Det er så uvirkelig, men det føles også helt fantastisk!

Min aller første blogg, som jeg laget da jeg var 14 år, er nå borte.

 

Jeg husker den dagen som det var i går,

da jeg klikket “Publiser” på mitt aller første blogginnlegg.

 

 

10 år med minner, tanker og følelser. Fra en alder av 14.. den mest sårbare tiden i livet ditt.

Der du ikke tenker over at avgjørelsene du tar nå, kan ha så uendelig stor innvirkning på resten av livet ditt, eller ikke ha en dritt å si.

 

Du tror at hele verden følger med på deg, samtidig som du er helt blind på hvordan andre ser deg.

Jeg trodde jeg var stor jente, og visste alt. Sannheten er at jeg visste ingenting!

 

Jeg trodde jeg hadde funnet ut av meningen med livet, når jeg ikke en gang hadde lært meg å leve.

I en alder av 15 opplevde jeg min største og verste kjærlighetssorg, og jeg trodde virkelig at livet mitt var over!

Gud, så lite jeg visste om livet, og meg selv.

 

Jeg har vært usikker, redd, lei meg, sint og deprimert.

Samtidig som jeg har vært glad, lykkelig, forelska, og skikkelig fjortis!

 

 

Jeg har vært irriterende og innpåsliten.

Men jeg har også vært morsom og omsorgsfull.

Jeg har alltid vært en god lytter, en god venn og en god datter.

 

Jeg er et godt menneske som bare vil alle andre godt. På veien gjennom livet har jeg sett at ikke alle deler den egenskapen.

 

På veien gjennom livet har jeg sett at enkelte til og med ville meg vondt. Jeg som bare vil at alle skal ha det bra.

Meg av alle mennesker.

 

Disse oppturene og nedturene har jeg skrevet om, tatt bilder av og postet på min helt egen plattform.

Mitt eget fristed der jeg var i rampelyset. Stjerne i min egen film, kalt livet.

 

Jeg har lært så mye om meg selv på denne reisen, og den beste er – det har bare såvidt begynt!

 

 

08.09.2008 klokken 09:03 trykket jeg publiser på mitt aller første innlegg. Lite visste jeg da hvor mye den bloggen skulle bety for meg. Lite visste jeg hva som ventet meg og hvilken innvirkning det ville ha på meg og mitt liv senere. Bloggen min var det som holdt meg i gang når alt jeg ville var å gi opp. Bloggen var den jeg snudde meg til når ting var tungt. Bloggen min var den jeg delte alt det gode og de lykkelige stundene.

 

Det var stedet jeg publiserte bildene og tekstene som ble til minner.

 

• Min første forelskelse
• Venninne-kveldene på baderomsgulvet med brus, godteri og hver vår pc.
• Ridetimen som kunne hatt fatale konsekvenser.
• Da jeg måtte flytte for meg selv som 15 åring og hvor skummelt det hele var.
• Sommeren som var fylt med adrenalinrush på Tusenfryd og sene kvelder.
• Min første dag i min aller første jobb.
• Guttene jeg falt for, de som såret meg og de som virkelig var glad i meg.
• De som har forlatt meg, og de jeg selv valgte å forlate.
• Sverigeturer, tur til Tyrkia og Kypros, hotellturer, bowling og bading.
• Tid med familie, tiden jeg verdsetter mest.

 

Alt dette har bloggen min vært med på. Bloggen var den jeg delte alt med – både på godt og vondt.

 

 

1.oktober 2017 opprettet jeg denne bloggen.

Jeg ønsket en bloggadresse jeg kunne relatere meg til,

en som passet meg bedre, som var lett å huske.

Hva er vel da bedre enn mitt eget navn?

 

Jeg ønsket et nytt sted som ikke var tynget av tidligere hendelser. En nytt sted der jeg nok en gang kunne starte på nytt. Jeg er fortsatt meg, bare annerledes, og det er deilig! Det er deilig å kunne føle på hvor mye jeg har vokst siden den gang.

Og når jeg ser tilbake på så mange år med minner, blir jeg kun fylt med èn ting! Takknemlighet!

 

Ting har vært tungt og vanskelig, men fy fader for et bra liv jeg har hatt!

Og jeg blir bare så lykkelig av å se tilbake.

 

Nå føles det som en bok lukkes, og en helt ny åpnes.

Og jeg gleder meg så mye til å se hva som venter meg! ❤️