Beregninger er ikke min sterkeste side

Jeg tror de fleste har vært borti et IKEA-møbel. Enten satt det opp selv, eller sett at det har blitt gjort. De fleste hater det, mens jeg er en av de få som alltid har elsket det! Om noen har kjøpt en kommode fra IKEA, fått seg et nytt TV-bord, eller har en kontorstol som skal settes opp, så har jeg ikke vært vanskelig å be.

 

Jeg har vel mer eller mindre skrapet på døra til folk, med unbrakonøkkelen i hånda og vært klar for å innrede hele leiligheten deres med de flat-pakkede møblene som ligger i gangen.

 

Men nå som man trenger en hel verktøykasse med hammer, skrutrekker, stjernetrekker, flat-trekker og drill, så må jeg innrømme at jeg begynner å slite litt og det er ikke like gøy lenger. Nå må man lage egne hull, noe som kan resultere i et bord med skeive bein, eller enda verre – bordbein med hull tvers gjennom. For let’s face it – beregninger er ikke min sterkeste side.

 

 

R har nå satt opp seng, stuebord, Tv-bord og to bar-stoler. Mens jeg har satt sammen en kontorstol, hengt opp to tøystykker i «walk-in-closetet», bygget en lampe og satt opp en skittentøyskurv. WOW! Jeg overgår virkelig meg selv! Det skal sies at jeg var med og satte opp senga, men vi gjorde det feil første gang og måtte ta fra hverandre mesteparten.

 

Jeg satte meg ned med stuebordet og tenkte at denne her klarer jeg vel å sette opp uten feil på 15 minutter. Etter en halvtime måtte jeg innse at slaget var tapt og måtte rope på hjelp. Plutselig måtte jeg lage egne hull i bordbeina og så for meg at jeg kom til å ødelegge bordet og bore hull i gulvet. Det var da jeg ble sendt for å gjøre de enkleste tingene som skittentøyskurv osv.

Snakk om å bli kraftig nedgradert!

Duftlys-junkie

Endelig en roligere dag! Nå har vi vært på IKEA tre dager på rad og merkelig nok, så det kliss-likt ut hver eneste dag. Gjør dem ikke endringer i butikkene her?!

 

Tre dager med sofaprøving, sengeligging, måling, tegning og tenking. Men ikke et eneste sniff oppi et duftlys. Jeg kjenner hjertet mitt er litt knust. Min store obsession her i livet er faktisk duftlys. Så om du ikke visste det.. Hei, mitt navn er Kathrine og jeg er en duftlys-junkie. Jeg bare elsker duften og fargene, og en lille intime flammen på bordet.

 

Men hver gang vi har vært i duftlys-avdeingen har jeg blitt dratt med videre til lageret så vi kunne finne delene vi trengte til sofa og TV-bord.

 

Forhåpentligvis blir det snart duftlys i denne leiligheten også! Så fort ting er på plass her så skal jeg nok få tak i duftlys!

IKEA California Edition

Jeg var litt spent på hva som ville møte oss når vi kom inn på IKEA. Alt i USA er så stort og så… ekstra.. så hva i all verden befinner seg egentlig inne i en stor, blå bygning med IKEA skrevet over hele veggen?

 

Gigantiske skinnsofaer? Bord på størrelse med hele stua vår? Masse crazy farger på veggene?

 

Men aller viktigst – ville det være svenske kjøttboller der?

 

Vi gikk inn døra og opp en rulletrapp, akkurat som IKEA hjemme. På toppen ble vi møtt av sofaer, etterfulgt av innredede rom, akkurat som hjemme. Det stod HEJ på veggen og de ansatte hadde på seg de samme uniformene som hjemme. ALT var akkurat som hjemme. Hun som hjalp oss å velge ut TV-bord var til og med svensk! What the… ?

 

Duftlysene var akkurat som hjemme, lageret var helt likt, bare mye lenger køer. Herlighet, det var jo like lang kø for å komme til kasse 10, som det var for å kjøre berg-og-dalbane på Universal Studios! Ok, nå overdriver jeg, for det er faktisk de sykeste køene jeg noen sinne har sett. Men vi stod veldig lenge i kø!

 

Og det aller beste! De serverte Swedish Meatballs! Halleluja! Så vi koste oss med svenske kjøttboller med tyttebærsyltetøy mens vi hadde god utsikt til veggen med informasjon om Sverige.

 

 

Det føltes veldig som vi var på Slependen og veien hjem til egen leilighet bare var 40 min unna. Noe som skapte litt hjemlengsel.

