Etter jeg kom hjem fra USA har jeg vært så fylt opp med så alt for mange følelser. Følelsen av at jeg ikke klarer dette, følelsen av at jeg ikke mestrer noe som helst. Jeg visste det ville bli tøft, men at motet mitt skulle forsvinne så mange ganger på så kort tid hadde jeg ikke trodd! Selvtilliten sank bare enda dypere og jeg kom til konklusjonen at det var gøy så lenge det varte da..
Men hei! Jeg er ikke den personen som gir opp! Jeg har aldri gitt opp! Når ting har vært vanskeligst, jeg har vært på mitt verste og ting har sett som mørkest ut – jeg har faen ikke gitt meg!
Så jeg har nå brukt uendelige timer på å gjøre alt som virket helt håpløst å få til og jeg er back on track! Sterkere nå enn for en måned siden! Noen ganger trenger man bare å ligge helt stille på bakken før man reiser seg igjen. Livet går alltid opp og ned, det er noe vi må regne med hele veien.
Jeg elsker bursdag! Og spesielt min egen! Hurramegrundt og hipp hurra! Dagen startet jeg på Actic – det var ikke planlagt men for første gang i hele mitt liv hadde jeg faktisk lyst til å reise på treningssenteret når jeg stod opp. Der kan jeg kun være til i et par timer og få ut frustrasjon.
Dette er nok bare et engangstilfelle, men jeg ville virkelig dra nytte av det når denne følelsen først dukket opp.
Jeg kan ikke tro at jeg allerede har blitt 24 år. 24??? Når jeg ser meg i speilet og sier det, tror jeg faktisk ikke på det. Jeg føler ikke selv at det er 4 år siden jeg fylte 20! Jeg blir litt smådeprimert av tanken, men trøster meg med tanken om at jeg er ikke voksen enda. Det er fortsatt laang vei dit!
Bare det å være 23 har vært et mareritt. Når folk har spurt meg om hvor gammel jeg er, føles det som jeg biter meg selv hardt i nakken når jeg sier “23”.
Dette har vært 24 år fylt med glede, tårer, sinne, latter, usikkerhet, kjærlighet og krangler. Jeg skal gjøre mitt beste for at de neste 24 skal bli fylt med alt det positive jeg har opplevd til nå og riste av meg det negative! Jeg har nå et helt annet tankesett enn jeg har hatt tidligere, og det er så deilig! Så jeg ønsker mitt nye år her i livet velkommen og jeg akter å gjøre det beste ut av det!
Dagen i dag skal tilbringes med mamma, og det blir såå koselig å se henne igjen!
Jeg dro til USA og visste det ville forandre meg på en eller annen måte, jeg bare visste ikke hvordan. Jeg gikk inn i rommet med høye forventninger, men likevel visste jeg ikke hva som ventet meg.
Jeg håpet jeg ville finne styrke, selvaksept og forståelse. Men jeg fant så uendelig mye mer.
Jeg fant fred, håp og kjærlighet.
Jeg fant mestring, glede, tårer og lykkerus
Men aller mest fant jeg en mening og en visjon.
Jeg fant ut at jeg nå er en del av noe så mye større enn jeg kunne forstille meg.
Jeg har lært så mye om meg selv disse dagene og jeg ser virkelig fremover med helt nye øyne.
Jeg gleder meg så mye til det kommende året og hva det har å by på. Ikke fordi “Dette skal bli mitt år!” for jeg hater den frasen.
Jeg gleder meg til 2018 begynner fordi jeg har så mange planer, så mye stort som skjer.
Jeg gleder meg til 2018 fordi jeg skal gjøre dette året helt spesielt. Det vil bli hardt og jeg vil ha en tøff tid i møte, men fy fader så bra dette blir!
Det var noen intense dager på kurs og jeg var så sliten når det var tid for pause, men likevel var jeg like gira når vi kom tilbake i rommet to timer senere. Jeg har jobbet så hardt både under pre-trainingen og selve kurset og må virkelig si meg fornøyd med innsatsen jeg har lagt ned i dette.
Disse dagene har gitt meg så mye og jeg er så klar for fortsettelsen.
Nå har jeg plutselig kommet hjem og jeg kan ikke tro at den revolusjonerende reisen allerede er over. Mye har skjedd på kort tid og jeg har så mange tanker, følelser og ideer jeg ikke vet hvordan jeg skal få ut.
Jeg skulle delta på et kurs – et veldig intensivt kurs, det var derfor jeg dro til USA nå så nærme jul. Kurset var nå, ikke i februar, ikke i september – men i desember. Er det en ting jeg har lært i løpet av livet, så er det at hvis en mulighet dukker opp – ta den! Og det var akkurat det jeg gjorde. Angrer jeg? Så absolutt ikke! Det er nok mye jeg kan angre på i løpet av livet mitt, men er det en ting jeg vet med 100% sikkerhet at jeg fikk masse ut av, så var det disse tre dagene i California med likesinnede mennesker.
