Jeg er lei av å måtte tenke over det hele tiden. Jeg savner den tiden blogg ikke var en stor greie. Den tiden det var som piczo og dagbok i ett. Jeg savner den tiden jeg skreiv fra hjertet mitt. Den gangen fingrene mine hoppet rundt på tastaturet og klikket på publiser uten å tenke over hvem som plutselig kunne klikke seg inn. Jeg skriver ikke for å please andre. Jeg har ikke min egen blogg for å please andre.
Jeg gjør så mye for alle andre enn meg selv hele tiden og dette her.. vel, det er den eneste tingen jeg gjør for MEG. Det og trening.. alt annet føler jeg er til ære for alle andre. Mitt liv til ære for alle andre. Hvordan går det an å ha et så fucka syn på seg selv, uten å en gang være klar over det?
Jeg elsker og hater hva blogg har blitt. En side folk oppretter seg for å få penger. Jeg har til og med fått spørsmål som “Blogger du enda? Hvorfor det?” “Tjener du noe på denne bloggen din a?” “Hvor mange lesere har du?” “Hvorfor gidder du?”
Fordi det er mitt. Dette er mitt fristed, og det har det vært siden jeg var 14 år og for første gang opprettet en blogg. Min helt egen blogg. Da laget ikke folk seg en bruker for å tjene penger, de gjorde det fordi de elsket å skrive. Jeg var hun som hadde det tøft, jeg var hun som var usikker.. Jeg var den jenta ingen likte. Bloggen ble mitt sted. Min egen verden der jeg kunne snakke fritt og der jeg kunne legge ut bilder. Jeg elsket det! Jeg har aldri hatt blogg for å bli kjent. Jeg har aldri hatt en baktanke med et innlegg annet enn at jeg ønsker å få ut mine tanker, følelser og meninger. Fordi jeg føler ingen andre lytter når jeg åpner munnen, slik har det alltid vært. Men her inne, i min egen lille boble.. her er jeg fri. Her kan jeg snakke fritt og her kan jeg snakke om ting som interesserer meg, ting jeg brenner for og jeg trenger ikke å føle at noen andre lytter.
Jeg har merket at jeg har blitt mer og mer kritisk til hva jeg tør å legge ut da jeg rett og slett har vært redd for hva andre tenker om mine meninger og mine følelser. Hva mener de som står meg nærmest? Hva mener de som kun er bekjente?
Men vet du hva? Fuck det! Jeg er så lei av å føle at jeg må ha et filter på alt jeg sier og gjør. Her inne skal jeg ikke ha filter lenger, fordi det var der magien begynte. Der det var meg og mitt helt eget fristed. Min blogg – uten filter.
Fordi jeg fortjener å være meg.