 

Så ja.. IKEA er nøyaktig det samme uansett hvor man reiser. Men om du ønsker en følelse av å være hjemme, er det det perfekte stedet å reise for å kjøpe duftlys.

 

Vi trengte jo diverse møbler osv, så vi fikk heldigvis hjelp av Dan, som kjæresten min jobber med, til å få kjørt alt sammen hjem til leiligheten.

Vår helt egen leilighet i USA

 

Dette er så fantastisk! Vi har kost oss så mye på hotellet de siste dagene, men nå skal vi faktisk inn i vår helt egen leilighet her i California! Kjæresten min er veldig mye i California da han jobber med amerikanere. Frem til nå har han bodd på Air Bnb, hoteller, og hos en kollega. Men nå ønsker han å ha en egen leilighet så han har et eget sted å komme hjem til. Noe jeg forstår, da hvertfall jeg blir sliten av å være borte hos andre, og være med andre hele tiden. Du har liksom aldri ditt eget fristed og får ikke slappet 100% av.

 

Men leiligheten er ikke en hvilken som helst leilighet og jeg føler meg virkelig heldig som får være en del av dette her! Det er et ganske nytt leilighetskompleks med fellesområder, treningsstudio og svømmebasseng. Leiligheten han skal leie har ett soverom med et lite walk-in closet, et bad, kjøkken, stue, kott og veranda.

 

Vi var der for å skrive under på papirer i går og fikk nøkler, så i dag flytter vi inn! Jeg gleder meg så mye til en ordentlig hverdag og det å faktisk kunne kjenne på hvordan det er å bo i en egen leilighet. Der du har ditt eget space.

 

Men først må vi en tur på IKEA, da det er mye som ikke følger med leiligheten. Seng, sofa og stoler har høyeste prioritet akkurat nå, så får vi se hvordan det hele blir til slutt. Det blir gøy å innrede det litt sånn som vi vil og bare nyte de neste ukene her!

A night of fear

En natt på hotell kan være veldig avslappende og deilig, men det kan også være veldig utfordrende, stressende og skummelt!

Jeg la meg tidlig i går kveld, klar for en god natts søvn etter reisingen og jet-lagen som nå sitter og dulter meg i skulderen så fort klokken blir 16. Jeg blir så trøtt og sliten av sånne lange reiser! Baah..

Jeg sovnet i det jeg la hodet på puta. Alarmen var stilt til klokken 08:00 og gleden var stor over å kunne få godt over ni timer med søvn.

Jeg bråvåkner og får en vondt klump i magen over lyden jeg hører. Det er en høy uling inne på rommet, som en alarm, og den stopper ikke! Kroppen min stivner til og jeg vet ikke hva jeg skal foreta meg, eller hva jeg skal si.

Skal jeg nå hive på meg jakka og løpe ut døra?

Hvorfor uler alarmen?

Er det farlig å gå ut?

Er det farlig å bli her?

Og hva med tingene mine? 

 

Tenk om det brenner! Hva gjør man om det brenner? Vel, man går stille og rolig ut i gangen, ikke ta med deg noe. La alt av klær og verdisaker ligge igjen. Så følger du de grønne EXIT-skiltene og går ned trappen med bedegalige skritt og subber beina i bakken på vei ut nødutgangen.

Det er hvertfall det vi ble lært opp til på skolen.

Men jeg kan love deg at om det faktisk brenner – jeg kommer til å løpe! Fortere enn jeg noen sinne har gjort! Og jeg kommer til å ha kofferten min på slep. Slengende etter meg ned alle trappetrinnene!

Det kommer en stemme på høyttaleranlegget som informerer om at de skal finne ut om det er en fare på hotellet. Enten brenner det, det er en person med våpen og vi er midt oppi en terrorhandling, ellers er det noen som har røyka på do. Det er ikke noe i mellom her!

Men hva går man for i en slik situasjon?

Jeg vil ikke gå ut om det er person med pistol eller kniv der ute. Men jeg vil jo ikke bli her inne om det faktisk brenner!

Vi går ut i gangen med prøvende skritt. Et sterkt, blinkende lys setter meg ut av spill igjen. Jeg fryser til og klarer ikke bevege meg!

Når alarmen blir utløst, begynner lysene høyt opp på veggen å blinke. Jeg trakk pusten og forsøkte å roe ned pulsen min.

Ingen røyk.. det er et godt tegn.. ikke sant? Da brenner det ikke her oppe… ikke sant?

Vi traver bort til trappa og begynner å snuble ned trinnene. Jeg vil ikke dø! Ikke her! Ikke nå!

