Der var uken over og Malin har nå blitt kjørt til flyplassen. Disse dagene har gått så fort og vi har kost oss så masse, selv om jeg har vært opptatt med jobb denne uka og forberedelser til kurs neste uke. I går var vi i San Diego og det var virkelig helt herlig å være tilbake. Etter to timer i bil ankom vi San Diego, parkerte bilen og gikk til Seaport Village. Det er en bitteliten landsby med forskjellig type restauranter fra verden over, gateartister, folk som spiller panfløyte, musikkfestivaler, og i parken ved siden av flyr folk med drager. Det er så koselig der og det er litt vanskelig å gå rundt uten å smile.
Etter en lunsj på en gresk restaurant tok vi båten over til Coronado Island, der det også er en tilsvarende liten landsby ved stranda, det er et gammelt hotell med historisk verdi, kjempe fine lange strender vekk fra det mest travle bylivet.
Når vi hadde kikket litt på denne øya, tok vi Uber tilbake til fastlandet og skiftet klær før vi gikk til restauranten der vi skulle spise middag. Det var her jeg smakte på sushi for første gang for 2,5 år siden, og jeg husker jeg var skikkelig skeptisk, men det viste seg at Hei! Jeg liker sushi! Etter den turen har det blitt noen sushimiddager, så jeg gledet meg til å spise her igjen. Maten var akkurat som jeg husket. Kjempe god!
Så ja.. alt i alt hadde vi en helt super dag i San Diego. California gir meg faktisk ro i sjela!
På turen vår til Orlando, nevnte kjæresten min at det var en vannpark vi kunne reise til. En med masse vannsklier, bølgebasseng, og et basseng med strøm slik som på Discovery Cove. Ehm.. Unnskyld meg.. sa du vannsklier? Som i at vi reiser til en park full av vannsklier? Frivillig? Hva skal vi der? Ikke tving meg til dette, vær så snill!
Vi ble enige om at hvis han ønsket å ta vannsklier, så skulle han få gjøre det, jeg kunne helt fint stå å se på. Null problem. Jeg kunne plaske i strøm-bassenget mens han tok vannsklier.
Men det hele endte med at jeg ble med på en vannsklie, så enda en. En til som var så langt utenfor min komfortsone, og en til, hvorfor ble jeg med på enda en? Før jeg visste ordet av det hadde jeg tatt hver eneste vannsklie i hele parken! Hvem skulle trodd det? Jeg føler virkelig jeg har overgått en evig lang frykt der jeg helt til nå såvidt har turt å ta vannsklier som er skapt for små barn.
Den turen for to år siden åpnet øynene mine for vannsklier, men jeg skal ærlig innrømme at nå som det er såpass lenge siden jeg tok en vannsklie sist, så er jeg nesten litt redd igjen. Men ikke fullt så ille, og det er en deilig følelse. En skikkelig deilig følelse!
Nå når jeg ser tilbake på denne dagen og søker opp videoer på YouTube av de forskjellige skliene kan jeg ikke tro at jeg faktisk har tatt alle sammen! Hvordan turde jeg? Jeg er verdens største pingle når det kommer til vannsklier, men denne dagen fikk jeg tydeligvis så mye mer mot enn jeg tror er sunt.
Så klart, jeg var pissredd før hver eneste sklie, men det var så gøy og jeg likte hver eneste en! Favorittene og også de jeg var mest redd for er Ihu’sBreakaway Falls og Taumata Racer
Hadde du sett meg før jeg tok disse så hadde du nok anbefalt meg å ikke gjøre det. Som sagt.. jeg tar alt av berg-og-dal-baner, men det er noe med vannsklier som får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
Hæppi lørdag! Gjett hvem som klarte å bli solbrent på vei ned til stranda i går… Jess.. ikke bare jeg, men Malin også. Hun er mye mer brent enn hva jeg er. Men jeg kan kun takke det faktum at jeg allerede har vært i USA i en måned, og kroppen min er litt mer vandt til sola.
