Treningsøkta i dag gikk så som så.. Jeg prøver å jobbe litt med spensten min, noe som ikke alltid går etter planen. Bare for å gi dere et lite bilde av min dårlige spenst – en sel har mer spenst enn meg. Okei, da har vi fått den ut av verden. Men jeg har klart å imponere meg selv med å hoppe opp på et par benker med samlede bein, benker jeg ikke trodde jeg kom til å nå opp til. Den ene benken stod jeg foran i to timer før jeg endelig turde å hoppe opp. Åjada.. du leste riktig.. TO TIMER stod jeg foran en benk og virkelig psyket meg opp med pusteøvelser og alt for at jeg skulle tørre å hoppe opp på denne benken. Den nådde til under kneet mitt og jeg har ikke lange bein, så det burde ikke være noe problem. Jeg feiga ut ca 40 ganger, helt til jeg endelig tok sats og beina mine lettet fra bakken. 

Det ekleste med denne opplevelsen var at det føltes ikke som om jeg hoppet, men at kroppen min bare fikk nok av å stå der og tok ansvaret selv for å få meg opp på den benken. Kroppen min så seg rett og slett drittlei på at hodet mitt tvilte på egne ferdigheter. Etterpå hoppet jeg opp på den 12 ganger til, for da var det jo gøy og jeg fikk en stor mestringsfølelse av å få det til! Dette var i april, og jeg har jobbet litt med de samme tingene siden det, bare ikke like “høyt”.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag skulle jeg hoppe opp på en benk som var noen få cm lavere, men jeg begynte igjen å tvile. Det hele resulterte i at jeg ikke turde å ta nok sats når jeg hoppet, så høyre foten min sklei av kanten og jeg smalt leggen rett inn i stål-benken! Fy fader så innihelvetes vondt det var og jeg fikk mest lyst til å skrike og grine hysterisk om hverandre. Men jeg beit det i meg og fikk haltet meg hjem igjen. 

Så hva skjedde egentlig? Hvorfor klarte jeg det ikke?

Jeg begynte å tvile på meg selv og jeg begynte å tvile på at jeg kom til å klare det akkurat i dag. Jeg trodde ikke på meg selv og stolte ikke på mine egne evner. Jeg vet jeg kan, men akkurat i dag… så kunne jeg ikke. Fordi hodet mitt begynte å fortelle meg at jeg ikke kunne.

Hvor ofte gjør vi dette i det daglige? Der vi begynner å tvile på oss selv og vi ikke tør å gå etter hva vi ønsker å gjøre? Du vet du kan.. du bare tør ikke..

Merkelig at et hardt smell i leggen skal få deg til å tenke over sånne ting, når jeg i realiteten bare burde lagt meg ned og skammet meg over egen eksistens. Men dette er helt normalt! Vi gjør det alle sammen. Vi trekker oss tilbake der det blir ukomfortabelt. Vi bruker rett-rett muligheten der vi kan. Og det er noe jeg virkelig skal jobbe med fremover! Tro på meg selv, og at jeg kan! 

Jeg er lei av å måtte tenke over det hele tiden. Jeg savner den tiden blogg ikke var en stor greie. Den tiden det var som piczo og dagbok i ett. Jeg savner den tiden jeg skreiv fra hjertet mitt. Den gangen fingrene mine hoppet rundt på tastaturet og klikket på publiser uten å tenke over hvem som plutselig kunne klikke seg inn. Jeg skriver ikke for å please andre. Jeg har ikke min egen blogg for å please andre. 

Jeg gjør så mye for alle andre enn meg selv hele tiden og dette her.. vel, det er den eneste tingen jeg gjør for MEG. Det og trening.. alt annet føler jeg er til ære for alle andre. Mitt liv til ære for alle andre. Hvordan går det an å ha et så fucka syn på seg selv, uten å en gang være klar over det? 

