Jeg har fått senket skuldrene og fått sortert ting i mine egne bokser. Jeg er tydeligvis totalt avhengig av akkurat det. Alle tanker må ha sine egne bokser i hodet mitt og skyves til sine rette plasser. Jeg trengte denne stunden på å være alene med mine egne tanker og mine egne gjøremål – få inn de rutinene som var påkrevd av meg for å kunne fortsette på ferden. 

Det er så alt for lett å si “Jeg er tilbake”, men sannheten er at jeg egentlig aldri ble borte.