Jeg er lei av å måtte tenke over det hele tiden. Jeg savner den tiden blogg ikke var en stor greie. Den tiden det var som piczo og dagbok i ett. Jeg savner den tiden jeg skreiv fra hjertet mitt. Den gangen fingrene mine hoppet rundt på tastaturet og klikket på publiser uten å tenke over hvem som plutselig kunne klikke seg inn. Jeg skriver ikke for å please andre. Jeg har ikke min egen blogg for å please andre. 

Jeg gjør så mye for alle andre enn meg selv hele tiden og dette her.. vel, det er den eneste tingen jeg gjør for MEG. Det og trening.. alt annet føler jeg er til ære for alle andre. Mitt liv til ære for alle andre. Hvordan går det an å ha et så fucka syn på seg selv, uten å en gang være klar over det? 

Jeg elsker og hater hva blogg har blitt. En side folk oppretter seg for å få penger. Jeg har til og med fått spørsmål som “Blogger du enda? Hvorfor det?” “Tjener du noe på denne bloggen din a?” “Hvor mange lesere har du?” “Hvorfor gidder du?” 

Fordi det er mitt. Dette er mitt fristed, og det har det vært siden jeg var 14 år og for første gang opprettet en blogg. Min helt egen blogg. Da laget ikke folk seg en bruker for å tjene penger, de gjorde det fordi de elsket å skrive. Jeg var hun som hadde det tøft, jeg var hun som var usikker.. Jeg var den jenta ingen likte. Bloggen ble mitt sted. Min egen verden der jeg kunne snakke fritt og der jeg kunne legge ut bilder. Jeg elsket det! Jeg har aldri hatt blogg for å bli kjent. Jeg har aldri hatt en baktanke med et innlegg annet enn at jeg ønsker å få ut mine tanker, følelser og meninger. Fordi jeg føler ingen andre lytter når jeg åpner munnen, slik har det alltid vært. Men her inne, i min egen lille boble.. her er jeg fri. Her kan jeg snakke fritt og her kan jeg snakke om ting som interesserer meg, ting jeg brenner for og jeg trenger ikke å føle at noen andre lytter. 

Jeg har merket at jeg har blitt mer og mer kritisk til hva jeg tør å legge ut da jeg rett og slett har vært redd for hva andre tenker om mine meninger og mine følelser. Hva mener de som står meg nærmest? Hva mener de som kun er bekjente? 

Men vet du hva? Fuck det! Jeg er så lei av å føle at jeg må ha et filter på alt jeg sier og gjør. Her inne skal jeg ikke ha filter lenger, fordi det var der magien begynte. Der det var meg og mitt helt eget fristed. Min blogg – uten filter.

Fordi jeg fortjener å være meg. 

I går og i dag har jeg vært så utrolig sliten! Treningsøkta i går ble kun til en liten gåtur opp en slak bakke, også orket jeg ikke mer og gikk hjem igjen. I det jeg kom inn døra sovnet jeg på sofaen.. Jess, jeg kan nesten ikke huske at jeg la meg ned på sofaen en gang! Jeg var helt utmattet!

I dag stod jeg opp kl 7 og gikk ut døra for å få unna dagens treningsøkt.. det ble såvidt 30 minutter med litt småjogg og til sammen 10 pushups mot en benk. I helgen jogget jeg fler runder og gjorde styrkeøvelser uten problemer, men noen ganger har man bare en dårlig periode der man har minimalt med energi, og da er det så viktig å lytte til kroppen, men likevel gjør noe. 

Nei, jeg er ikke superfornøyd med dagens treningsøkt, og hvertfall ikke gårsdagens. Men hei, det er så mye bedre å vite at jeg gjorde noe, uansett hvor lite det var, istedenfor å sitte på rumpa hele dagen og klage over hvor sliten jeg er. Det føles så mye bedre etterpå når man har fått svettet litt og klarnet opp hodet, så jeg tar det jeg får. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Istedenfor å grave seg ned i negativiteten når slike dager dukker opp, finn en løsning og gjør det beste ut av det. Dette betyr ikke at jeg er i ræva form og jeg kan legge hele trenings-karrieren min på hylla. Det betyr bare at akkurat nå trenger kroppen litt restitusjon, og det er helt greit! 

Resten av dagen kommer til å bli brukt til jobb og planlegging. Tenk at vi har vært i California i 2 uker allerede! I DAG! Det er helt sykt! 

Jeg liker egentlig denne måneden veldig godt, bare så “synd” jeg ikke får meg meg denne omvendingen fra sommer til høst i år da jeg er i herlige, solfylte California med over 20 varmegrader. Klager ikke, for å si det mildt!
 

– Jeg har allerede deltatt på et event her, og skal delta på det neste om bare èn uke. Tiden går så sinnsykt fort og jeg kan ikke tro at vi allerede er her. Hvordan skjedde det? Jeg føler jeg har vært i en slags transe i lang tid.
 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

– Vi skal fullføre serien vi har brukt ett år på å bli ferdig med. Jeg elsker Wentworth så vanvittig mye, og det har vært så frustrerende å måtte sette seg på flyet tilbake til Norge hele to ganger uten å få vite hvordan serien ender. Den eksisterer ikke på norsk Netflix eller på ViaPlay, så da har vi bare måttet dynke oss i tålmodighet og vente til neste USA-tur. Men denne gangen vet jeg at vi blir ferdig! Vi er på sesong 5, episode 8. Den er så spennende at jeg får svetteflekker på stolen!

