Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å beskrive dette på en ordentlig måte uten å få tårer i øynene. Jeg fortalte dette til R like etter det skjedde, mens jeg skalv på hendene og stemmen min ble kvalt i gråten jeg prøvde så hardt å svelge, og jeg brukte lang tid på å få denne panikken ut av kroppen. Det var helt jævlig!

Dette skjedde på flyet på vei hit. Vi reiste på Business-class, noe som var helt amazing! Da jeg ikke klarte å holde øynene åpne lenger, la jeg setet helt ned, brett dyna godt over meg og sovnet som en stein. Jeg våknet da flyvertinnene kom med snacks, men bortsett fra det sov jeg hele tiden – noe som aldri har skjedd! Jeg pleier alltid å små-våkne under hele flyturen.

Plutselig våkner jeg og føler på hele kroppen min at noe er galt. Jeg ser nøyaktig det samme som før jeg sovnet, alt virker normalt, samtidig som alt virker feil! Jeg setter meg opp i setet, og kjenner noe drar meg bakover. Og det er nå jeg brått innser at flyet er vendt rett oppover og vi flyr i full fart OPP! LODDRETT! Folk rundt meg var i ferd med å få panikk, men de var minst like sjokkert som meg, som heller ikke klarte å få ut en eneste lyd. Jeg la meg kjapt ned igjen, da jeg i liggende stilling ikke kjente at flyet var vendt feil vei. Jeg prøver å ikke skrike, da jeg vet det vil utløse panikk-hyl fra alle andre også. Jeg forsøker å strekke meg bort til R som ligger like ved siden av meg, han forstår heller ikke hva som skjer og er like forvirret. Jeg ser opp i taket og rekker å tenke at “jeg klarer ikke å forstå at dette faktisk skjer” før jeg bråvåkner, ble blikket festet opp i taket. Og jeg føler at noe er galt. Jeg ser nøyaktig det samme som før jeg sovnet, alt virker normalt, men for meg virker det så feil! Jeg tør ikke sette meg opp.

En flyvertinne stod like ved setet mitt og rakte meg en varm klut for at jeg skulle vaske ansiktet og hendene mine.

HVA SKJEDDE NÅ?!

Hvorfor er ingen andre redde? Hvorfor er alle så rolige? Skjedde dette, eller var det bare en helt grusom drøm? Jeg setter meg rolig opp i setet, med en stor klump i magen og gråten i halsen.

Det første jeg gjorde var å fortelle det til R, og det viste seg at jeg bare hadde hatt mareritt. Men det føltes så ekte.

Jeg kan ikke si jeg vet hvordan det føles å oppleve en flystyrt, men dette er så nærme jeg noen sinne ønsker å komme.

Jeg har gledet meg så lenge til denne dagen! Jeg skulle endelig bli kvitt den blasse fargen og få vekk gul-skjæret i håret.