Jeg elsker og hater hva blogg har blitt. En side folk oppretter seg for å få penger. Jeg har til og med fått spørsmål som “Blogger du enda? Hvorfor det?” “Tjener du noe på denne bloggen din a?” “Hvor mange lesere har du?” “Hvorfor gidder du?” 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fordi det er mitt. Dette er mitt fristed, og det har det vært siden jeg var 14 år og for første gang opprettet en blogg. Min helt egen blogg. Da laget ikke folk seg en bruker for å tjene penger, de gjorde det fordi de elsket å skrive. Jeg var hun som hadde det tøft, jeg var hun som var usikker.. Jeg var den jenta ingen likte. Bloggen ble mitt sted. Min egen verden der jeg kunne snakke fritt og der jeg kunne legge ut bilder. Jeg elsket det! Jeg har aldri hatt blogg for å bli kjent. Jeg har aldri hatt en baktanke med et innlegg annet enn at jeg ønsker å få ut mine tanker, følelser og meninger. Fordi jeg føler ingen andre lytter når jeg åpner munnen, slik har det alltid vært. Men her inne, i min egen lille boble.. her er jeg fri. Her kan jeg snakke fritt og her kan jeg snakke om ting som interesserer meg, ting jeg brenner for og jeg trenger ikke å føle at noen andre lytter. 

Jeg har merket at jeg har blitt mer og mer kritisk til hva jeg tør å legge ut da jeg rett og slett har vært redd for hva andre tenker om mine meninger og mine følelser. Hva mener de som står meg nærmest? Hva mener de som kun er bekjente? 

Men vet du hva? Fuck det! Jeg er så lei av å føle at jeg må ha et filter på alt jeg sier og gjør. Her inne skal jeg ikke ha filter lenger, fordi det var der magien begynte. Der det var meg og mitt helt eget fristed. Min blogg – uten filter.

Fordi jeg fortjener å være meg. 

I går og i dag har jeg vært så utrolig sliten! Treningsøkta i går ble kun til en liten gåtur opp en slak bakke, også orket jeg ikke mer og gikk hjem igjen. I det jeg kom inn døra sovnet jeg på sofaen.. Jess, jeg kan nesten ikke huske at jeg la meg ned på sofaen en gang! Jeg var helt utmattet!

I dag stod jeg opp kl 7 og gikk ut døra for å få unna dagens treningsøkt.. det ble såvidt 30 minutter med litt småjogg og til sammen 10 pushups mot en benk. I helgen jogget jeg fler runder og gjorde styrkeøvelser uten problemer, men noen ganger har man bare en dårlig periode der man har minimalt med energi, og da er det så viktig å lytte til kroppen, men likevel gjør noe. 

Nei, jeg er ikke superfornøyd med dagens treningsøkt, og hvertfall ikke gårsdagens. Men hei, det er så mye bedre å vite at jeg gjorde noe, uansett hvor lite det var, istedenfor å sitte på rumpa hele dagen og klage over hvor sliten jeg er. Det føles så mye bedre etterpå når man har fått svettet litt og klarnet opp hodet, så jeg tar det jeg får. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Istedenfor å grave seg ned i negativiteten når slike dager dukker opp, finn en løsning og gjør det beste ut av det. Dette betyr ikke at jeg er i ræva form og jeg kan legge hele trenings-karrieren min på hylla. Det betyr bare at akkurat nå trenger kroppen litt restitusjon, og det er helt greit! 

Resten av dagen kommer til å bli brukt til jobb og planlegging. Tenk at vi har vært i California i 2 uker allerede! I DAG! Det er helt sykt! 

Jeg liker egentlig denne måneden veldig godt, bare så “synd” jeg ikke får meg meg denne omvendingen fra sommer til høst i år da jeg er i herlige, solfylte California med over 20 varmegrader. Klager ikke, for å si det mildt!
 

– Jeg har allerede deltatt på et event her, og skal delta på det neste om bare èn uke. Tiden går så sinnsykt fort og jeg kan ikke tro at vi allerede er her. Hvordan skjedde det? Jeg føler jeg har vært i en slags transe i lang tid.
 

– Vi skal fullføre serien vi har brukt ett år på å bli ferdig med. Jeg elsker Wentworth så vanvittig mye, og det har vært så frustrerende å måtte sette seg på flyet tilbake til Norge hele to ganger uten å få vite hvordan serien ender. Den eksisterer ikke på norsk Netflix eller på ViaPlay, så da har vi bare måttet dynke oss i tålmodighet og vente til neste USA-tur. Men denne gangen vet jeg at vi blir ferdig! Vi er på sesong 5, episode 8. Den er så spennende at jeg får svetteflekker på stolen!

– Nyte California og fange øyeblikkene. På denne turen får jeg mye alene-tid, noe som føles litt rart, men også veldig deilig. Jeg trenger dette nå kjenner jeg – fokusere på meg og mitt eget for en stund. 
 

