg har ikke min egen blogg for å please andre.
Jeg gjør så mye for alle andre enn meg selv hele tiden og dette her.. vel, det er den eneste tingen jeg gjør for MEG. Det og trening.. alt annet føler jeg er til ære for alle andre. Mitt liv til ære for alle andre. Hvordan går det an å ha et så fucka syn på seg selv, uten å en gang være klar over det?
Jeg elsker og hater hva blogg har blitt. En side folk oppretter seg for å få penger. Jeg har til og med fått spørsmål som “Blogger du enda? Hvorfor det?” “Tjener du noe på denne bloggen din a?” “Hvor mange lesere har du?” “Hvorfor gidder du?”
Fordi det er mitt. Dette er mitt fristed, og det har det vært siden jeg var 14 år og for første gang opprettet en blogg. Min helt egen blogg. Da laget ikke folk seg en bruker for å tjene penger, de gjorde det fordi de elsket å skrive. Jeg var hun som hadde det tøft, jeg var hun som var usikker.. Jeg var den jenta ingen likte. Bloggen ble mitt sted. Min egen verden der jeg kunne snakke fritt og der jeg kunne legge ut bilder. Jeg elsket det! Jeg har aldri hatt blogg for å bli kjent. Jeg har aldri hatt en baktanke med et innlegg annet enn at jeg ønsker å få ut mine tanker, følelser og meninger. Fordi jeg føler ingen andre lytter når jeg åpner munnen, slik har det alltid vært. Men her inne, i min egen lille boble.. her er jeg fri. Her kan jeg snakke fritt og her kan jeg snakke om ting som interesserer meg, ting jeg brenner for og jeg trenger ikke å føle at noen andre lytter.
Jeg har merket at jeg har blitt mer og mer kritisk til hva jeg tør å legge ut da jeg rett og slett har vært redd for hva andre tenker om mine meninger og mine følelser. Hva mener de som står meg nærmest? Hva mener de som kun er bekjente?
Men vet du hva? Fuck det! Jeg er så lei av å føle at jeg må ha et filter på alt jeg sier og gjør. Her inne skal jeg ikke ha filter lenger, fordi det var der magien begynte. Der det var meg og mitt helt eget fristed. Min blogg – uten filter.
Fordi jeg fortjener å være meg.
I går og i dag har jeg vært så utrolig sliten! Treningsøkta i går ble kun til en liten gåtur opp en slak bakke, også orket jeg ikke mer og gikk hjem igjen. I det jeg kom inn døra sovnet jeg på sofaen.. Jess, jeg kan nesten ikke huske at jeg la meg ned på sofaen en gang! Jeg var helt utmattet!
I dag stod jeg opp kl 7 og gikk ut døra for å få unna dagens treningsøkt.. det ble såvidt 30 minutter med litt småjogg og til sammen 10 pushups mot en benk. I helgen jogget jeg fler runder og gjorde styrkeøvelser uten problemer, men noen ganger har man bare en dårlig periode der man har minimalt med energi, og da er det så viktig å lytte til kroppen, men likevel gjør noe.
Nei, jeg er ikke superfornøyd med dagens treningsøkt, og hvertfall ikke gårsdagens. Men hei, det er så mye bedre å vite at jeg gjorde noe, uansett hvor lite det var, istedenfor å sitte på rumpa hele dagen og klage over hvor sliten jeg er. Det føles så mye bedre etterpå når man har fått svettet litt og klarnet opp hodet, så jeg tar det jeg får.
Istedenfor å grave seg ned i negativiteten når slike dager dukker opp, finn en løsning og gjør det beste ut av det. Dette betyr ikke at jeg er i ræva form og jeg kan legge hele trenings-karrieren min på hylla. Det betyr bare at akkurat nå trenger kroppen litt restitusjon, og det er helt greit!
Resten av dagen kommer til å bli brukt til jobb og planlegging. Tenk at vi har vært i California i 2 uker allerede! I DAG! Det er helt sykt!
Jeg liker egentlig denne måneden veldig godt, bare så “synd” jeg ikke får meg meg denne omvendingen fra sommer til høst i år da jeg er i herlige, solfylte California med over 20 varmegrader. Klager ikke, for å si det mildt!
