I går gikk hele dagen bort til jobb. Selv om jeg er i California så har jeg en god del jeg må få gjort hver dag. Enkelte dager er verre enn andre dager, og sånn visste jeg det kom til å bli nå like før kurs neste uke. Tenk det! Det er bare seks dager igjen til jeg skal på kurs! SEKS DAGER! Jeg gruer meg og gleder meg noe helt vanvittig! Jeg vet jeg kommer til å lære så uendelig mye mer enn jeg allerede kan – både om selve teknikken og om meg selv.
Jeg elsker den reisen jeg er på. Det er ekstremt krevende, men jeg vet det vil være verdt det. Bare på disse fire månedene har det gitt meg så mye verdi og jeg gleder meg til å vokse enda mer dette året.
Jeg vil begynne med dette på bloggen min da jeg liker å se tilbake på uken som har gått og reflektere over forskjellige hendelser. Men jeg vil ha en annen vri enn hva alle andre har, da den er ganske oppbrukt, i tillegg til at livet mitt er bare ikke så jævlig spennende at jeg har så store ting å dele om hverdagen min hele tiden. Så fremover vil jeg poste innlegg med min Fucked Up / Fired Up, dere vil fort forstå konseptet.
– FUCKED UP –
Når bølgene skyller inn mot land. Det er da du så gjerne ønsker å nyte det vakre synet av bølger som slår mot sanden, solnedgangen med verdens vakreste farger, lukke øynene og nyte lyden av skummet som bruser like ved føttene dine. Helt til du kjenner en bølge ta fatt i deg og du har saltvann og sand oppover hele ryggen, selv nedi trusa. Det var en kald og fuktig affære, men vi kunne ikke annet enn å le av det hele der vi fortsatte livet videre med fullt av saltvann i skoene. “Skuikk skuikk skuikk” Det er da jeg våkner opp… jeg liker jo ikke strender som dette en gang. Lukten av saltvann, tang og tare som skyller opp på stranden og håret mitt er ikke så begeistret det heller. Denne bølgen ga håret mitt en real vask, noe som gjorde at jeg hoppet rett i dusjen når vi kom tilbake fra stranda. Note To Self.. – Skal du først gå så nærme kanten, hold øye med bølgene hele tiden.
– FIRED UP –
Malin kom på besøk på lørdag! Det er fortsatt litt uvirkelig at jeg har enda et menneske jeg kan snakke norsk med her i det store utland! Vi har allerede kost oss så masse, og ser frem til late dager på stranda. Det er fremdeles vår her, derfor er det ikke sommervarmt enda. Eller.. la meg omformulere det litt.. Nå er det en god norsk sommer.
Du vet – deilig og varmt i sola, men i skyggen bør du ha på deg jakke. Mens California-sommer er det vi kaller en SKIKKELIG god sommerdag i Norge..
Gårsdagen gikk til å traske rundt på kjøpesenteret her i Dana Point. Jeg og har aldri vært noe særlig glad i å shoppe, men jeg vet at er det noe Malin alltid har elsket høyere enn donuts, så er det shopping! Så vi dro på et stort shoppingsenter der hun kunne være okkupert i fler timer og vi koste oss veldig masse! Vi tok en lunsj på Paradise Bakeri & Cafè, etterfulgt av kaffe på Starbucks. Tenkte jeg skulle være litt vågal i går og prøve noe annet enn jeg vanligvis pleier – etter første slurk – Already Regret My Desision!
Ice Coffee with Caramel.. Nope.. Ikke som hjemme i det hele tatt! Bedre lykke neste gang, Kathrine.
Vi var gjennom fler butikker og prøvde en haug med klær. Tror du noen av klærne falt i smak og ble med meg hjem? Nei.
Vi var på senteret i fire timer og vet du hva jeg fant? Jeg er nå den heldige eier av verdens beste dyftlys! Holy Shit! Åja.. Fire timer på et stort kjøpesenter.. og hva kommer jeg ut med? Jo.. et duftlys.. hva hadde du forventet?
Jeg var innom Bath & Body Works forrige gang jeg var i USA, men gikk tydeligvis til feil avdeling for å sniffe på lys. Denne gangen luktet nemlig alle helt himmelsk og jeg kunne gå og ruse meg på duftlys i fred.
Funfact – jeg er skikkelig svak for duftlys som lukter manneparfyme. Merkelig, men sant. Jeg endte ikke opp med å kjøpe den da, selv om det var veldig fristende! Har allerede sånn ca to stk hjemme. Så denne runden ble det et duftlys som luktet… wait for it… Peach…. åå fy fader! Som om jeg ikke var rusa nok på livet, og nå har jeg dette lyset i tillegg! Happiness!
