Det er så uvirkelig, men det føles også helt fantastisk!

Min aller første blogg, som jeg laget da jeg var 14 år, er nå borte.

 

Jeg husker den dagen som det var i går,

da jeg klikket “Publiser” på mitt aller første blogginnlegg.

 

 

10 år med minner, tanker og følelser. Fra en alder av 14.. den mest sårbare tiden i livet ditt.

Der du ikke tenker over at avgjørelsene du tar nå, kan ha så uendelig stor innvirkning på resten av livet ditt, eller ikke ha en dritt å si.

 

Du tror at hele verden følger med på deg, samtidig som du er helt blind på hvordan andre ser deg.

Jeg trodde jeg var stor jente, og visste alt. Sannheten er at jeg visste ingenting!

 

Jeg trodde jeg hadde funnet ut av meningen med livet, når jeg ikke en gang hadde lært meg å leve.

I en alder av 15 opplevde jeg min største og verste kjærlighetssorg, og jeg trodde virkelig at livet mitt var over!

Gud, så lite jeg visste om livet, og meg selv.

 

Jeg har vært usikker, redd, lei meg, sint og deprimert.

Samtidig som jeg har vært glad, lykkelig, forelska, og skikkelig fjortis!

 

 

Jeg har vært irriterende og innpåsliten.

Men jeg har også vært morsom og omsorgsfull.

Jeg har alltid vært en god lytter, en god venn og en god datter.

 

Jeg er et godt menneske som bare vil alle andre godt. På veien gjennom livet har jeg sett at ikke alle deler den egenskapen.

 

På veien gjennom livet har jeg sett at enkelte til og med ville meg vondt. Jeg som bare vil at alle skal ha det bra.

Meg av alle mennesker.

 

Disse oppturene og nedturene har jeg skrevet om, tatt bilder av og postet på min helt egen plattform.

Mitt eget fristed der jeg var i rampelyset. Stjerne i min egen film, kalt livet.

 

Jeg har lært så mye om meg selv på denne reisen, og den beste er – det har bare såvidt begynt!

 

 

08.09.2008 klokken 09:03 trykket jeg publiser på mitt aller første innlegg. Lite visste jeg da hvor mye den bloggen skulle bety for meg. Lite visste jeg hva som ventet meg og hvilken innvirkning det ville ha på meg og mitt liv senere. Bloggen min var det som holdt meg i gang når alt jeg ville var å gi opp. Bloggen var den jeg snudde meg til når ting var tungt. Bloggen min var den jeg delte alt det gode og de lykkelige stundene.

 

Det var stedet jeg publiserte bildene og tekstene som ble til minner.

 

• Min første forelskelse
• Venninne-kveldene på baderomsgulvet med brus, godteri og hver vår pc.
• Ridetimen som kunne hatt fatale konsekvenser.
• Da jeg måtte flytte for meg selv som 15 åring og hvor skummelt det hele var.
• Sommeren som var fylt med adrenalinrush på Tusenfryd og sene kvelder.
• Min første dag i min aller første jobb.
• Guttene jeg falt for, de som såret meg og de som virkelig var glad i meg.
• De som har forlatt meg, og de jeg selv valgte å forlate.
• Sverigeturer, tur til Tyrkia og Kypros, hotellturer, bowling og bading.
• Tid med familie, tiden jeg verdsetter mest.

 

Alt dette har bloggen min vært med på. Bloggen var den jeg delte alt med – både på godt og vondt.

 

 

1.oktober 2017 opprettet jeg denne bloggen.

Jeg ønsket en bloggadresse jeg kunne relatere meg til,

en som passet meg bedre, som var lett å huske.

Hva er vel da bedre enn mitt eget navn?

 

Jeg ønsket et nytt sted som ikke var tynget av tidligere hendelser. En nytt sted der jeg nok en gang kunne starte på nytt. Jeg er fortsatt meg, bare annerledes, og det er deilig! Det er deilig å kunne føle på hvor mye jeg har vokst siden den gang.

Og når jeg ser tilbake på så mange år med minner, blir jeg kun fylt med èn ting! Takknemlighet!

 

Ting har vært tungt og vanskelig, men fy fader for et bra liv jeg har hatt!

Og jeg blir bare så lykkelig av å se tilbake.