– Jeg har allerede deltatt på et event her, og skal delta på det neste om bare èn uke. Tiden går så sinnsykt fort og jeg kan ikke tro at vi allerede er her. Hvordan skjedde det? Jeg føler jeg har vært i en slags transe i lang tid.
– Vi skal fullføre serien vi har brukt ett år på å bli ferdig med. Jeg elsker Wentworth så vanvittig mye, og det har vært så frustrerende å måtte sette seg på flyet tilbake til Norge hele to ganger uten å få vite hvordan serien ender. Den eksisterer ikke på norsk Netflix eller på ViaPlay, så da har vi bare måttet dynke oss i tålmodighet og vente til neste USA-tur. Men denne gangen vet jeg at vi blir ferdig! Vi er på sesong 5, episode 8. Den er så spennende at jeg får svetteflekker på stolen!
– Nyte California og fange øyeblikkene. På denne turen får jeg mye alene-tid, noe som føles litt rart, men også veldig deilig. Jeg trenger dette nå kjenner jeg – fokusere på meg og mitt eget for en stund.
– Få orden på notatbøker. Jeg har en spesiell for-kjærlighet for notatbøker, men nå er det et eneste stort kaos i dem. Så jeg tok med meg nye notatbøker som skal fylles inn etter alle mine regler og jeg kjenner at hele meg bobler over av begeistring, glede og spenning! Jeg er litt usikker på om denne interessen for notatbøker er en fetisj, eller en sykdom…
– Fest med jobben. Kjenner jeg både gruer meg og gleder meg veldig mye. Denne festen holdes samme dag som jeg kommer hjem fra USA. Så jeg lander altså i Norge og noen få timer senere skal jeg på fest. Masse bråk, masse mennesker og jetlag herfra til helvete. Men det blir også veldig gøy! Jeg skal sove i tre døgn etter dette!
– Jeg har ikke tilgang på treningssenter her, så jeg har fått anledningen til å se en ny side av meg selv. Jeg har nå trent non-stop i ett år og trening har bare blitt en del av meg og den jeg er, noe som føles helt fantastisk! Jeg har blitt veldig flink til å bruke hva jeg har tilgang til og få det til å fungere for meg. Der jeg for et par år siden så problemer og hindringer, ser jeg nå løsninger og muligheter. Jeg skal virkelig gå inn for å utfordre meg selv på mine svakeste områder denne måneden, som er Push-Ups, Utfall og Burpees. Nå når jeg ikke har tilgang på treningssenter har det tidligere vært mye enklere for meg å sette trening på pause og ta en pust i bakken, nå er det derimot mye enklere for meg å gjøre øvelser jeg vet jeg ikke er særlig flink til. De er tunge og vonde, så det ender med at jeg gjør alt jeg kan for å slippe akkurat disse øvelsene. Men nå er det game on!
– Jeg har jobbet ræva av meg hele sommeren og ikke hatt noe ferie eller fritid, så jeg skal også gå skikkelig inn for å ha noen dager med total avslapning. Dette er både en jobbtur og en ferietur for meg, noe som er helt fantastisk!
Håper dere har en super uke!
Hvordan skal jeg noen sinne klare å se på normal kino igjen? Jeg trodde jeg hadde vært i en fin kinosal med store, gode seter og bedre plass til beina.. pff! Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å gå på kino igjen som ikke er Luxury Kino, skal jeg være helt ærlig. For fyy fader så deilig det er å se på film i omgivelser som dette:
Og som om ikke det var nok, så kan du trykke på en knapp og det kommer en servitør til deg klar for å skrive ned hva du ønsker fra menyen. I løpet av kort tid kommer de med mat og drikke som blir plassert på et lite bord du kan justere selv. Når du er ferdig med å spise, dytter du bordet unna og stiller setet i en ligge-posisjon med beina hevet og du kan fortsette å nyte filmen i ro og med stooor plass! Vi har nå sett Disney’s Christopher Robin for èn uke siden og Crazy Rich Asians på lørdag. Jeg elsket begge filmene og er som sagt helt frelst over et kino-konsept som dette her! Perfekt date-night!
Det kommer til å bli vanskelig å nyte normal kino etter dette! Det føles som kinoen har kommet hjem til stua di og du slipper sparking i seteryggen din og folk som skravler høylydt og puster deg i nakken.