Du vet de samtalene du har med ved venninner en koselig kveld med Netflix på TVen? Eller den du har med et familiemedlem under middagen.. Der gjerne den andre personen kommer med forslagene:
“Vi burde reise på tur sammen en gang! Det hadde vært så koselig!”
“Jeg syns vi burde dra til syden sammen!”
“Det hadde vært så kult om vi kunne reist til USA sammen!”
Dere er enige om at dette er en super idè, dere snakker om det en stund. Hvor dere skal reise, stedene dere vil se og hva dere vil gjøre, og du begynner faktisk å se frem til denne uken dere snakker om.
Men så slipper du bomben der du stiller spørsmålet de ikke hadde forventet, ikke sant?
NÅR?
“Ååh… eehmm… det vet jeg ikke helt..”
“Når hadde du tre uker ferie da?”
“Om sju måneder, men jeg skal bort hele tiden… Så jeg har ikke mer enn to dager ledig..”
“Okei.. men når er neste gang du kan da? Vi kunne jo planlagt denne turen for 2019. MÅ jo ikke være i år.. da har vi mer tid på å planlegge.”
*Sjekker kalenderen på mobilen*
“Ja… ja det går jo… Jeg kan 23. – 26. september 2036..”
Hva er greia? Mulig det er noe spesielt med meg altså, men når jeg snakker med ei venninne en helt normal kveld og hun kommer med et forslag om at vi skal reise på tur sammen, så går jeg ut i fra at dette er noe hun selv ønsker. Om jeg da også ønsker å reise på en sånn tur med henne, så spør jeg om når, slik at vi får planlagt og ikke minst at det faktisk blir en tur. Jeg gidder faktisk ikke sitte der i to timer og snakke om denne reisen vi så gjerne vil på sammen, for så å ikke snakke om det igjen. Jeg ønsker ikke å nesten allerede der begynne å glede meg til en sånn tur også skjer det aldri.
Vi lever kun èn gang for alt vi vet, og jeg ønsker å utnytte tiden til det fulle!
Jeg ønsker ikke å bruke evigheter på å snakke om de tingene jeg vil gjøre, jeg ønsker å oppleve det!
Så når jeg nå har slike samtaler med venninner, har jeg sluttet å tro på at det blir noe av. Jeg er så lei av å snakke om ting i evigheter, for så å bli skuffet over at de aldri tar grep. Heldigvis har jeg en kjæreste som er som meg – om vi snakker om at vi skal noe, så skjer det, og det er et forfriskende pust i hverdagen, for jeg har blitt rimelig lei av at folk aldri klarer å stå for det de sier. Du opplever jo ingenting av å snakke om det!
Så når jeg satt hos Malin en kveld for to måneder siden, spurte hun meg
“Når skal dere til USA neste gang?”
“Mars / April.”
“Åååå… kan jeg være med?”
“Vi skal være borte i 6 uker da, Malin..”
*Sjekker kalenderen sin* “Jeg har en ferieuke i april! Jeg kan komme etter!”
Helt ærlig.. jeg trodde ikke på det i det hele tatt. Ja.. sikkert. Dette er en av de gangene jeg begynner å glede meg til noe skal skje, vi “planlegger” ting, men så blir det aldri snakket om igjen. Kanskje èn gang til, men det blir aldri bestilt billetter, og hendelsen skjer aldri.
Jeg vet at jeg nå høres veldig pessimistisk ut, men igjen – jeg har bare sluttet å tro på det når folk nevner slike ting.
Mulig Malin merket det, for det tok ikke lang tid før hun sa “Jeg mener det jeg altså! Jeg kommer etter!”
Seriøst? Er det endelig noen som faktisk har samme mening som meg? Nei, det kan vel ikke være mulig?
Men så kom den positive overraskelsen – kort tid etterpå hadde hun ordnet ESTA og bestilt flybillett til Los Angeles. Jeg forstod ikke helt at dette var i ferd med å skje, og gikk vel ikke egentlig opp for meg før hun sendte bilde av at hun satt på flyet. Så i går hentet vi henne på flyplassen og det er fortsatt litt rart at hun nå er her.
Endelig er det ei jeg kan planlegge turer med uten å bekymre meg over at det aldri skal skje!
Dette er parken for meg! Jeg elsker alt av berg-og-dal-baner og jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten denne type spenning og adrenalin i livet mitt! Fy fader så mye gøy vi hadde det i disse to parkene!
I Universal Studios er det veldig mange 4D opplevelser. Du stiller deg i kø, og får utdelt briller før det er på tide å sette seg i ditt sete, spenne deg fast og bli med på turen. Som om det ikke var nok at det føles som om du får en Minions rett i fanget, så er det også spesialeffekter der du får dråper med vann i ansiktet, i tillegg til at setet du sitter i beveger seg. Du får følelsen av at du er en stor del av det som skjer på skjermen.
