Endelig er valg-kaoset ferdig

Ja, valget var for tre måneder siden men likevel ønsker jeg å komme med mine tanker rundt dette emnet.

Jeg vet ikke med dere andre, men jeg for min del syns det er så deilig at vi nå endelig er ferdig med dette valg-maset for en stund nå. Nå er det sikkert mange som kommer til å hugge av meg hue, men ærlig talt så syns jeg det er alt for mye fokus på politikk og folk skal rakke ned på hverandre for deres meninger.
Vi er alle forskjellig
, og det indikerer også hva vi har av følelser, tanker og meninger. Ja, etter mye om og men så bestemte jeg meg faktisk for å stemme i år, noe jeg selv er veldig glad for at jeg gjorde.

“Hvis du ikke stemmer, kan du ikke klage heller.”

Neida.. men da har du også den andre siden av saken

“Åååå jeg irriterer meg sånn over …….”
“Hah! Jaja, du stemte på dem, så du kan jo ikke klage. Du har valgt det selv” 

Ba jeg om din mening rundt det partiet jeg stemte på? Nei!

Har jeg lov til å klage over ting jeg ikke er fornøyd med? Ja! 

 

Tidligere har jeg ikke stemt da jeg ikke har visst hvilket parti jeg skal stemme på. Jeg har ikke satt meg inn i politikk såpass mye at jeg føler at jeg burde legge en stemmeseddel i boksen. Hadde jeg hørt på hva andre sa og stemt det samme som mine nærmeste, så er det jo ikke sikkert jeg hadde blitt fornøyd med utfallet. Og om jeg går min egen vei og faktisk setter meg inn i hvert enkelt parti, så finner jeg kanskje to ting jeg liker med tre forskjellige partier. Og når du er så dårlig som meg på å ta avgjørelser, da bruker du lang tid på å komme deg fremover her i verden. Vi snakker om meg som må spørre kjæresten min om hva slags sokker jeg skal ha med meg på tur når jeg skal pakke kofferten min. Jess.. så dårlig står det til med min evne til å bestemme meg for noe. 

Så det å skulle ta en avgjørelse over hvilket parti jeg ønsker å stemme på.. Valget over hvem som skal være med på å styre dette landet i riktig retning.. det er både skummelt for meg og vanskelig. Menneskeheten har virkelig en lang vei å gå når det kommer til så mye. Og jeg som må stå i 20 minutter bare for å finne ut om jeg vil ha mørkegrå eller lysegrå skrivebok.. jeg burde vel kanskje ikke være den som skriker høyest når det kommer til det store valget. 

For min del var det jo en IQ-test i seg selv når jeg endelig hadde kommet meg inn i valg-lokalet og dratt for den gardina så folk ikke ser hvilken lapp jeg trekker. Ja,tenk om noen skulle få med seg det.. KRISE! Uansett, jeg tok tak i den lappen jeg ønsket å legge i boksen og tenkte at nå gjør jeg noe godt for samfunnet, også åpnet jeg arket.. Jess, jeg hadde mest lyst til å bare legge den tilbake i hylla, snu på hælen og traske rett ut av det lokalet og late som dette aldri hadde skjedd. Alle navnene… så mange navn.. og jeg hadde ikke peiling på hvem de var eller hva det hele betydde? Rangere eller stryke dem? Hvorfor skal jeg det? Hvorfor har jeg rett til å bestemme hvem som går opp i lønn og hvem som får sparken om 24 timer? Jeg er ikke klar! 

Det hele endte med at jeg med svettedråper i panna og på ryggen, brettet sammen lappen og gikk rett ut til boksen og fikk lagt den nedi. Sånn! Ingen vei tilbake! Nå løper jeg før noen finner ut at jeg ikke rangerte noen som helst!

Velkommen til mitt univers

Jeg har sittet urolig på stolen lenge nå og stirret på datasjermen. Jeg har lurt på hvordan jeg skal starte dette kapittelet, denne delen av livet mitt. Nå har jeg en ny start, en ny mulighet som jeg vil utnytte til det fulle. Den siste tiden har ikke vært enkel og ofte har jeg ikke helt forstått

Jeg begynner endelig å blogge igjen! Eller.. begynner? Jeg har vel egentlig aldri sluttet. Jeg har vært frem og tilbake så mye rett og slett fordi jeg har vært for redd til å dele. Jeg gjør meg selv så sårbar og er bekymret for hvem som kanskje ser hva jeg har på hjertet, hva som faktisk kommer ut på papiret foran meg.

Jeg har blogget så lenge jeg kan huske, men den siste tiden har det vært for tøft å skulle face realiteten kalt verden. De siste årene har det vært vanskelig å innse at ingenting varer for alltid og det er ikke alltid ting blir sånn som du så for deg. Du kan planlegge ned til hver minste detalj, men fortsatt vil det dukke opp overraskelser – både positive og negative. Dører vil åpnes gjennom hele livet og disse dørene byr på så mange muligheter, bare du tør å ta sjansen.

Jeg tror ikke på nyttårsforsetter, jeg tror på at en endring kan gjøres når du selv kjenner at du er klar for det. Nå føler jeg meg klar. Klar for å ta fatt på hva enn som måtte vente meg og jeg gleder meg til å se hvilke opplevelser jeg får ta del i.

Jeg elsker å skrive. Det har jeg alltid gjort! Jeg elsker å ta bilder og redigere videoer og dette gir meg så vanvittig mye i hverdagen. Det å kunne få ut frustrasjon, sinne, sorg og glede på mitt helt eget sted – det er så befriende! Og jeg kjenner at min hverdag er ikke det samme uten å kunne ha mitt eget fristed som dette. For ja, dette har vært mitt fristed, mitt arkiv med bilder og minner, min dagbok med tanker, følelser og opplevelser, min soloppgang når jeg er lykkelig og min rømningsvei når ting har vært vanskelig,

Dette er hva min blogg er for meg og jeg klarer virkelig ikke å beskrive hvor mye dette gjør med meg som person. Nå når det har vært turbulent med mye annet i tillegg til min frykt for å ikke prestere, så har jeg ikke klart å så mye som klikke meg inn på min egen blogg, mitt eget fristed.

Så dette er en ny start, en ny virkelighet og et nytt liv. Jeg er så motivert og inspirert for hva som vil skje fremover og jeg er åpen for en hver mulighet som kommer min vei.

Velkommen til mitt univers som vil være fult av farger, sterke meninger, dype tanker og happy innlegg! Innlegg som vil inspirere og motivere både dere og sikkert meg selv til tider. Noen innlegg vil by på latter, andre vil få tankene til å fare rundt i hodene deres også, mens enkelte innlegg vil bringe frem tårer. Akkurat slik jeg ønsker at min blogg skal være. Den skal engasjere, inspirere, bringe frem gode vibber, men også bringe frem følelser.

Håper du vil være en del av mitt univers ♥