Vi kommer oss ut nødutgangen og hører mannen på speakeren igjen. “Attention, attention. We have responded to the alarm and the cause has been addressed. No further action is required.”

Så.. thats it? Vi er trygge? Vi kan gå opp til rommene våre igjen?

Vi kommer inn på hotellrommet. Klokken viser 23:35. Jeg har bare sovet i halvannen time! Hvordan skjedde dette? Skal jeg legge meg til å sove igjen? Hva om alarmen går av igjen? Hvordan skal jeg klare å sovne rett etter dette?

Jeg legger meg i senga og prøver å slappe av. Håper så inderlig sterkt at alarmen ikke skal gå av på nytt. Det var en så grusom lyd. Etter en stund klarer jeg endelig å slappe av.

Deilig. Trygg og god i sengen igjen. Det skal bli godt å sove helt til klokk.. enda en tanke slår meg. De sa aldri hva som var årsaken. Hva om det faktisk er en person som går rundt på hotellet?! Jeg vil ikke dø!

 

Endelig fremme i USA

 

Vi er endelig fremme på hotellet! Vi kom inn på rommet etter 15 timer med reising, bestilte roomservice og satte på Netflix på TV`en! Det var helt magisk! Reisedagen syns jeg alltid er like uutholdelig og man blir så sliten etter så mange timer på fly, på en flyplass, venting og enda noen timer til i bil. Men da er det så fantastisk når man endelig kommer frem og kan sette fra seg kofferter med full viten om at det er lenge til neste reisedag!

 

 

Her skal vi være frem til fredag, før vi reiser videre og jeg skal virkelig nyte hver eneste dag! Vi har vært her fler ganger og det er så mange minner knyttet til dette hotellet allerede. Bade i bassenget, slikke sol i timesvis, god mat ved bålet på kvelden, gåturer i nærområdet, i tillegg deltok jeg på et fantastisk event her høsten 2018. Likevel er dette hotellet kjent for èn enkelt hendelse, og det er ikke et godt minne.

Dette er “hotellet der jeg ble brent”. Jeg hadde vært syk hele oppholdet vi hadde i USA, så siste dagen bestemte jeg meg for å ta igjen all solingen før vi skulle reise hjem. Dårligste sjakktrekket noen sinne! Jeg har aldri vært så solbrent i hele mitt liv! Etter dette lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle tillate meg å bli solbrent igjen! Det var så forferdelig vondt!

 

– Laguna Cliffs California – 

En helt ny opplevelse

 

Dette er så uvirkelig! Planen var at den 11 timer lange flyturen til USA skulle inneholde liten plass til beina, skrikende barn, litt for kjølig til at du klarer å sove godt nok, trangt nok til å pådra seg klaustrofobi og våkne hvert kvarter med vondt i nakken og ryggen. På toppen av det en altfor trang og ekkel do.

 

Istedenfor ble jeg overrasket av kjæresten min med oppgradert billett. Ingen av oss hadde sovet natten før vi skulle reise. Vi var trøtte, slitne og hadde en altfor lang tur foran oss. Han liker å fly, jeg derimot er ikke særlig stor fan. Jeg satt i min egen lille koma og ventet til det var på tide å gå bort til gaten. Jeg er sikker på jeg kunne sovnet stående på dette tidspunktet. Jeg sov litt på flyet til Stockholm, men det hjalp ikke så mye.

 

Kjæresten kom tilbake med vannflaske til meg i tillegg til nye billetter. Han ba meg se på billetten og jeg forstod ikke hva som faktisk foregikk før han fortalte meg at vi skulle fly på Business Class!

 

WHAT?!

 

Jeg fikk helt sjokk og trodde ikke på det før vi faktisk satt i våre tildelte seter! Og da var jeg i ferd med å begynne og gråte. Jeg tar aldri noe som en selvfølge og jeg tar ingenting forgitt! Så det at han faktisk hadde oppgradert billettene våre gjorde meg bare så overveldet! Jeg var så takknemlig og glad!

 

Vi fikk servert god mat, drikke og varmede nøtter. Vi fikk varm klut til å vaske ansiktet under flyturen, noe som var utrolig deilig etter så mange timer på fly! Setet kan gjøres om til en seng, og du har så mye plass til diverse ting, fint for meg som tar med så mye stæsj. Stor TV-skjerm for å se på film og en varm dyne. Det var bare så deilig, og flyturen gikk ekstremt fort!

 

 

Når jeg satte meg ned hadde jeg innstillingen «Her skal jeg kose meg! De neste 11 timene skal nytes fullt ut!»