– Få orden på notatbøker. Jeg har en spesiell for-kjærlighet for notatbøker, men nå er det et eneste stort kaos i dem. Så jeg tok med meg nye notatbøker som skal fylles inn etter alle mine regler og jeg kjenner at hele meg bobler over av begeistring, glede og spenning! Jeg er litt usikker på om denne interessen for notatbøker er en fetisj, eller en sykdom…
 

– Fest med jobben. Kjenner jeg både gruer meg og gleder meg veldig mye. Denne festen holdes samme dag som jeg kommer hjem fra USA. Så jeg lander altså i Norge og noen få timer senere skal jeg på fest. Masse bråk, masse mennesker og jetlag herfra til helvete. Men det blir også veldig gøy! Jeg skal sove i tre døgn etter dette!
 

– Jeg har ikke tilgang på treningssenter her, så jeg har fått anledningen til å se en ny side av meg selv. Jeg har nå trent non-stop i ett år og trening har bare blitt en del av meg og den jeg er, noe som føles helt fantastisk! Jeg har blitt veldig flink til å bruke hva jeg har tilgang til og få det til å fungere for meg. Der jeg for et par år siden så problemer og hindringer, ser jeg nå løsninger og muligheter. Jeg skal virkelig gå inn for å utfordre meg selv på mine svakeste områder denne måneden, som er Push-Ups, Utfall og Burpees. Nå når jeg ikke har tilgang på treningssenter har det tidligere vært mye enklere for meg å sette trening på pause og ta en pust i bakken, nå er det derimot mye enklere for meg å gjøre øvelser jeg vet jeg ikke er særlig flink til. De er tunge og vonde, så det ender med at jeg gjør alt jeg kan for å slippe akkurat disse øvelsene. Men nå er det game on!
 

– Jeg har jobbet ræva av meg hele sommeren og ikke hatt noe ferie eller fritid, så jeg skal også gå skikkelig inn for å ha noen dager med total avslapning. Dette er både en jobbtur og en ferietur for meg, noe som er helt fantastisk!
 

Håper dere har en super uke!

Hvordan skal jeg noen sinne klare å se på normal kino igjen? Jeg trodde jeg hadde vært i en fin kinosal med store, gode seter og bedre plass til beina.. pff! Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å gå på kino igjen som ikke er Luxury Kino, skal jeg være helt ærlig. For fyy fader så deilig det er å se på film i omgivelser som dette:

Og som om ikke det var nok, så kan du trykke på en knapp og det kommer en servitør til deg klar for å skrive ned hva du ønsker fra menyen. I løpet av kort tid kommer de med mat og drikke som blir plassert på et lite bord du kan justere selv. Når du er ferdig med å spise, dytter du bordet unna og stiller setet i en ligge-posisjon med beina hevet og du kan fortsette å nyte filmen i ro og med stooor plass! Vi har nå sett Disney’s Christopher Robin for èn uke siden og Crazy Rich Asians på lørdag. Jeg elsket begge filmene og er som sagt helt frelst over et kino-konsept som dette her! Perfekt date-night!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kommer til å bli vanskelig å nyte normal kino etter dette! Det føles som kinoen har kommet hjem til stua di og du slipper sparking i seteryggen din og folk som skravler høylydt og puster deg i nakken. 

Jeg sitter nå i en leilighet i California og det er helt uvirkelig at jeg er her, og alt jeg har opplevd denne uka. Jeg er lei av å gjemme meg, jeg er lei av å være i tvil. Er det noe jeg virkelig vil gå inn for fremover nå, så er det å bli klar på hva jeg ønsker og hvordan jeg ønsker å gjøre det. Det verste med å være på en reise som jeg er på nå, er at det føles så tomt når man våkner dagen etter det store eventet og innser at det hele er over. Jeg våknet torsdag morgen og skulle ikke møte opp i første etasje klokken 8 for mer motivasjon, jeg var nå alene.

Jeg står nå på egne bein og har ikke noen til å gi meg et realt slag i trynet og spark i ræva. Jeg må rett og slett sparke meg selv og komme i gang. Jeg vet ikke hvor jeg kommer til å ende, eller hvordan jeg kommer meg dit. Men èn ting er helt sikkert – jeg er på rett vei til en klarhet jeg for bare noen dager siden trodde var umulig.