Men åååå! Jeg er såå spent på denne dagen at jeg klarer ikke sitte stille… Jeg fant ut at jeg ikke hadde noen rene sokker å ha på meg på tur, men det går fint.. Jeg stjal noen sorte ankelsokker av Runar. De er faktisk overraskende behagelige og former seg etter foten. Tror jeg skal adoptere de.
I dag skal vi til San Diego! Æææ! Jeg har lengtet litt etter San Diego siden vi var der for 2,5 år siden, og nå skal vi faktisk tilbake dit! Og tilbringe en hel dag i denne byen. Hurra meg rundt!
Planen i dag er å ta båt inn til Coronado – en veldig fin øy som minner om en liten landsby. Etter noen drinker i sola skal vi tilbake til fastlandet og spise en alt for god sushi-middag. Så blir det så klart lunsj og shopping innimellom slagene. Dette blir bare en fantastisk dag, og den perfekte avslutningen på Malin sitt opphold. Hun reiser hjem i morgen og jeg kan ikke tro at denne uken virkelig har gått så fort.
På onsdagkveld gikk vi ned til byen i Dana Point der vi har spist middag tidligere, men denne gangen skulle vi prøve et nytt sted. Vi visste ikke om det var bra eller ikke, men det var jo verdt et forsøk.. og fy fader så god mat de hadde der! Vi spiste sushi, etterfulgt av kylling fylt med soppstuing… soppstuing er seriøst noe av det beste jeg vet! Veldig sær favorittrett egentlig, men guuud det er så deilig!
De hadde til og med grillet vannmelon, noe jeg ikke har spist på siden vi var i Santa Barbara for 2,5 år siden. Det var også første gangen jeg smakte på det. Det høres jo ikke noe godt ut. Grilla vannmelon.. hvem kom på det liksom? Men joda.. det var faktisk kjempe godt! Og når vi så det på menyen her måtte vi nesten teste det ut. Dessverre var den ikke like god som den i Santa Barbara, da den ikke hadde ligget lenge nok på grillen. Men det går fint, det var god uansett.
Så alt i alt var maten veldig bra der, så det blir nok ikke siste gangen vi reiser dit!
Nå gleder jeg meg virkelig til en hel dag ute i sola! I går våknet vi til masse regn og en ikke så veldig varm leilighet. Ikke særlig koselig. Men i dag skinner sola og jeg og Malin er klare for å reise til stranda! Det blir så deilig å slappe av og slikke sol i noen timer før vi reiser inn til Dana Point for å ta en kaffe, gå i parken og bare nyte alt denne byen har å by på! ♥
Hva gjør deg glad om dagen? California! Det er seriøst umulig å ikke bli glad av dette stedet! Jeg koser meg så enormt mye her og får en egen ro i kroppen jeg ikke får noe annet sted. Sol og sommer, lyden av havet ved stranda. Jeg bare koser meg så mye her, og skulle ønske det ikke var så uendelig langt hjem!
Hva var det siste du spiste? Knekkebrød. Mmm. Jeg var helt i ekstase da vi kom til California og jeg fant en hel hylle med norske ting på matbutikken! Merk forresten at denne hylla var egentlig bare et lite område, og norske ting var kun knekkebrød fra Sigdal. Men fy fader så stas det var!
Hvilken sang hørte du sist…Inside The Lines – Mike Perry. Sommerlåt og jeg elsker den!
Hva er favorittserien akkurat nå… Wentworth! Fy fader som jeg elsker den serien! Den er kun på amerikansk Netflix, så når vi har reist til USA, er det dette vi bruker kvelden på. Setter på en episode med Wentworth.. kanskje to også er det rett i seng. Det blir trist å ikke kunne se dette når jeg kommer hjem.
Hva skal du i helgen? Ååååh! Dette blir en magisk helg! Jeg gleder meg helt vanvittig! Fredag blir det mye kos på stranda og på lørdag reiser vi til San Diego! Herregud så herlig det blir! SAN DIEGO! Det er 2,5 år siden jeg var der sist, og jeg koste meg så mye der. Man forandrer seg mye på den tiden og jeg gleder meg til å se denne byen gjennom mine nåværende øyne. Og spise sushi!