Dette innlegget skrev jeg 5.desember – dagen før kurset begynte. Tiden gikk så fort at jeg glemte at jeg måtte klikke “Lagre og Publiser”. Derfor poster jeg det nå.
Jeg tenkte meg kanskje ikke om når jeg meldte meg på kurset som begynner i morgen. Det vil si – jeg tenkte meg om i den grad at jeg visste dette ville gi meg så mye og jeg kom til å vokse så mye som person. Hallo, selve eventet har ikke begynt en gang, allerede nå når pre-trainingen er ferdig og eventet begynner i morgen, føler jeg meg så mye bedre enn hva jeg gjorde for to uker siden da vi dro til USA. Jeg visste dette ville forandre meg i positiv retning. Jeg håpet på å bli tøffere og å få et annerledes tankesett, noe jeg helt klart har fått. Den mest intensive delen begynner ikke før i morgen og allerede nå har jeg hatt så stor fremgang. Jeg gleder meg så mye til reisen videre.
Jeg tenkte meg godt om før jeg sa ja. Jeg tenkte meg godt om før jeg skrev under på at jeg er villig til å gjøre hva som kreves av meg. Men var det noe jeg ikke tenkte så mye over så var det hvilket tidspunkt jeg valgte å ikke være i Norge. Når jeg kommer hjem vil det nok en gang bli stress med julegaver og hvor skal man være når, osv. Jeg skulle liksom bli ferdig med julegaver før desember begynte, vi er allerede kommet til 5.desember og jeg føler vi er i mai.. for det er slik det føles å være her på denne tiden.
Jeg elsker allerede den personen jeg kommer til å bli. Jeg vet dette vil forandre så mye og vil gi meg så mange store muligheter videre. Mange vil si det er et dumt valg, mange vil nekte for at dette vil ha noe å si. Men så lenge JEG vet at dette gir meg noe. Så lenge JEG vet at dette vil forandre alt, så er det mer enn nok for meg.
Jeg har allerede vært her en uke og har fremdeles ikke vendt meg helt til tanken på at når jeg står opp er venner og familie i Norge ferdig på jobb og skal hjem for å lage middag. I dag stod jeg opp kl 08:00, og surprise, surprise.. da er klokka 17:00 hjemme.
Nå når jeg lurer på om jeg skal få i meg lunsj, har klokka bikket 23:00 hjemme og jeg kjenner jeg blir litt mind-fucked av dette her, det skal jeg innrømme.
Jeg kom hit dagen før Black Friday. Jeg syns det tar helt av i Norge på denne dagen, men her.. herregud, jeg har aldri sett så mange mennesker på et senter. Nattåpent på Kuben i Hønefoss er ingenting i forhold til dette her. Det var nesten umulig å gå inn i butikker, og det å skulle kikke på ting var helt umulig da det stod mennesker i veien overalt. Og nei, jeg nektet å reise dit noe tidligere enn klokken 10. Det åpnet rund 07:00, og da regner jeg med at det var fullt kaos.
Når vi gikk rundt på senteret var det eneste samtaleemnet på alles lepper “Det er Black Friday! Ååå så gode salg! Det er 40% der borte! Jeg var nettopp på Zara og de hadde 30% på jakker!” Folk gikk rundt med åtte bæreposer og snakket i telefonen “Du mååå komme hit! Jeg har kjøpt så mye! Det er så bra salg!” Herreguuuud. La oss roe ned førti hakk er du snill?
Det skal nevnes at vi var på senteret for å finne klær til kjæresten min da kofferten hans ikke dukket opp før noen dager etter vi landet i USA, og han måtte jo ha klær så det passet jo perfekt med Black Friday akkurat nå. Men når mennesker blir helt ville i øynene så fort de ser en plakat der det står salg på en boblejakke de ikke fikk solgt for to år siden, de har kun størrelse XXS igjen, men alle bare måå ha den, for den var billig! “Det var så bra salg! Denne koster egentlig 5000 kr, men det var 30% på den. Jeg sparte jo 1500 kroner!” Joda.. men du brukte også 3500 kr du kunne brukt på noe du faktisk trengte! Og enda en ting – vi er i California. Har du virkelig bruk for den boblejakka som er alt for liten? I slike øyeblikk kjenner jeg at jeg begynner å tvile litt på enkelte mennesker.
Dagen etterpå gikk vi forbi et skilt der det stod “Garasjesalg” Jess.. Her har du eksemplet på de som kjøpte en gressklipper på Black Friday også har de ikke en gang plen.. “Det var så bra salg! Jeg bare måtte ha den!”
