På turen vår til Orlando, nevnte kjæresten min at det var en vannpark vi kunne reise til. En med masse vannsklier, bølgebasseng, og et basseng med strøm slik som på Discovery Cove. Ehm.. Unnskyld meg.. sa du vannsklier? Som i at vi reiser til en park full av vannsklier? Frivillig? Hva skal vi der? Ikke tving meg til dette, vær så snill!
Vi ble enige om at hvis han ønsket å ta vannsklier, så skulle han få gjøre det, jeg kunne helt fint stå å se på. Null problem. Jeg kunne plaske i strøm-bassenget mens han tok vannsklier.
Men det hele endte med at jeg ble med på en vannsklie, så enda en. En til som var så langt utenfor min komfortsone, og en til, hvorfor ble jeg med på enda en? Før jeg visste ordet av det hadde jeg tatt hver eneste vannsklie i hele parken! Hvem skulle trodd det? Jeg føler virkelig jeg har overgått en evig lang frykt der jeg helt til nå såvidt har turt å ta vannsklier som er skapt for små barn.
Den turen for to år siden åpnet øynene mine for vannsklier, men jeg skal ærlig innrømme at nå som det er såpass lenge siden jeg tok en vannsklie sist, så er jeg nesten litt redd igjen. Men ikke fullt så ille, og det er en deilig følelse. En skikkelig deilig følelse!
Nå når jeg ser tilbake på denne dagen og søker opp videoer på YouTube av de forskjellige skliene kan jeg ikke tro at jeg faktisk har tatt alle sammen! Hvordan turde jeg? Jeg er verdens største pingle når det kommer til vannsklier, men denne dagen fikk jeg tydeligvis så mye mer mot enn jeg tror er sunt.
Så klart, jeg var pissredd før hver eneste sklie, men det var så gøy og jeg likte hver eneste en! Favorittene og også de jeg var mest redd for er Ihu’sBreakaway Falls og Taumata Racer
Hadde du sett meg før jeg tok disse så hadde du nok anbefalt meg å ikke gjøre det. Som sagt.. jeg tar alt av berg-og-dal-baner, men det er noe med vannsklier som får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