Isteden for «11 timer til vi er fremme! 10 timer… 8… (sovner i noe som føles som 6 timer, men er egentlig 2,5 time) åja.. det er fremdeles 5 timer igjen…»

 

Det var bare en fantastisk tur og vi koste oss hele veien!

 

Off we go

Om bare noen få minutter setter vi oss i bilen for å reise til Gardermoen! Den siste uka har gått så fort og jeg har kost meg så masse med mamma og Svein. Jeg vet jeg kommer til å få det så bra i California, men akkurat nå vil jeg ikke reise. Det er så stressende med pakking når man skal reise så langt og være borte såpass lenge.

 

Klokka er fem og jeg er så trøtt. Først skal vi fly 1 time for å komme oss til Stockholm, vente der i 1,5 time, deretter venter neste flytur på 11 timer! ELLEVE TIMER! Forhåpentligvis blir det mye søvn denne gangen.

 

Nå må vi reise! Neste gang jeg titter innom her er jeg i varme, solfylte California! Okei, nå gleder jeg meg litt igjen!

Nye sko! Sayonara, bish!

Jeg har hatt slarkete, slitte vintersko i evigheter nå og utsatt i evigheter å kaste dem. De var slitte, varmet ikke særlig godt lenger, tok inn litt for mye vann fra snøen og jeg klart å ødelegge glidelåsen på den venstre skoen tidligere i vinter. Men jeg har likevel gått rundt med disse “lefsene” som mamma har kalt dem. Bare frem til denne vinteren var over, så skulle jeg kjøpe meg nye.

Men nå hadde til og med Svein fått nok. Så da vi var i Sverige i går, sa han at vi skulle finne en skobutikk. Der satte han meg ned på en krakk og kom med en skoeske med sorte sko i. Jeg prøvde dem og falt for dem idet jeg tok første skritt med dem på. De var deilige å gå i, og var veldig fine! Jeg var så heldig at Svein kjøpte dem til meg! Iiih!

 

See så fine! Noe helt annet enn hva jeg hadde på meg da vi kom inn i butikken.

Jeg tok de gamle skoene i venstre hånd, med føttene godt plassert i mine nye sko og fikk gleden av å endelig pælme de slitte skoene. Sayonara, bish! 

I neste butikk fikk jeg ny bukse av mamma. Jeg har så mange av de glidelås-buksene til Cubus. De er så deilige å ha på seg, men jeg har nå gått ned en størrelse, så de sitter ikke særlig fint lenger. Så det var veldig deilig med en bukse som sitter mye bedre!

Sverigetur

 

Vi har kost oss så masse på tur i dag! Vi fant ut for et par dager siden at vi skulle ta en Harrytur til Sverige i helgen, så i dag tidlig satte vi oss i EL-bilen og kjørte fra Skedsmo til Sverige. Det var nok å lade bilen èn gang når vi var halvveis. Det er den ene tingen som er litt dritt med EL-bil.. du kommer ikke særlig langt før du blir stående i en halvtime for å lade. Men tipper bensinstasjonene har fått økt omsetning etter de fikk ladestasjoner da mange kjøper seg ventepølse og jeg-kjeder-meg-is.

 

Mamma kjøpte en kasse med rusbrus, Svein kjøpte konjakk og jeg er jo så og si avholds. Jeg drikker aldri alkohol lenger. Med aldri så mener jeg “en sjelden gang.” Så jeg gikk rundt og så på alle de fine fargede flaskene, mens de fant ut hvor mange liter vi hadde lov til å ha med oss hjem.

 

 

Vi tok en liten middagspause etter et par butikker der vi spiste burger og pommes frites. Nam! Er det noe jeg lever for, så er det fries! Søtpotet fries, vanlig fries. Jeg får vann i munnen allerede!

 

Deretter løp vi rundt i fler butikker før det var på tide å komme seg hjem. Vi satte oss i bilen og kjørte til ladestasjonen. Problemet var bare at Svein var litt for hard på gassen på vei dit, så det var såvidt vi kom oss frem! Det var snakk om METER før bilen hadde stoppet. Da hadde vi isåfall hatt et stort problem! Haha! Jeg satt med GPS i baksetet og informerte om hvor langt det var igjen til ladestasjonen, mens mamma og Svein fulgte med på hvor mange kilometer bilen klarte å frakte oss. Vi kom såvidt frem og fikk ladet. Peew.

 

Nå er vi endelig hjemme og koser oss med kjeks, syltetøy og kremost, med Familie Duellen på TV.

 

 

En fantastisk og vellykket dag med fantastiske mennesker!