 

Nå føles det som en bok lukkes, og en helt ny åpnes.

Og jeg gleder meg så mye til å se hva som venter meg! ❤️

 

Jeg har trent fast 3 dager i uka siden sommeren 2017. Jeg nådde mitt tyngste i 2016 og hadde fått nok! Jeg hadde fått så nok av å være misfornøyd med meg selv hver gang jeg så meg i speilet! Nok av å føle meg svak og nok av å ha så dårlig kondis!

 

I april 2017 begynte jeg å trene to dager i uka, noe som var tungt og helt grusomt. Sommeren økte jeg til tre dager, og når oktober meldte sin ankomst begynte jeg med styrketrening i tillegg.

Det føltes helt fantastisk å gjøre noe bra for kroppen min, i tillegg til at jeg endelig ikke ga opp etter et par måneder! Et halvt år hadde gått og jeg hadde gått ned 10 kg! Og enda bedre – jeg fikk endelig på meg buksa som ikke passet for et par måneder siden! Jess! Keep going!

 

2018 rundet hjørnet og jeg tok tak i kostholdet mitt. Jeg begynte å tenke mye mer over hva jeg spiser og at jeg skal spise nok. Maten ble litt ensformig, men jeg liker det enkelt og jeg elsket min sunne livsstil og håpet på å nå målet mitt i løpet av 2018.

 

Men her sa det stopp. Ikke med treningen, for jeg trente tre-fire dager i uka hver eneste uke! Ingen unnskyldninger, ingen unnasluntringer! Problemet var at jeg hadde absolutt null progresjon. Jeg har stått på samme vekt, sett det samme i speilet og buksa har vært like stram. Hva gjør jeg feil?

2018 var over og jeg så helt lik ut som da vi gikk inn i 2018. Motivasjonen var virkelig ikke på plass, men jeg ga meg fortsatt ikke. Helt til jeg ble syk i begynnelsen av februar og ble sengeliggende i fire uker! Og fire uker i senga kan jeg love deg at gjør mye med kroppen og resultatene.

 

Jeg var 3 cm unna å si at “Fuck it!”, men så var det noe inne i meg som var uenig. “Nei.. fuck you… for å gi opp nå!”

Jeg hadde jobbet så hardt i nesten 2 år! TO ÅR! Skulle jeg virkelig kaste bort alt sammen bare fordi jeg ikke har fått bedre resultater?

Skal jeg kaste bort de resultatene jeg faktisk har fått bare på grunn av et par dårlige måneder? Nei! Jeg nekter å gi opp!

 

Så som dere skjønner, jeg har ikke gitt opp! Langt i fra! Og når vi kom til USA bestemte jeg meg for å trene hver eneste dag for å minne meg selv på hvorfor jeg startet i april 2017. For minne meg selv på hva trening faktisk gjør med meg.

De første to ukene var grusomme, men ikke på langt nær så uutholdelig som det hadde vært om jeg hadde sluttet.

Og det føles helt fantastisk! Det er så deilig å kjenne på at kroppen er tilbake der jeg var før jeg ble syk i februar! Nå er jeg så klar for å jobbe enda hardere i tiden fremover!

 

 

Jeg får vann i munnen bare av å legge ut disse bildene! I går kveld kom R tilbake med tidenes fiskemiddag! Jeg har aldri sett så mye forskjellig fisk på et sted! Og det smakte like godt som det ser ut som, om ikke bedre! Bare ikke det grønne i midten .. det smakte dritt.

 

Jeg har forresten funnet ut at jeg er virkelig ikke glad i plain, rå tunfisk. Utenom det, så er tunfisk helt supert!

 

Vi har nå begynt å se Supernatural igjen, og jeg angrer allerede på den avgjørelsen. For det første så ser vi en episode mens vi spiser middag og det er en del kvalme scener i hver eneste episode.

 

For det andre, så blir jeg litt mer skvetten av forskjellige ting når jeg ser “skumle” filmer eller serier. Det er derfor jeg ikke kan se på skrekkefilm. Men derfor sniker jeg meg til den lille spenningen jeg kan, og får virkelig svi for det i etterkant.

 

Y U M M Y ❤️

 

Jeg er ganske målløs, skjelven og skikkelig gira! I så alt for lang tid har jeg hatt ønske om å ha en coach som gir meg en matplan og et treningsprogram som er tilpasset meg, min kropp og mine mål. Og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle unne meg akkurat det, det har bare blitt litt utsatt.