Hvilken materialistisk ting ønsker du deg om dagen?
1. Et nytt kamera.. objektiv til kameraet.. enda et kamera.. og ny pc… fint at kontoen min ikke lar meg få lov. Haha!
2. Kaffemaskin som lager mocca osv.
Hvilken ikke-materialistisk ting ønsker du deg om dagen? Bedre engelsk vokabular og bedre selvtillit.
Nevn 3 ting du savner…
1. Sitte på hesteryggen og galoppere mot hinderet. Kjenne følelsen av å sveve gjennom lufta. Det er virkelig høyest oppe på listen over ting jeg savner! En av de beste følelsene i verden!
2. Familie og venner. Nå har jeg vært i USA i fem uker og jeg storkoser meg såå masse, men jeg kjenner det skal bli helt fantastisk å komme hjem til de jeg er så glad i! Og ikke minst kunne snakke norsk igjen hvor enn jeg går! Men nå er jo Malin her, så det hjelper jo litt.
3. Treningssenteret. Nå har jeg trent utendørs siden vi kom hit og jeg må virkelig innrømme en ting. Jeg er helt klart personen som liker bedre å trene på treningssenter. Der klarer jeg å ha 100% fokus, jeg får målt nøyaktig hva jeg skal gjøre og hvor hardt jeg har pushet meg selv. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å pushe meg like mye når jeg ikke har apparater tilgjengelig. Kroppen min sier litt for fort at nei takk! Stopp.. jeg vil av. Nå går jeg hjem! På treningssenteret har jeg ikke det problemet. Der koser jeg meg og pusher meg selv til svetten renner alle veier! Jeg digger det, og jeg gleder meg til 30.april! Da jeg skal tilbake på treningsstudioet igjen!
Det var noen helt magiske dager når vi var i Orlando, og jeg kan virkelig ikke tro at jeg har vært så heldig å få oppleve dette stedet. Ikke nok med det, vi var på Universal Studios hele tre dager, i tillegg til tre andre parker i løpet av uken! Når jeg ser tilbake på denne turen klarer jeg ikke å la være å smile. Livet var rett og slett perfekt!
Men over til Universal Studios, det var jo helt vanvittig mye å se og gjøre i disse to parkene og som forventet så fikk vi jo et lite knippe med favoritter, og jeg har lagt til en link til attraksjonene på selve navnet så dere kan ta en nærmere titt om dere ønsker.
Jeg tar absolutt alt jeg kommer over av berg-og-dal-baner. I det minste liker jeg å tro det. Jeg elsker de banene som går fort, har krappe svinger og gjerne har noen looper. Så jeg anser meg selv som ganske tøff når det kommer til dette vidunderet av en oppfinnelse. Men her.. Når jeg stod i kø til Rip Ride Rockit.. Jeg tror virkelig jeg aldri har vært så redd i hele mitt liv! Jeg kan være nervøs, grue meg og bli veldig spent. men dette var frykt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg sa til R at “Jeg tør ikke” og jeg aner ikke hvor mange ganger tanken streifet meg å feige ut. “Det er jo ikke noe big deal.. jeg har tatt mye annet som er ille, så dette forandrer ikke at jeg er tøff når det kommer til berg-og-dal-baner” sa jeg til meg selv mens vi gikk opp trappene. Men jo.. det ville forandret mye.
R forsøkte å roe meg ned ved å si at “Du har tatt ting som er verre enn dette her. Det eneste som er ekkelt er den bakken som går rett opp 90 grader.” Jess! Helt riktig! Det er nøyaktig DEN jeg er piss redd for! Vi satte oss inn og jeg trodde jeg skulle få anfall idet jeg ble spent fast. Skal den lille greia der holde meg igjen? Opp der? Å herregud! Vi hadde bare noen få sekunder på oss til å finne en sang vi kunne høre på underveis. “Hvilken sang? Hvilken sang?!” ropte jeg til R da det tydeligvis var veldig viktig for meg å ha samme sang som han. Jeg tror det roet meg ned nok til at jeg ikke bare hoppet ut av denne vogna som skulle kjøre meg rett i døden. Trodde jeg hvertfall på det tidspunktet.