Jeg liker at ting er på salg. Mye av det jeg kjøper handler jeg på salg. Men det er ting jeg faktisk trenger! Ting jeg vet jeg kommer til å få bruk for nå i nærmeste fremtid.
Helt ærlig, så er det totalt uvirkelig at jeg er tilbake i California.. California for pokker!
Det er ikke mer enn 6 uker siden vi kom hjem til Norge og på torsdag morgen vasset vi rund i snø og jeg sklei rund som en pingvin på isen og gikk nesten på rumpa tre ganger. Nå sitter vi i Dana Point med sola stekende i ansiktet og 20 varmegrader. Ganske rart. Det føles som vi aldri dro herfra.
Flyreisen gikk egentlig veldig greit. Jeg så på film i 2 timer, sov i 5 timer og så på film de resterende 4 timene. Så jeg klager ikke Når vi endelig landet i USA slapp jeg billig unna det lille avhøret som møter deg før du får lov til å invadere landet. Jeg og kjæresten min fikk gå bort til den skumle mannen sammen, så han stod for mesteparten av snakkingen. Da er jeg fornøyd. Når jeg kan stå i bakgrunnen mens han forklarer hvor vi skal, hvorfor, hvordan, med hvem og hva. Når jeg får spørsmål om “Why are you here?” Ehm.. Pleasure yes. “Where are you going?” Uhm… California.. Jess.. jeg tror de skjønte det siden du er på en flyplass i California.. Hvilke steder skal du være? Hvorfor? Er det så jævlig vanskelig å svare på? Ja, tydeligvis. Jeg har ikke så stort vokabular i engelsk fra før av, men når jeg står foran en sånn mann som skal bestemme om jeg får lov til å passere eller ikke.. da blir jeg veldig veldig dårlig i engelsk. Ord, uttale og alt går i totalt kluss.
Uansett – vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen og hoppet glade og fornøyde mot bagasjebåndet. Min koffert stod der allerede! Hurra! Store lykke! Da var det bare å vente på den andre kofferten også kan vi få tak i leiebilen og komme oss vekk herfra!
Men neida… så enkelt skulle det visst ikke være. Etter å ha stått der til det ikke kom fler kofferter og båndet hadde sluttet å rulle, måtte vi innse at kjæresten min sin koffert ikke kom frem like fort som oss. Om den stod igjen på Gardermoen, eller hadde blitt sendt til Spania på sydentur, aner jeg ikke. Men den kom ikke frem før i går kveld. Hell i uhell, så var det Black Friday dagen etter vi kom hit, så det ble en del billige klær på han på nærmeste kjøpesenter.
Ja, valget var for tre måneder siden men likevel ønsker jeg å komme med mine tanker rundt dette emnet.
Jeg vet ikke med dere andre, men jeg for min del syns det er så deilig at vi nå endelig er ferdig med dette valg-maset for en stund nå. Nå er det sikkert mange som kommer til å hugge av meg hue, men ærlig talt så syns jeg det er alt for mye fokus på politikk og folk skal rakke ned på hverandre for deres meninger. Vi er alle forskjellig, og det indikerer også hva vi har av følelser, tanker og meninger. Ja, etter mye om og men så bestemte jeg meg faktisk for å stemme i år, noe jeg selv er veldig glad for at jeg gjorde.
Neida.. men da har du også den andre siden av saken
“Åååå jeg irriterer meg sånn over …….” “Hah! Jaja, du stemte på dem, så du kan jo ikke klage. Du har valgt det selv”
Ba jeg om din mening rundt det partiet jeg stemte på? Nei!
Har jeg lov til å klage over ting jeg ikke er fornøyd med? Ja!
Tidligere har jeg ikke stemt da jeg ikke har visst hvilket parti jeg skal stemme på. Jeg har ikke satt meg inn i politikk såpass mye at jeg føler at jeg burde legge en stemmeseddel i boksen. Hadde jeg hørt på hva andre sa og stemt det samme som mine nærmeste, så er det jo ikke sikkert jeg hadde blitt fornøyd med utfallet. Og om jeg går min egen vei og faktisk setter meg inn i hvert enkelt parti, så finner jeg kanskje to ting jeg liker med tre forskjellige partier. Og når du er så dårlig som meg på å ta avgjørelser, da bruker du lang tid på å komme deg fremover her i verden. Vi snakker om meg som må spørre kjæresten min om hva slags sokker jeg skal ha med meg på tur når jeg skal pakke kofferten min. Jess.. så dårlig står det til med min evne til å bestemme meg for noe.
