Det slår aldri feil

Pheeew! Denne dagen har vært så stressende og all over the place, og jeg er klar for å finne senga allerede! Og klokka er bare 16, så det er jo supert.

Så.. hvordan gikk tannlegetimen i dag, Kathrine? Hah! Det gikk jo like bra som alltid det! Tre hull rikere og noen tusenlapper fattigere. Eller.. hullene er jo borte nå da..

 

Jeg hater den grusomme stillheten etter røntgenbildene er tatt, og tannlegen studerer bildene mine. Var jeg flink? Ser jeg bra ut? Håper du fikk med min gode side.

“Jeg ser du har ett hull i øvre venstre jeksel.” Ok.. Ett.. det var ikke så ille.

Hæ? Pirketingen? Hvorfor kommer du med den spisse pirketingen og speilet ditt hver gang? Let´s just get it over with og hoppe rett til bedøvelse og piping i hjernen min de neste 20 minuttene.

Hallo? Ikke stikk sånn!

“Du har også hatt et par påbegynte hull i fler år i mellom fortennene, som vi har fulgt godt med på. Men nå har den ene eskalert, så vi får ta dem.” 

Atte det var hæ? Jeg har vært sååå flink å pusse akkurat der fordi jeg har vært livredd for at denne dagen ville komme. Og nå så sitter vi altså her – jeg med hvilepuls på 114, og du er så knusende rolig?

Jeg får sette deg opp på ny time tirsdag om èn uke. Kremt.. det går dårlig! Jeg er da på andre siden av det store havet – langt vekk fra deg og de skumle apparatene dine.

Så jeg fikk beskjed om å komme tilbake klokken 17:15 i dag isteden. Jeg takket for meg og sendte melding til PT´en som jeg hadde avtale med klokken 18 for å få flyttet det til tidligere på dagen.

En halvtime senere var jeg hjemme, og rakk såvidt å gå på do før jeg hørte telefonen ringte. Tannlegen hadde fått en avbestilling klokka 11, og ville jeg skulle komme tilbake igjen. Nok en gang fikk jeg flyttet PT timen til klokken 14, istedenfor 13, også bar det tilbake til tannlegestolen – vel viten om hva som ventet meg.

Hull i mellom fortennene.. hvordan får han vekk de?

Noen sprøytestikk med bedøvelse senere og jeg slapp å tenke mer på det. Et annet problem som derimot dukket opp var at jeg fikk en dråpe med “bedøvelses-middel” ned på tunga. Og jeg visste at om jeg svelger den dråpen, så kommer jeg til å bli nummen nedover i halsen, og det hadde jeg jo ikke lyst til! Så jeg og min lure hjerne tenkte at “Hah! Hvis jeg bare har denne i munnen frem til han kommer med den spiral-suge-tingen, så kommer den til å suge opp dråpen med bedøvelse, og jeg slipper å føle at jeg har en ballong i halsen! Wow, jeg blir overrasket over min egen smarthet!” Så der satt jeg nå da, og frydet meg over min ekstremt smarte hjerne og ventet på tannlegens neste trekk. Når som helst nå.

Men ingenting skjedde.

Fuck.. nå skal vi jo vente på at bedøvelsen skal kicke inn. Etterhvert som munnen min fyller seg mer og mer opp med spytt, begynner jeg å innse at dette var en veldig dårlig idè. For istedenfor å numme halsen min, så har jeg nå – helt på egenhånd, bedøvd hele kjeften. Så jeg endte opp med å svelge det likevel i frykt for å gjøre det verre. Og der kom suge-tingen, og der bedøvde jeg halsen min i tillegg.

Jada, Kathrine! Dette var jo kjempe smart!

Det føltes litt som jeg hadde en halv tomat som satt fast oppe i ganen, og ned i svelget mitt den neste halvtimen. Men det positive er at det tok fokuset mitt vekk fra hva tannlegen dreiv med.

En time senere var det hele overstått, og jeg kunne gå tilbake til mitt normale liv. Etter PT-timen såklart. Som by the way gikk overraskende bra! Jeg trodde han skulle kverke meg, men treningsøkta var ikke så ille som jeg fryktet. Så jeg er fornøyd med dagen og sååå lettet over at den er ferdig!

