Det hadde vært gøy om du ønsker å følge med videre. Klikk deg gjerne inn på kanalen min og subscribe for å få enda mer innhold fra meg fremover. Jeg er så spent på alt vi kan skape sammen!
Det hadde vært gøy om du ønsker å følge med videre. Klikk deg gjerne inn på kanalen min og subscribe for å få enda mer innhold fra meg fremover. Jeg er så spent på alt vi kan skape sammen!
Det er trist å måtte innrømme det, men jeg blir mer og mer redd for å gå ute alene. Alle skrekkhistoriene om overgrep, voldtekt, ran og vold.. det virker liksom så fjernt her i trygge Norge. Spesielt i Hønefoss. Den lille byen jeg er så glad i, der det er så trygt – selv her kan alt skje!
Jeg har ikke vært særlig redd tidligere. Frykten for at noe kan skje har ligget i bakgrunnen av hodet mitt, men det har ikke tatt opp så mye plass som det det gjør nå. Noe skjedde på veien, nemlig at ei jente i denne byen ble utsatt for overgrep. Hun er på samme alder som meg, og var utenfor sitt eget hus da det plutselig smalt.
Etter dette har jeg vært redd. Redd for å gå ute om kvelden. Redd for biler som stopper opp, personer som kommer gående mot meg. Jeg er redd for mørkere områder på veien hjem – der hvor trær og lyktestolper kaster skygge. Der går jeg litt ekstra fort. Jeg tør ikke ha med meg andre verdisaker enn mobilen min i tilfelle noe skal skje med meg. Jeg tenker over hvilke sko jeg bruker og hva slags jakke jeg velger å gå ut med. Klarer jeg å løpe fort nok om jeg har på meg dette? Ikke ta med veske, den kommer til å sinke deg om noe skulle skje. Jeg skrur ned musikken jeg hører på så jeg kan lytte til om det kommer noen bak meg, ser meg stadig over skulderen klar for å løpe alt jeg kan.
Hvor sykt er det ikke at jeg som jente må være så redd for å være ute alene på kveldstid? Hvor idiotisk er det ikke at jeg føler jeg må ta forhåndsregler når jeg skal gå fra jobb seint på kvelden? Jeg må være på vakt, klar for hva enn som kan vente på veien hjem.
Jeg vil ikke bruke deler av livet mitt på å være redd. Med frykt følger også sterke begrensninger. Nå på vinteren som det blir mørkt klokka 15:30, kan jeg med andre ord ikke leve et normalt liv.
Dette skjedde for en liten tid tilbake, og jeg ville gjerne ha et eget innlegg for akkurat denne tingen som verdens beste Line gjorde for meg. Jeg er fremdeles helt satt ut og blir rørt til tårer når jeg tenker på det.
Kjære Line, som er en av mine beste venninner. Hun er der for meg gjennom tykt og tynt og er det noen jeg virkelig stoler på, så er det henne. Jeg kan snakke med henne om absolutt alt og det fikk sin prøve på søndag. Det ble tårer, skriking og mye vonde følelser, men fantastiske Line hjalp meg gjennom det. Søndag kveld var jeg helt tom og når mandagsmorgenen meldte sin ankomst hadde jeg mest lyst til å avlyse hele uka. Jeg visste det ble hardt og jeg visste det ble stress.
Jeg stod opp, fikset meg og var klar for arbeidsdagen da jeg så jeg hadde fått en melding på mobilen. Line hadde fått noen til å levere en pakke i posten til meg. Den inneholdt ferske rundstykker, jordbærsyltetøy og en utrolig deilig smoothie. Jeg var helt i sjokk og visste ikke verken hva jeg skulle tenke, si eller føle. Jeg hadde så mange følelser på en gang og reagerte med å begynne å gråte. Jess.. jeg som trodde tårekanalene ikke fungerte etter alt som kom kvelden før.
Hvor fantastisk er ikke dette? At det bare finnes et sånt konsept er jo helt magisk i seg selv, men det at Line faktisk gjorde dette for meg… jeg har ikke ord. Fremdeles fler dager etterpå er jeg like sjokkert, målløs og tårevåt. Hvordan er det mulig at jeg er så heldig, hæ?
I meldingen på pakken stod det “Glad i deg. Klem Line.” og jeg er bare så uendelig takknemlig. Hun visste at jeg har en tøff periode og det er vel ingen jeg sender så mye meldinger med som Line. Så i håp om å muntre meg opp og gjøre dagen litt lysere bestilte hun en aldri så liten hjemlevering til meg. Og det gjorde mer enn å lyse opp dagen min! Herlighet, dette kommer jeg til å leve på i månedsvis! Det var bare så utrolig fint gjort og jeg kan fremdeles ikke tro at hun gjorde dette for meg.
Det er en så liten ting, men den blir så uendelig mye større for den som mottar den. Og for meg var dette virkelig helt fantastisk. Jeg har ikke ord for hvor glad og takknemlig jeg er!