Så det å skulle ta en avgjørelse over hvilket parti jeg ønsker å stemme på.. Valget over hvem som skal være med på å styre dette landet i riktig retning.. det er både skummelt for meg og vanskelig. Menneskeheten har virkelig en lang vei å gå når det kommer til så mye. Og jeg som må stå i 20 minutter bare for å finne ut om jeg vil ha mørkegrå eller lysegrå skrivebok.. jeg burde vel kanskje ikke være den som skriker høyest når det kommer til det store valget.
For min del var det jo en IQ-test i seg selv når jeg endelig hadde kommet meg inn i valg-lokalet og dratt for den gardina så folk ikke ser hvilken lapp jeg trekker. Ja,tenk om noen skulle få med seg det.. KRISE! Uansett, jeg tok tak i den lappen jeg ønsket å legge i boksen og tenkte at nå gjør jeg noe godt for samfunnet, også åpnet jeg arket.. Jess, jeg hadde mest lyst til å bare legge den tilbake i hylla, snu på hælen og traske rett ut av det lokalet og late som dette aldri hadde skjedd. Alle navnene… så mange navn.. og jeg hadde ikke peiling på hvem de var eller hva det hele betydde? Rangere eller stryke dem? Hvorfor skal jeg det? Hvorfor har jeg rett til å bestemme hvem som går opp i lønn og hvem som får sparken om 24 timer? Jeg er ikke klar!
Det hele endte med at jeg med svettedråper i panna og på ryggen, brettet sammen lappen og gikk rett ut til boksen og fikk lagt den nedi. Sånn! Ingen vei tilbake! Nå løper jeg før noen finner ut at jeg ikke rangerte noen som helst!
Jeg har sittet urolig på stolen lenge nå og stirret på datasjermen. Jeg har lurt på hvordan jeg skal starte dette kapittelet, denne delen av livet mitt. Nå har jeg en ny start, en ny mulighet som jeg vil utnytte til det fulle. Den siste tiden har ikke vært enkel og ofte har jeg ikke helt forstått
Jeg begynner endelig å blogge igjen! Eller.. begynner? Jeg har vel egentlig aldri sluttet. Jeg har vært frem og tilbake så mye rett og slett fordi jeg har vært for redd til å dele. Jeg gjør meg selv så sårbar og er bekymret for hvem som kanskje ser hva jeg har på hjertet, hva som faktisk kommer ut på papiret foran meg.
Jeg har blogget så lenge jeg kan huske, men den siste tiden har det vært for tøft å skulle face realiteten kalt verden. De siste årene har det vært vanskelig å innse at ingenting varer for alltid og det er ikke alltid ting blir sånn som du så for deg. Du kan planlegge ned til hver minste detalj, men fortsatt vil det dukke opp overraskelser – både positive og negative. Dører vil åpnes gjennom hele livet og disse dørene byr på så mange muligheter, bare du tør å ta sjansen.
Jeg tror ikke på nyttårsforsetter, jeg tror på at en endring kan gjøres når du selv kjenner at du er klar for det. Nå føler jeg meg klar. Klar for å ta fatt på hva enn som måtte vente meg og jeg gleder meg til å se hvilke opplevelser jeg får ta del i.
Jeg elsker å skrive. Det har jeg alltid gjort! Jeg elsker å ta bilder og redigere videoer og dette gir meg så vanvittig mye i hverdagen. Det å kunne få ut frustrasjon, sinne, sorg og glede på mitt helt eget sted – det er så befriende! Og jeg kjenner at min hverdag er ikke det samme uten å kunne ha mitt eget fristed som dette. For ja, dette har vært mitt fristed, mitt arkiv med bilder og minner, min dagbok med tanker, følelser og opplevelser, min soloppgang når jeg er lykkelig og min rømningsvei når ting har vært vanskelig,
Dette er hva min blogg er for meg og jeg klarer virkelig ikke å beskrive hvor mye dette gjør med meg som person. Nå når det har vært turbulent med mye annet i tillegg til min frykt for å ikke prestere, så har jeg ikke klart å så mye som klikke meg inn på min egen blogg, mitt eget fristed.
Så dette er en ny start, en ny virkelighet og et nytt liv. Jeg er så motivert og inspirert for hva som vil skje fremover og jeg er åpen for en hver mulighet som kommer min vei.
Velkommen til mitt univers som vil være fult av farger, sterke meninger, dype tanker og happy innlegg! Innlegg som vil inspirere og motivere både dere og sikkert meg selv til tider. Noen innlegg vil by på latter, andre vil få tankene til å fare rundt i hodene deres også, mens enkelte innlegg vil bringe frem tårer. Akkurat slik jeg ønsker at min blogg skal være. Den skal engasjere, inspirere, bringe frem gode vibber, men også bringe frem følelser.