Jeg ønsker ikke å bry meg om hva andre tenker eller sier. Jeg vet selv hva som er riktig og jeg vet selv hva jeg ønsker å stå for. Kun jeg vet hva jeg går gjennom og hva jeg nettopp har vært med på. Og jeg akter faktisk å holde det for meg selv, da jeg vet at andre ikke vil forstå. Om du selv ikke var der, så vil du faktisk ikke forstå intensiteten, følelsene, tankene og ordene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er drømmer, jeg er mørke, jeg er sårbar og jeg er mot.

Jeg er styrke, jeg er håp, jeg er glede og jeg er frihet!

Jeg hadde laget en liste over hva jeg ønsket å gjøre i sommer. Planene om grilling, sene sommerkvelder, camping, tid med venner og familie lå som en liten film i hodet mitt og jeg gledet meg så vanvittig mye til denne sommeren. Bading, slikking av sol, is, store strender, deilige sommerlåter og fantastiske minner. Mai måneden kom og jeg visste jeg hadde alt dette å se frem til og jeg kunne nesten ikke vente, samtidig som jeg bare ville stoppe tiden for å kunne nyte denne sommeren så mye som mulig! 

Så kom realiteten kalt livet, og jeg har faktisk ikke fått gjort en eneste ting på lista mi. Jeg har ikke vært i Stavern på camping, jeg er drittlei alle sangene på spillelistene mine, jeg har ikke en gang dyppet foten ned i vannet og grill-forbudet var kommet for å bli. Nå står august for tur og sommeren 2018 er snart et vagt minne om alt for mye jobbing, masse trening, noe is og dårlig musikk. 
 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå høres jeg ut som verdens mest negative menneske, og sommeren har ikke vært ille, det er bare så trist at jeg ikke har fått gjort noe av det jeg ønsket å gjøre. Neste år skal jeg ha denne listen som en prioritet og jeg skal sørge for å få krysset av på hvert eneste punkt! ♥

Det har vært stille fra meg en periode. Nok en gang skjedde alt på en gang og sommeren har løpt fra meg så mye fortere enn jeg trodde var mulig! 

Jeg har jobbet mye for pappa i sommer, samtidig som jeg har vært nysgjerrig på å prøve meg i salgs-yrket. Er det noe jeg virkelig brenner for, så er det god kundeservice. Det er noe jeg vet jeg er skikkelig flink til også! Jeg har alltid vært hyggelig og imøtekommende og er det noe jeg virkelig føler jeg mestrer, så er det kundeservice. Så når Kitch’n lyste ut en ekstrahjelp-stilling, kunne jeg ikke la den muligheten bli borte.

Jeg kan ingenting om kjøkkenting. Jeg vet ikke hvordan jeg bruker en blender og visste ikke før nå nylig at det finnes brødristere med plass til fire brødskiver av gangen. Og BPA-fri… hva i all verden er det?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg elsker å ta til meg ny kunnskap. Bare fortell meg hva som må gjøres og hvordan – og jeg vil gjøre så godt jeg bare kan for å møte alle forventninger og mer til. Så jeg søkte på stillingen, og etter kort tid ble jeg kalt inn til jobbintervju. Fy fader jeg kan ikke huske sist jeg var så nervøs! Mitt aller første jobbintervju noen sinne!

Jess.. du leste riktig. Jeg har aldri vært på et jobbintervju i hele mitt liv! Jeg har vært frisørlærling, dette var en stilling jeg ble tilbudt der jeg var utplassert. Jeg har jobbet for pappa og kjæresten min.. Så med andre ord – det har ikke vært nødvendig med et jobbintervju før nå! Jeg var så klam på ryggen og fikk mest lyst til å besvime når klokken slo 16:00 og min tid var kommet. Hjertet banket like fort som jeg skulle trent intervaller i 20 min, det føltes hvertfall sånn og jeg fikk mest lyst til å snu på hælen og si “Nei takk.. I’m out of here!” Men jeg tok meg sammen og satte meg ned, klar til å svare på spørsmålene. 

Hun som intervjuet meg virket som ei så herlig jente, og jeg begynte allerede der å forestille meg hvordan det ville bli å ha henne som sjef. Jeg tenkte lenge over hvert spørsmål og selv om jeg følte det gikk bra og at jeg svarte godt nok på spørsmålene, så var jeg ikke særlig fornøyd etterpå. Jeg visste jeg kunne svart så mye bedre. Jeg visste jeg kunne gitt et så mye bedre inntrykk av meg selv! Nervøsiteten tok overhånd og hodet tok høstferie litt for tidlig.