– Nyte California og fange øyeblikkene. På denne turen får jeg mye alene-tid, noe som føles litt rart, men også veldig deilig. Jeg trenger dette nå kjenner jeg – fokusere på meg og mitt eget for en stund. 
 

– Få orden på notatbøker. Jeg har en spesiell for-kjærlighet for notatbøker, men nå er det et eneste stort kaos i dem. Så jeg tok med meg nye notatbøker som skal fylles inn etter alle mine regler og jeg kjenner at hele meg bobler over av begeistring, glede og spenning! Jeg er litt usikker på om denne interessen for notatbøker er en fetisj, eller en sykdom…
 

– Fest med jobben. Kjenner jeg både gruer meg og gleder meg veldig mye. Denne festen holdes samme dag som jeg kommer hjem fra USA. Så jeg lander altså i Norge og noen få timer senere skal jeg på fest. Masse bråk, masse mennesker og jetlag herfra til helvete. Men det blir også veldig gøy! Jeg skal sove i tre døgn etter dette!
 

– Jeg har ikke tilgang på treningssenter her, så jeg har fått anledningen til å se en ny side av meg selv. Jeg har nå trent non-stop i ett år og trening har bare blitt en del av meg og den jeg er, noe som føles helt fantastisk! Jeg har blitt veldig flink til å bruke hva jeg har tilgang til og få det til å fungere for meg. Der jeg for et par år siden så problemer og hindringer, ser jeg nå løsninger og muligheter. Jeg skal virkelig gå inn for å utfordre meg selv på mine svakeste områder denne måneden, som er Push-Ups, Utfall og Burpees. Nå når jeg ikke har tilgang på treningssenter har det tidligere vært mye enklere for meg å sette trening på pause og ta en pust i bakken, nå er det derimot mye enklere for meg å gjøre øvelser jeg vet jeg ikke er særlig flink til. De er tunge og vonde, så det ender med at jeg gjør alt jeg kan for å slippe akkurat disse øvelsene. Men nå er det game on!
 

– Jeg har jobbet ræva av meg hele sommeren og ikke hatt noe ferie eller fritid, så jeg skal også gå skikkelig inn for å ha noen dager med total avslapning. Dette er både en jobbtur og en ferietur for meg, noe som er helt fantastisk!
 

Håper dere har en super uke!

Hvordan skal jeg noen sinne klare å se på normal kino igjen? Jeg trodde jeg hadde vært i en fin kinosal med store, gode seter og bedre plass til beina.. pff! Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å gå på kino igjen som ikke er Luxury Kino, skal jeg være helt ærlig. For fyy fader så deilig det er å se på film i omgivelser som dette:

Og som om ikke det var nok, så kan du trykke på en knapp og det kommer en servitør til deg klar for å skrive ned hva du ønsker fra menyen. I løpet av kort tid kommer de med mat og drikke som blir plassert på et lite bord du kan justere selv. Når du er ferdig med å spise, dytter du bordet unna og stiller setet i en ligge-posisjon med beina hevet og du kan fortsette å nyte filmen i ro og med stooor plass! Vi har nå sett Disney’s Christopher Robin for èn uke siden og Crazy Rich Asians på lørdag. Jeg elsket begge filmene og er som sagt helt frelst over et kino-konsept som dette her! Perfekt date-night!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det kommer til å bli vanskelig å nyte normal kino etter dette! Det føles som kinoen har kommet hjem til stua di og du slipper sparking i seteryggen din og folk som skravler høylydt og puster deg i nakken. 

Jeg sitter nå i en leilighet i California og det er helt uvirkelig at jeg er her, og alt jeg har opplevd denne uka. Jeg er lei av å gjemme meg, jeg er lei av å være i tvil. Er det noe jeg virkelig vil gå inn for fremover nå, så er det å bli klar på hva jeg ønsker og hvordan jeg ønsker å gjøre det. Det verste med å være på en reise som jeg er på nå, er at det føles så tomt når man våkner dagen etter det store eventet og innser at det hele er over. Jeg våknet torsdag morgen og skulle ikke møte opp i første etasje klokken 8 for mer motivasjon, jeg var nå alene.

Jeg står nå på egne bein og har ikke noen til å gi meg et realt slag i trynet og spark i ræva. Jeg må rett og slett sparke meg selv og komme i gang. Jeg vet ikke hvor jeg kommer til å ende, eller hvordan jeg kommer meg dit. Men èn ting er helt sikkert – jeg er på rett vei til en klarhet jeg for bare noen dager siden trodde var umulig.

Jeg ønsker ikke å bry meg om hva andre tenker eller sier. Jeg vet selv hva som er riktig og jeg vet selv hva jeg ønsker å stå for. Kun jeg vet hva jeg går gjennom og hva jeg nettopp har vært med på. Og jeg akter faktisk å holde det for meg selv, da jeg vet at andre ikke vil forstå. Om du selv ikke var der, så vil du faktisk ikke forstå intensiteten, følelsene, tankene og ordene.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg er drømmer, jeg er mørke, jeg er sårbar og jeg er mot.

Jeg er styrke, jeg er håp, jeg er glede og jeg er frihet!