Helvetes-uke

Dette lover ikke bra! Hele denne uka føler jeg det kun blir stress, og ingenting gikk som planlagt. Vi er bare på mandag, dere… dette kan jo bare gå èn vei.

I morgen skal jeg til tannlegen, noe som alltid er like nervepirrende! Jeg pusser tenner hver morgen og kveld, med elektrisk tannbørste og hele pakka. Men på et eller annet mirakuløst vis så klarer tannlegen alltid å finne minst ett hull hvert eneste år.. og det er på en god dag altså. Jeg blir nesten lettet når han sier “ETT HULL”. Plis, ikke la det være flere!

Jeg kan telle på èn hånd hvor mange ganger jeg har fått den gledelige beskjeden om “null hull”. Det bare eksisterer ikke i Kathrine sitt liv. Jeg har bare sluttet å håpe på å få høre det. I tillegg har jeg PT time klokken 18 i morgen, noe som ikke akkurat beroliger nervene mine. Jeg har trent uten pause i litt over 2 år nå, og har fått mye bedre kondis enn hva jeg en gang hadde, i tillegg til at jeg har blitt litt sterkere. Men jeg har stått stille så lenge, og føler ikke at jeg klarer å forbedre verken kondisjon eller styrke. Derfor tok jeg kontakt med PT for å få han til å sette opp et program som fungerer for meg, og som kanskje kroppen min vil respondere bedre på.

Jeg pusher meg til det maksimale på hver eneste økt, og bare tanken på å skulle ha en som følger med på hver minste bevegelse, og pushe meg enda mer enn jeg selv allerede gjør – det gjør meg litt uvel. Kan ikke knekke sammen i ryggen på push-upsene lenger da for å si det sånn. Men jeg gleder meg til å komme i gang med et nytt program, og jeg har en god følelse på at jeg kommer til å like dette regimet så mye bedre!

Nå er det natta.

 

Caramel-obsession

Vi har brukt store deler av dagen på et shoppingsenter like i nærheten, og vi koste oss så mye! Jeg har fått meg et par nye topper og er så fornøyd! Ettersom jeg har gått ned i vekt over de siste to årene, så kan jeg endelig gå i crop-topper og føle meg fin og være komfortabel! Noe som er en ganske stor greie for meg! Så de nye klærne kommer til å brukes masse fremover.

Vi var en tur innom Starbucks, og det er like morsomt hver gang. Hva skal jeg ha, og hva skal jeg hete i dag? Det frester litt å si PER, bare for å se om de skriver det feil også. I dag stavet jeg navnet mitt, og fortsatt ble det skrevet feil. Jaja, why not. Jeg har vært såpass mye i USA de siste par årene at jeg kan være litt amerikanisert, det går fint! Jeg hadde fått en liten obsession over kaffe med karamell den siste tiden. Tidligere har det vært så kvalmt og kunstig, men nå liker jeg det faktisk.

Resten av kvelden går til avslapning og sjokolade. Livet er bra!

Er det innafor å tisse litt i vannet?

I går fikk jeg plutselig et innfall om ei “Hei! Jeg vil bade!” Jeg er ikke den personen du ser plaske rundt i vannet så fort solstrålene begynner å titte gjennom skyene i april. Skal jeg være totalt ærlig så plasker jeg ikke rundt i vannet midt på sommeren heller. Jeg har aldri vært noe særlig begeistret for vann, og bading har aldri vært høyt på min prioriterings-liste. Men i går fikk jeg plutselig lyst til å gå på stranda og bade! Hvem har jeg blitt, liksom?

Så jeg sendte melding til Stine for å høre om hun ville være med, og som den badenymfen hun er, fikk jeg et stort og klart JA i retur! Jeg passer Chili i helgen (hunden til pappa), som har blitt barbert litt overalt stakkars, etter et litt aggressivt våteksem-utbrudd. Så vi fant ut at vi like greit kunne bade i Steinsåsen (uten hund så klart), noe jeg ikke har gjort siden jeg var liten! Her snakker vi “Kathrine kan ikke svømme-liten”. Jeg var vel kanskje 12 år..

For de som ikke skjønte det, så var det tull.. Jeg lærte faktisk å svømme da jeg var 11.

Nå får jeg nesten kramper av meg selv, jeg vet helt ærlig ikke hvor gammel jeg var da jeg lærte å svømme, men jeg var langt etter alle andre. Og det er helt greit!