Det gikk bra, men det kunne også gått bedre. Men nå hadde jeg vært gjennom det. Jeg søkte på en stilling, ble kalt inn til intervju og jeg er nå en erfaring rikere. 

En uke senere ble jeg ringt av hun som intervjuet meg. “Om du fortsatt er interessert vil jeg gjerne tilby deg stillingen.” HVA?! Jeg ble så satt ut og trodde nesten ikke på det jeg hørte. Fikk jeg jobben?! “Åh.. jammen så koselig!” Koselig? Hallo! Reaksjon kvinnemenneske! Det var ikke før jeg la på at jeg forstod hva som nettopp hadde skjedd. Jeg fikk jobben! Helt selv! Å herreguuuud! Hele meg boblet over av glede og jeg visste liksom ikke hvem jeg skulle dele min store entusiasme med.
 

Dagen etter møttes vi igjen for å gå gjennom kontrakten og arbeidstider. Hva i all verden skjedde? Jeg har min første arbeidsdag mandag 23.juli for opplæring og jeg er så fylt opp med nerver, samtidig som jeg gleder meg utrolig masse! I begynnelsen er det alltid skummelt. Du kan ikke rutinene, systemene eller informasjonen om produktene. Første gangen man skal ta telefonen, ta i mot sin første kunde, de første spørsmålene og første gang man er alene. Det er så nervepirrende, men samtidig så utrolig spennende! Etterhvert går alt av seg selv og det harde arbeidet man la ned i begynnelsen begynner å skinne gjennom. 

Gud, som jeg gleder meg til et helt nytt kapittel. Et kapittel som åpnes om bare noen få dager!

Dette innlegget skrev jeg fredag 20.juli. 

Dere vet det jeg nevnte for en liten stund siden om at jeg ikke har grønne fingre? Jepp.. Jeg har slått til igjen, og jeg har bare sluttet å bli overrasket over min lave IQ.

Den ene planta mi har stått ute i gangen i noen dager da jeg hadde lyst til å pynte opp i den tomme gangen også, men var usikker på om det kom til å gå bra da det ikke er noen vinduer i gangen. Lang historie kort – planten trivdes ikke i det hele tatt og visnet mye på bare noen få dager, jeg flyttet den tilbake til sin vante plass og øste på med 3 liter vann! Jess… du leste riktig! TRE LITER!! Med vann!!! Ned i en plante som allerede grein seg selv i søvn over å ha blitt tatt med hjem av meg som er helt elendig med planter..

“Beklager for at du har måttet stå i gangen og visne bort, slapp av, dette skal jeg fikse! Jeg drukner deg med tre liter vann og setter deg midt i solsteiken i 30 plussgrader! Da blir du nok fornøyd!” Ehem.. kremt.. nei. Det endte med at den kjære planten min ble så rusa på morfin-rushet jeg prøvde å gi den at jorda begynte å mugne! Men etter litt frustrasjon og et par tårer, søkte jeg på det store internettet for å finne ut hva man gjør med planter som prøver å ta livet sitt. Jeg fulgte de små tipsene jeg fant og vips! Nå er den god som ny igjen! Vel.. nesten hvertfall! Han ser litt sliten ut, men forhåpentligvis klarer han snart å sove av seg rusen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

FUCKED UP

Forrige uke var egentlig ganske rotete. Jeg har ikke peiling på hva jeg gjorde når. Hva som skjedde de forskjellige dagene har bare forlatt minnebrikken i hodet mitt. Jeg har et visst antall dager jeg trener i løpet av en uke, men jeg har ikke oversikt over om jeg trente to ganger, eller fem om jeg skal være helt ærlig. Det er egentlig en ganske ekkel følelse. Nesten som om noen andre har levd livet ditt for deg i en uke, kroppen din har liksom bare vært med. Nå høres jeg helt gal ut, så nå hopper jeg over til neste punk! Hoho!

FIRED UP 

Det må uten tvil være 17.mai! Jeg er ikke den som blir helt psykopat når det kommer til alt som skal ordnes før nasjonaldagen, og kan sitte hjemme i pysj og bare kose meg med noen jeg er glad i. Men i år var jeg både på shampagnefrokost for første gang, jeg fikk ha på meg bunaden min og jeg fikk vært med familien min. Perfekt dag i perfekt vær til å ha på seg bunad! Ikke for varmt, ikke for kaldt. Nei.. dagen var bare kjempe fin!