Hvordan er det 11.desember allerede? Hvor har dagene gått? Jeg kan ikke tro at vi om bare et par dager allerede er halvveis i årets beste måned! Jeg skjønner det ikke. Hva har jeg brukt tiden min på? Jobb. Masse jobb! Så i tiden fremover skal jeg ta meg tid til å puste. Jeg er fremdeles ikke ferdig med jobb-rushet, og jeg er fremdeles ikke ferdig med julegavene, men det er ikke 14.desember enda!
I morgen reiser jeg inn til Oslo, da jeg skal til frisøren! Det blir så utrolig digg, jeg får ikke uttrykket nok hvor sinnssykt gira jeg er over at jeg skal til frisøren i morgen! Det blir helt amazing! Planen er å trene på morgenen, reise en liten tur til byen, for så å ta buss og være i Oslo i god tid. Kanskje sette meg på en kafè og kose meg før jeg trasker bort til frisørsalongen.
Forhåpentligvis finner jeg frem enda lettere denne gangen! Jeg hadde 1,5 time til rådighet, og kom nesten for seint til timen min! Det skal sies at jeg ikke brukte all den tiden der på å finne salongen, men jeg gikk fra kafèen vel viten om at jeg hadde goood tid. Etter mine vanntette beregninger (Les: Eier verken retningssans eller tidsperspektiv) skulle jeg være der 15 minutter før. Jeg kom pesende inn døra 3 minutter før. Så ja, jeg var før tiden, men det var bare flaks da telefonen min med GPS døde like oppe i veien og jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle.
Mulig det var magefølelsen min, mulig underbevisstheten min ledet meg dit, mest sannsynlig var det kun skikkelig flaks! Uansett – jeg fant frem og alt endte bra. Så nå kan det blir spennende å se hvordan det går i morgen.
Nå er jeg nødt til å legge meg så jeg klarer å komme meg opp 07:30 i morgen. Natta.
I dag hadde jeg endelig etterlengtet kvalitetstid med min kjære mormor. Det er så deilig! Fler timer der vi kan skravle, le masse, spise god mat og bare kose oss. Vi var litt rundt om kring i byen og fikset et par ting, før vi spiste en deilig lunsj! Jeg skulle jo på jobb kl 16, men vi møttes såpass tidlig at vi hadde god tid. Det er så lenge siden vi har hatt en mormor-dag, noe vi tidligere hadde en dag i uka, eller en dag annenhver uke. Håper vi kan få det til mer fast igjen, for er det noe jeg savner utrolig mye, så er det god kvalitetstid med den fine familien min!
Det er så utrolig viktig å sette av tid sammen med sine nærmeste. Legg vekk mobil, ikke bry deg om alt støy rundt og alt som skulle vært gjort. Bare nyt øyeblikket. Ta inn en hver følelse, en hver tanke og hvert eneste sekund. Du vet faktisk ikke hvor lang tid du har her på jorda, det samme gjelder også de som står deg nærmest. En dag er disse gode, koselige og fantastiske øyeblikkene borte og alt vil kun være et minne.
Hva ønsker du selv å huske?
De gode samtalene, følelsene, lydene, fargene og luktene?
Eller hvor mange likes du fikk på bildet du postet på Instagram, mens personen foran deg forsøkte å skape minner med deg du ikke en gang gadd å ta del i?
Livet er så alt for skjørt og jeg akter å nyte hvert eneste sekund jeg har med de jeg er glad i. For jeg vet aldri hvor lenge jeg er så heldig å ha dem i livet mitt.
Ta vare på de du er glad i, og ta vare på øyeblikkene. Skap minner du vet gir både deg og dem glede. For èn dag vil du se tilbake på hvert eneste ett, med kjærlighet, glede og savn. Jeg kan love deg at om det er en ting du ikke ønsker å ha i de minnene, så er det deg stirrende ned i en mobilskjerm, mens de rundt deg ikke får kontakt.
Dette har vært en helt sinnssyk dag! Senteret her i Hønefoss har hatt søndagsåpent, og jeg hadde min første jobbsøndag siden jeg begynte på min nye arbeidsplass i sommer. Og fy fader så mye vi har hatt å gjøre i dag! Det har vært stressende, vanskelig og frustrerende, men det har også vært veldig gøy! På slutten av dagen var det fiksing av takplakater, noe jeg skal innrømme at er en av de tingene jeg liker minst. Det står ikke øverst på hat-lista, men nok så høyt opp. Vinglete stige, høyt oppe, lite balanse og stor sannsynlighet for å ramle ned og brekke både nakken og knuse en hel haug med glass-ting. Tror jeg har funnet mitt rette element på den arbeidsplassen der altså!
Etter en vellykket arbeidsdag fant jeg ut at jeg skulle legge vannflaska mi oppi veska uten å trykke ned tuten. Jess… så når jeg kom hjem skvulpa det seriøst i veska mi som var fylt med 5 DL med vann! Jeg snudde den på hodet over vasken og det var som å helle vann ut av en bøtte! Fin avslutning på uka det der.. så nå står veska på benken til tørk. Ikke tåler den vann heller, så dette er supert! Håper bare på at den klarer seg fint.