 

Stine dukket opp på døra her tidligere i dag, også gikk vi sammen ned til stranda. Nå har ikke jeg bada i fjorden på sånn ca 7 år, men jeg kan ikke huske at det har vært så kaldt! Er det normalt?! Jeg er heller ikke den som tar sats og hopper fra brygga, for å få det hele overstått. Nope. Jeg er den som piner meg selv med det kalde vannet i evigheter. Du vet den typiske trippingen ut i vannet med lydeffekter som “Æææ. Iii..Ooooo. Sååå.Jævlig.Kaldt!” Helt til vannet når tissen, for så å treffe magen, og jeg angrer som f på at jeg våget meg ut i vannet! Jeg vurderer et par sekunder om jeg skal tisse litt i vannet, bare for å gjøre det litt varmere så det ikke er så jævlig å dyppe seg. Men jeg slår det fra meg.

Hvorfor gjør folk dette frivillig? Åh! Vent litt! Jeg gjør jo dette frivillig nå! Kan jeg snu nå? Kan jeg dra hjem?

Etter å ha stått sånn i sikkert et kvarter, klarte jeg å samle nok mot til å dyppe meg nedi helt til vannet nådde skuldrene mine! Så.Kaldt.Panikk.

Får

Ikke

Pus.. te.. åååå nå ble det deilig.

Hva er greia med det? Det er helt jævlig og jeg tror jeg ska synke av kuldesjokk og drukne i sånn ca fem sekunder, også er vannet sååå deilig.

Vi var ute i vannet en god stund, før vi gikk opp til håndklærne våre og la oss. Soool! Jeg har jo nettopp vært i Kypros og viste stolt frem min fantastiske brunfarge, der jeg lå som en bortkommen sel på land. Mens Stine smurte seg inn med solfaktor 50, for å være 100% sikker på at ingen solstråler skulle få slippe inn.

Vi kikket også på menyen til et spisested vi skal til på torsdag, og guuud som jeg gleder meg! Jeg får vann i munnen bare av å tenke på all den digge maten vi skal spise den dagen! Mmm!

Etter å ha ligget der og grilla en stund, ble stranda mer og mer tom. Så vi kledde på oss, for så å gå ned til butikken og kjøpe is. En perfekt dag med andre ord! Fy fader som vi har kost oss.

On our way home

Da går turen hjem igjen etter noen fantastiske dager i Stavanger. For en fin plass, der du får litt av alt! Vi har opplevd landlige omgivelser, tettere byliv og nattåpne butikker – noe som ikke er normalt hjemme i Hønefoss! Fergeturen der vi ikke så en dritt, men det var likevel veldig koselig! De siste dagene har vært så fine, men nå skal det bli deilig å komme hjem igjen. Uansett hvor mye man koser seg på tur, så er det alltid helt fantastisk å komme seg hjem! Boardingen begynner nå, så vi får prates mer når jeg er hjemme.

A place worth getting lost

Enda en fin dag i Stavanger er nå over, og jeg har blitt litt amazed over hvor “allsidig” denne byen er. Det er et godt byliv, men om du er som meg og hater store folkemengder og trange gater, så kryr det av fler landlige omgivelser og store strender. Jeg er virkelig ikke en by-person, og Stavanger-by får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Jeg vet ikke hvorfor, det er bare noe med bygninger som er bygget så og si inn i hverandre som gjør meg helt uvel! Derfor har vi hatt større fokus på å oppleve strandliv, kjøreturer og gåturer langs vannet og i parken.

 

Og når det gjelder disse tre gigantiske sverdene.. jeg aner ikke hva det er, hvorfor de står der, eller hvordan de kom seg dit. Men folk reiste i flere timer kun for å ta bilde av disse, så da gjorde jeg det også. Men etter et aldri så lite Google-søk fant jeg ut at det er et minnesmerket etter slaget i Hafrsfjord i 672, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Sverdene er også et fredssymbol – de ble satt ned i fjellet for at de aldri mer skal brukes.

De er nesten 10 meter høye, men R var overbevist om at de var plantet der av menneskehender. Helt til jeg leste opp noe som stod på et skilt 5 meter unna, at de var plassert med maskiner.