Det verste med denne turen var den bakken på 90 grader. For mens vi var på vei opp føltes det som jeg skulle ramle bakover. Det føltes virkelig som spennen som skulle passe på meg og mitt liv, ikke holdt godt nok fast i meg. Men jo.. problemet er at setene er jo vinklet litt bakover så du skal sitte komfortabelt, så når du skal opp denne bakken så vil du føle at du ramler bakover. Dette var en veldig ekkel følelse, men til tross for det så tok vi den to ganger til da vi begge likte den så godt. Det er noe helt annerledes fra alt annet vi har satt oss i fra før av, og resten av turen var bare morsom. Så de 12 sekundene før man nådde toppen av bakken, det skulle jeg klare å holde ut. Men etter gang nr to digget jeg hele berg-og-dal-banen.
Legg merke til at disse to er vann-attraksjoner, noe jeg egentlig ikke er så begeistret over. Men disse her.. wow! Den førstnevnte ble min favoritt i hele parken. Det er slik som tømmer-renna, men mye brattere. Vi var spent fast med belte, så det var kanskje derfor jeg følte meg trygg nok til å bare nyte selve turen istedenfor å uroe meg for at jeg skulle vippe fremover. Første turen med denne var jeg veldig redd, men så fort vi hadde kommet oss ned bakken var det jeg som maste på R “En gang til! En gang til!”
Dragon Challenge
Her sitter du under banen og det var vel denne vi endte opp med å ta flest ganger. Det var bare helt fantastisk å kunne dingle med beina mens du suste gjennom banen! Første gangen vi satte oss inn i denne var vi sikre på at vi skulle kjøre om kapp med den andre, for det er nemlig to identiske baner med hver sin vogn. Den ene er oransje og den andre er blå. Skuffelsen var vel tilstede når vi fant ut at vi ikke skulle kjøre om kapp. Men vi digget denne likevel og favoriserte vel den oransje, så det var den vi endte opp med å ta flest ganger. Etter å ha gjort litt research nå har jeg funnet ut at denne berg-og-dal-banen tidligere har vært slik vi så for oss, der det er et race om å komme først. Men etter noen uhell der noen ble skadet fordi vognene kom for nærme hverandre, begynte de å sende dem ut med noen sekunders mellomrom istedenfor samtidig. Og nå viser det seg at de dessverre stengte Dragon Challenge for ??? dager siden. 4.september var siste gang man kunne kjøre denne da de nå skal rive den 18 år gamle banen til fordel for en ny Harry Potter Thrill Ride. Trist men også fullt forståelig da man var avhengig av å sitte foran i vogna for å få optimal opplevelse.
Den magien de har klart å skape med den store 4D verden i disse parkene er helt ubeskrivelig! Du føler virkelig at du er en del av hva som skjer på skjermen foran deg. Jeg skreik og lo om hverandre og den følelsen av å sitte der er virkelig ubeskrivelig! Jeg kjenner jeg får et deilig sug i magen av å tenke på følelsen det ga meg. Vi likte også begge to Minions, men de tre som er nevnt over her var helt klart favorittene.
Hulken var også veldig bra, men setene ristet litt, noe som gjorde at jeg fikk veldig vondt i hodet allerede halvveis i Berg-og-dal-banen. Trist, for denne kunne vi gjerne tatt fler ganger enn to om den ikke var så ubehagelig.
I går gikk hele dagen bort til jobb. Selv om jeg er i California så har jeg en god del jeg må få gjort hver dag. Enkelte dager er verre enn andre dager, og sånn visste jeg det kom til å bli nå like før kurs neste uke. Tenk det! Det er bare seks dager igjen til jeg skal på kurs! SEKS DAGER! Jeg gruer meg og gleder meg noe helt vanvittig! Jeg vet jeg kommer til å lære så uendelig mye mer enn jeg allerede kan – både om selve teknikken og om meg selv.
Jeg elsker den reisen jeg er på. Det er ekstremt krevende, men jeg vet det vil være verdt det. Bare på disse fire månedene har det gitt meg så mye verdi og jeg gleder meg til å vokse enda mer dette året.