Akkurat nå savner jeg treningssenteret! De siste ukene har jeg ikke fått trent sånn som jeg ønsker da jeg har jobbet veldig mye, jeg har ikke hatt energien til det og jeg har ikke en gang orket tanken på å gå bort til bilen og kjøre dit. Og tanken på å skulle løpe på mølla gir meg lysten til å grine! Men jeg vet også hvor mye trening gir meg. Så jeg kjenner det skal bli deilig å endelig få muligheten til å lade opp batteriene litt og få tilbake treningsmotivasjonen. Det er så kjedelig å kjenne på hvor depressiv jeg blir av å ikke få påfyll av endorfinrush så ofte som jeg gjorde tidligere.
Akkurat nå er jeg bare så vanvittig sliten! Jeg orker ingenting og har mest lyst til å bare krepere i senga. Og det er greit. I perioder har man mindre energi og man føler seg dritt. Det eneste som da hjelper er å vite at det går over. For det gjør alltid det!
Til uka blir det to økter, noe jeg skal klare! Det er bare EN vei ut av denne onde sirkelen, og det er gjennom!
Jeg fikk helt sjokk når jeg kom ut fra jobb og skulle gå hjem i går kveld. Snø! Og så sinnsykt mye snø! Jeg jobber inne på et senter, noe som gjør at jeg fortsatt blir like overrasket over hvor mørkt det er når jeg er ferdig, og snøen kom som et enda større sjokk for meg! Kanskje det blir en hvit jul i år likevel? Det hadde isåfall vært den første på veldig lenge!
Annet enn det, så har jeg fått ryddet i leiligheten, noe som føles helt fantastisk! Det har vært så mye å gjøre på alle kanter de siste ukene at jeg såvidt har hatt tid av veien før jeg skal være på neste sted. Noe som har resultert i klær på kjøkkenet, glass på soverommet, treningsbag i stua og sko på badet. Jess, du leste riktig. Når jeg kommer inn døra hjemme må jeg så sinnsykt tisse, og rekker hvertfall ikke å ta av meg på beina før jeg spurter inn på doen. Noen ganger er det såvidt jeg rekker å sette meg ned. Ikke noe party-blære akkurat. Men tror du jeg på toppen av det skal rekke å knyte opp sko jeg bruker omtrent ti minutter på å få på meg? Nei takk, da tar jeg dem heller av mens jeg tisser. Og vet du hva? Jeg skammer meg ikke litt en gang. Problemet er at jeg da har glemt å sette dem tilbake i gangen!
Dette er så rart! Det føles som vi er i mars eller april, mens jeg sitter og skraper luke nummer seks i julekalenderen min. Jeg skjønner ingenting!
Hvor har dette året egentlig gått? Det føles som jeg nettopp kom hjem fra USA-turen i april, samtidig som det føles så fjernt. Det føles som sommeren er rett foran nesa på meg, samtidig som jeg pakker meg inn i boblejakke og skjerf. Det er iskaldt å ha vinduene åpne og teppet mitt er med uansett hvor jeg går når jeg er hjemme.
Jeg ser julebrusen i butikkene, noe som minner om september, samtidig som jeg hører julesanger på radioen. Ikke på kanalen jeg pleier å ha på så klart, for de spiller nøyaktig den samme spillelista hver eneste dag! Litt lei den kanalen skal jeg innrømme, så jeg har nå tatt pause fra radio… istedenfor å bare skifte kanal, jeg vet, men det er så mye nyheter. reklame og jazzmusikk på andre kanaler at jeg boikotter heller hele radioen for en periode.
Nå ser jeg bare virkelig frem til at julestemningen setter inn for fullt. Jeg gledet meg til å spise pepperkaker, ha på julemusikk og pakke inn julegaver mens jeg drikker kakao. Jeg må bare bli ferdig med julegavene først!
Noen ganger trenger man bare tid for seg selv.
Tid til å tenke, tid til å føle.
Innimellom føles det som det er det eneste jeg gjør.. føle.
Jeg føler så vanvittig sterkt, noe som gjør glede så mye større og sorgene så mye dypere.
Du når ikke toppen, uten å ha nådd bunnen.
Du kjenner ikke på lykke før du har følt på sorg.
Du setter ikke pris på ting før du mister noe annet.
Hva er i det hele tatt en følelse?
En følelse er deilig, den kribler i kroppen og får deg til å sveve!
Følelsen av mestring, kjærlighet, godhet, glede, trygghet, nærhet, lykke.
En følelse er vond, den spiser deg opp fra innsiden og du mister evnen til å se klart.
Følelsen av sorg, sinne, hat, lengsel, mindreverdighet, forakt, tvil, frykt.
Vi er alle skapt for å tenke og føle, men ingen av oss kom med en bruksanvisning over hvordan man takler det.
Vi er alle skapt for å tenke og føle, men ingen snakker om det.