 

Stavanger

Vi er fremme i Stavanger og de neste dagene blir så bra! Jeg og R har ikke sett hverandre på nærmere tre måneder, og jeg skal være totalt ærlig å si at vi to ikke fungerer så bra sammen lenger – noe vi begge to er klar over. Jeg ønsker ikke å danne et glansbilde her inne, da dette faktisk er mitt fristed der jeg skal kunne snakke om alt. Og han og jeg har ikke hatt det så bra i en god stund. Alle har perioder som er vanskeligere enn andre, men vår “periode” har vart litt for lenge, og vi sklir stadig mer og mer fra hverandre.

Vi er aldri sammen, og den lille tiden vi faktisk er på samme sted og i samme land, så er vi ikke sammen. Vi bruker ikke tid sammen. Derfor tror jeg vi begge vil få så mye ut av de neste dagene der akkurat det blir fokuset. Bruke tid sammen og faktisk gjøre noe annet enn å spise middag mens vi ser på èn episode på Netflix, og det er det.

Dagen i dag har gått til å gjøre seg kjent med byen, spise en god lunsj, gå langs bryggekanten og spise en dårlig middag.

 

We´re off to…

Etter å ha snakket om dette i månedsvis, faktisk i et par år, så er det så deilig å endelig gjøre handling av det! Man kan planlegge og snakke om ting så mye man vil, men eneste måten å få det til å bli en realitet, er ved å faktisk bare gjøre det! Om en halvtime setter vi oss på flyet som skal frakte oss til Stavanger, og jeg gleder meg så mye til denne turen!

Verken jeg eller R har vært der før, og vi har snakket om at vi har lyst til å se mer av dette fantastiske landet vi er så heldige å bo i. Jeg har alltid holdt meg i nærheten av min kjære hjemby. Jeg har vært i Bergen et par ganger, og i Haugesund èn gang. Men bortsett fra det, har ikke Hønefoss vært mer enn 2 timer unna.

Jeg aner ikke hva vi kan forvente når vi kommer frem til Stavanger, eller hva vi skal gjøre. Men jeg vet vi kommer til å kose oss så mye mens vi er der!

Så neste gang vi snakkes er jeg i Stavanger! Iiih! Gira! 😃

Summer-memories

På sånne dager er det deilig å være hjemme igjen! Sommeren har kommet for fullt i Norge også, noe som gjør at savnet etter ferieparadiset ikke blir like stort og tungt. Det var nok greit vi ikke skulle bli lenger, da mamma reagerte kraftig på sola denne gangen og hadde soleksem på armene, magen og beina. Stakkars mamma 😭 Heldigvis er hun allerede på bedringens vei!

Jeg er så glad for at jeg har vært en del i sola i år, da jeg kun har fått en dyp og fin brunfarge – uten å bli brent! Jeg er den som alltid blir brent, uansett hvor mye jeg smører meg! Det skal nevnes at jeg var rød på skuldrene, brystet og litt i ansiktet, men det gikk fort over. Får bare håpe denne brunfargen holder en god stund denne gangen!

Nå er det tid for middag i sola, så prates vi siden ❤️

It Was a Blast

Tenk at en uke kan gå så fort! Nå er vi hjemme igjen, og Kypros-eventyret er over. Men vi koste oss helt ekstremt masse og jeg setter så enormt stor pris på at jeg fikk være med og oppleve dette her! Hver morgen startet med morgenbad i bassenget, en god frokost og masse slikking av sol i fler timer.

Jeg fikk lurt inn et par treningsøkter, vi spiste masse god mat, badet, var på show hver kveld, etterfulgt av høytlesning fra en bok på terrassen.

Vi kom hjem seint i natt. Eller, rettelse – vi kom hjem veldig tidlig! Vi kom inn døra hjemme og gikk til hver vår seng alle sammen kl 05:30. Flyturen gikk fort og det var deilig å komme hjem. Foreløpig i dag har vi stirret tomt ut i lufta alle sammen. Litt slitne etter en litt oppstykket dag i går, og noen timer på fly.

Selv om jeg allerede savner late dager i Kypros, så var det deilig å komme hjem også. Hjem til norsk vann, norsk mat og egen seng. Friskt vann er så undervurdert, og noe så alt for mange tar forgitt. Resten av dagen går til avslapning og kos, noe ingen av oss får nok av.