Her om dagen meldte jeg meg på en konkurranse på Instagram, der man kunne vinne skreddersydd kosthold – og treningsprogram hos denne coachen jeg har hatt ønske om å kontakte så lenge. Og gjett hva – Jeg vant konkurransen! Det føles bare så uvirkelig at jeg endelig skal få hjelp fra en coach!

 

 

Hva er grunnen til at jeg ikke har kontaktet dem tidligere? Jeg har vært redd. Redd for at jeg ikke skulle få resultatene jeg ønsket. Redd for at dette var min siste mulighet og at det ikke skulle virke.

Jeg er mer enn villig til å jobbe for det, det har jeg bevist for meg selv nå etter to år med trening! Problemet er bare – vil kroppen reagere slik som den skal? Jeg håper det! Jeg håper så inderlig på det!

Jeg tror at alt skjer av en grunn, og det at jeg kom seirende ut av denne konkurransen akkurat nå – det var ingen tilfeldighet!

 

Jeg er så klar for å se hva vi kan klare i tiden fremover!

 

De siste dagene har flydd av gårde til noe av det mest time consuming og kjedeligste jeg vært borti noensinne! Blogsoft blir lagt ned om noen få dager og jeg har laget omtrent fire blogger siden jeg var 14 år, så blogg har på en måte alltid vært en del av livet mitt.

 

Nå som Blogsoft forsvinner, så forsvinner også mine tidligere blogger. Greit nok, for de brukes ikke likevel. Men på disse sidene er det uendelig mange minner!

 

Disse dagene har gått til å lage min egen backup av alle innlegg, alle bilder – hver minste ting jeg har skrevet og foretatt meg fra den dagen jeg klikket «Opprett Blogg» på blogg.no

Det er skummelt å tenke over hvor fort tiden går!

 

Sommerferien 2009 og Påskeferien 2010.

 

2 0 1 0

 

  2 0 1 1

 

2 0 1 2 

 

2 0 1 2

 

2 0 1 3 

Hvert eneste bilde har så uendelig mange gode minner bak seg!

 

• Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke har vært utenfor døra på tre dager. WHAT?! Jeg har stått opp klokka 05:00. gått rett ned på treningssenteret, svettet og blitt sliten, gått opp igjen, dusja, spist frokost, for så å ordne med ting her i leiligheten.Det gikk ikke opp for meg at jeg ikke har fått sol eller vind på kroppen før jeg åpnet verandadøra, fordi det var tett luft her inne og jeg var varm.

 

 

• Det mennesket jeg reiser med, styrer ikke med oppvaskmaskinen eller vasking av klær. Han vasket klær helt til jeg lærte hvordan man bruker en vaskemaskin. Etter det har han ikke så mye som trykket på en knapp på vaskemaskin, eller tørketrommel. Og bretting av klær? Absolutt ikke! Så her sitter jeg da.. i sommerkjolen jeg har brukt så alt for mange dager og en skittentøyskurv full av klær. Altså, hva gir du meg?

 

 

• Jeg har endelig fått tak i solkrem med solfaktor under 50! Vi er i California, og solfaktor 15 og 20 er nesten umulig å oppdrive! Dere har samme sol som resten av verden, jeg tror det går fint å bruke noe annet enn total BLOKK!

 

 

• Jeg elsker denne leiligheten, men er det en ting jeg aldri kommer til å venne meg til, så er det den jævla oppvaskmaskinen! Hvor vanskelig er det egentlig å gjøre ting reint? Alt som blir satt inn blir skylt lett over og den vasketabletten legger seg som et eneste stort, klumpete lag over tallerkener, glass, bestikk.. absolutt alt! Jeg har aldri vært borti en oppvaskmaskin som må gå hele fire runder med seg selv før den finner det for godt å rengjøre en stekespade!

 

 

• Som et ekstra punkt må jeg nevne de oppvaskkostene vi kjøpte, som det er umulig å rengjøre noe som helst med. Oh Good Lord! De drar bare møkka med seg rundt og sparer på det etterpå. Rester fra fredagstacoen ligger fortsatt på utsiden av denne børsten! Det er umulig å få vekk! Jeg har prøvd alt!