Jeg vil begynne med dette på bloggen min da jeg liker å se tilbake på uken som har gått og reflektere over forskjellige hendelser. Men jeg vil ha en annen vri enn hva alle andre har, da den er ganske oppbrukt, i tillegg til at livet mitt er bare ikke så jævlig spennende at jeg har så store ting å dele om hverdagen min hele tiden. Så fremover vil jeg poste innlegg med min Fucked Up / Fired Up, dere vil fort forstå konseptet.
Når bølgene skyller inn mot land. Det er da du så gjerne ønsker å nyte det vakre synet av bølger som slår mot sanden, solnedgangen med verdens vakreste farger, lukke øynene og nyte lyden av skummet som bruser like ved føttene dine. Helt til du kjenner en bølge ta fatt i deg og du har saltvann og sand oppover hele ryggen, selv nedi trusa. Det var en kald og fuktig affære, men vi kunne ikke annet enn å le av det hele der vi fortsatte livet videre med fullt av saltvann i skoene. “Skuikk skuikk skuikk” Det er da jeg våkner opp… jeg liker jo ikke strender som dette en gang. Lukten av saltvann, tang og tare som skyller opp på stranden og håret mitt er ikke så begeistret det heller. Denne bølgen ga håret mitt en real vask, noe som gjorde at jeg hoppet rett i dusjen når vi kom tilbake fra stranda. Note To Self.. – Skal du først gå så nærme kanten, hold øye med bølgene hele tiden.
– FIRED UP –
Malin kom på besøk på lørdag! Det er fortsatt litt uvirkelig at jeg har enda et menneske jeg kan snakke norsk med her i det store utland! Vi har allerede kost oss så masse, og ser frem til late dager på stranda. Det er fremdeles vår her, derfor er det ikke sommervarmt enda. Eller.. la meg omformulere det litt.. Nå er det en god norsk sommer.
Du vet – deilig og varmt i sola, men i skyggen bør du ha på deg jakke. Mens California-sommer er det vi kaller en SKIKKELIG god sommerdag i Norge..
Gårsdagen gikk til å traske rundt på kjøpesenteret her i Dana Point. Jeg og har aldri vært noe særlig glad i å shoppe, men jeg vet at er det noe Malin alltid har elsket høyere enn donuts, så er det shopping! Så vi dro på et stort shoppingsenter der hun kunne være okkupert i fler timer og vi koste oss veldig masse! Vi tok en lunsj på Paradise Bakeri & Cafè, etterfulgt av kaffe på Starbucks. Tenkte jeg skulle være litt vågal i går og prøve noe annet enn jeg vanligvis pleier – etter første slurk – Already Regret My Desision!
Ice Coffee with Caramel.. Nope.. Ikke som hjemme i det hele tatt! Bedre lykke neste gang, Kathrine.
Vi var gjennom fler butikker og prøvde en haug med klær. Tror du noen av klærne falt i smak og ble med meg hjem? Nei.
Vi var på senteret i fire timer og vet du hva jeg fant? Jeg er nå den heldige eier av verdens beste dyftlys! Holy Shit! Åja.. Fire timer på et stort kjøpesenter.. og hva kommer jeg ut med? Jo.. et duftlys.. hva hadde du forventet?
Jeg var innom Bath & Body Works forrige gang jeg var i USA, men gikk tydeligvis til feil avdeling for å sniffe på lys. Denne gangen luktet nemlig alle helt himmelsk og jeg kunne gå og ruse meg på duftlys i fred.
Funfact – jeg er skikkelig svak for duftlys som lukter manneparfyme. Merkelig, men sant. Jeg endte ikke opp med å kjøpe den da, selv om det var veldig fristende! Har allerede sånn ca to stk hjemme. Så denne runden ble det et duftlys som luktet… wait for it… Peach…. åå fy fader! Som om jeg ikke var rusa nok på livet, og nå har jeg dette lyset i tillegg! Happiness!
Du vet de samtalene du har med ved venninner en koselig kveld med Netflix på TVen? Eller den du har med et familiemedlem under middagen.. Der gjerne den andre personen kommer med forslagene:
“Vi burde reise på tur sammen en gang! Det hadde vært så koselig!”
“Det hadde vært så kult om vi kunne reist til USA sammen!”
Dere er enige om at dette er en super idè, dere snakker om det en stund. Hvor dere skal reise, stedene dere vil se og hva dere vil gjøre, og du begynner faktisk å se frem til denne uken dere snakker om.
Men så slipper du bomben der du stiller spørsmålet de ikke hadde forventet, ikke sant?
NÅR?
“Ååh… eehmm… det vet jeg ikke helt..”
“Når hadde du tre uker ferie da?”
“Om sju måneder, men jeg skal bort hele tiden… Så jeg har ikke mer enn to dager ledig..”
“Okei.. men når er neste gang du kan da? Vi kunne jo planlagt denne turen for 2019. MÅ jo ikke være i år.. da har vi mer tid på å planlegge.”
*Sjekker kalenderen på mobilen*
“Ja… ja det går jo… Jeg kan 23. – 26. september 2036..”
Hva er greia? Mulig det er noe spesielt med meg altså, men når jeg snakker med ei venninne en helt normal kveld og hun kommer med et forslag om at vi skal reise på tur sammen, så går jeg ut i fra at dette er noe hun selv ønsker. Om jeg da også ønsker å reise på en sånn tur med henne, så spør jeg om når, slik at vi får planlagt og ikke minst at det faktisk blir en tur. Jeg gidder faktisk ikke sitte der i to timer og snakke om denne reisen vi så gjerne vil på sammen, for så å ikke snakke om det igjen. Jeg ønsker ikke å nesten allerede der begynne å glede meg til en sånn tur også skjer det aldri.
Vi lever kun èn gang for alt vi vet, og jeg ønsker å utnytte tiden til det fulle!
Jeg ønsker ikke å bruke evigheter på å snakke om de tingene jeg vil gjøre, jeg ønsker å oppleve det!
Så når jeg nå har slike samtaler med venninner, har jeg sluttet å tro på at det blir noe av. Jeg er så lei av å snakke om ting i evigheter, for så å bli skuffet over at de aldri tar grep. Heldigvis har jeg en kjæreste som er som meg – om vi snakker om at vi skal noe, så skjer det, og det er et forfriskende pust i hverdagen, for jeg har blitt rimelig lei av at folk aldri klarer å stå for det de sier. Du opplever jo ingenting av å snakke om det!
Så når jeg satt hos Malin en kveld for to måneder siden, spurte hun meg
“Når skal dere til USA neste gang?”
“Mars / April.”
“Åååå… kan jeg være med?”
“Vi skal være borte i 6 uker da, Malin..”
*Sjekker kalenderen sin* “Jeg har en ferieuke i april! Jeg kan komme etter!”
Helt ærlig.. jeg trodde ikke på det i det hele tatt. Ja.. sikkert. Dette er en av de gangene jeg begynner å glede meg til noe skal skje, vi “planlegger” ting, men så blir det aldri snakket om igjen. Kanskje èn gang til, men det blir aldri bestilt billetter, og hendelsen skjer aldri.
Jeg vet at jeg nå høres veldig pessimistisk ut, men igjen – jeg har bare sluttet å tro på det når folk nevner slike ting.
Mulig Malin merket det, for det tok ikke lang tid før hun sa “Jeg mener det jeg altså! Jeg kommer etter!”
Seriøst? Er det endelig noen som faktisk har samme mening som meg? Nei, det kan vel ikke være mulig?
Men så kom den positive overraskelsen – kort tid etterpå hadde hun ordnet ESTA og bestilt flybillett til Los Angeles. Jeg forstod ikke helt at dette var i ferd med å skje, og gikk vel ikke egentlig opp for meg før hun sendte bilde av at hun satt på flyet. Så i går hentet vi henne på flyplassen og det er fortsatt litt rart at hun nå er her.
Endelig er det ei jeg kan planlegge turer med uten å bekymre meg over at det aldri skal skje!