I denne parken gikk vi inn hver og en av disse bygningene som hadde 4D, det var kun èn som var i overkant dårlig og som de kunne ha revet ned for å bygge noe nytt. Noen av tingene var veldig rettet mot barn, mens mesteparten av det virkelig var helt fantastisk å ha vært med på.
Den andre parken – Universal Island Of Adventure var spikket full med Berg-og-dal-baner, vann-attraksjoner, og ikke minst noen fler 4D opplevelser. Vi var fast bestemt på å ta hver eneste en! Noe vi også endte opp med å gjøre, vi fikk jo så klart våre favoritter, noe jeg kan skrive om i et eget innlegg, så kan vi heller nyte bildedrysset fra dette paradiset!
Jeg hadde det helt fantastisk og skulle virkelig ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake til denne turen og oppleve disse dagene igjen, for det var helt magisk! Og før jeg visste ordet av det, var vi der plutselig igjen i år! Jeg var i en eneste stor lykkerus der jeg hoppet rundt som en liten unge som skulle få is.
Jeg trodde faktisk aldri dette øyeblikket skulle komme. Denne følelsen og disse tankene – jeg trodde det aldri ville skje meg. Jeg som alltid har mislikt å trene, sitter nå i California og savner treningssenteret. Jeg har tilbragt mye tid der i fler måneder, og det er så rart at dette stedet ikke er en del av hverdagen min lenger. Når jeg kommer hjem skal jeg virkelig sette megastor pris på hvor mye enklere det er å reise til treningssenteret, svette fra seg, hoppe i dusjen og reise videre.
Jeg hadde håpet det skulle være enkle muligheter for å kunne trene her, men leiligheten vi bor i ligger i et ganske så tettbebygd strøk, nok så langt fra alt mulig. Det gjør det ikke akkurat lettere at det nesten ikke er gangfelt når man må gå langs veien. Men det går fint. Jeg gjør det beste ut av det og har nå kommet meg til Dana Point der jeg kan ta mine kjære trappeintervaller som jeg holdt på med i november. Ååå lykke!
Ja, jeg vet.. Vi er på dag 12 i april allerede, men tiden har bare gått så alt for fort, samtidig som jeg ønsker å få sortert tanker.. so here we go uansett..
1. Reise til California. Wops… Er jo der alt… Men jeg setter det opp på lista uansett. Bare fordi jeg kan. Det er så godt å være tilbake i California! Sol, sommer og varme.. Hvem kan noen sinne bli i dårlig humør av det?
2. Få besøk av Malin. Dette blir både rart og veldig koselig! Jeg og kjæresten min har reist til USA en del det siste året, og det har alltid kun vært han jeg kan snakke norsk med her. Ingen venninner eller familiemedlemmer.. Noe som gjør at jeg savner de hjemme enda mer etterhvert som ukene går. Men nå kommer jeg til å få et aldri så lite påfyll i ei uke, og det blir helt supert! Vi har en del vi skal få til på denne uka, som trening, soling, bading, shopping…finne Dunkin Donuts som er Malin sin store obsession.. Hoho, dette blir supert og jeg gleder meg til lørdagen kommer.
3. Få enda mer farge. Jeg har fått farge fra sola på skuldrene, men resten av meg er fremdeles ganske bleik. Det passer perfekt å være i California nå rett før sommeren kommer. Da har jeg endelig et lite forsprang når det kommer til brunfarge. Mamma mobber meg hvert år for at hun er så mye brunere enn meg. Bare vent.. hun kommer til å gjøre det i år også.
4. Delta på et veldig intensivt kurs. Noe ala det samme jeg var med på i desember.. bare enda mer intenst. Jeg kjenner jeg er litt småredd allerede. Jeg var totalt utmattet etter de tre dagene med kurs. Nå er det kun to, men jeg kan love at de to dagene blir enda tøffere enn de tre forrige. Jeg gleder meg og gruer meg helt vanvittig! Litt usikker på hvordan nervene mine kommer til å være kvelden i forveien, men jeg vet allerede nå at det hele kommer til å være verdt det! Alt sammen vil være verdt det!
5. Lese. Det er en bok jeg har hatt såå lyst til å begynne på sååå lenge! Og i løpet av denne måneden skal jeg begynne på den. Om det så er 30.april.. jeg skal starte å lese denne boka i april!
6. Reise hjem til verdens vakreste land. Selv om jeg alltid storkoser meg i California, er det Norge som står høyest i mitt hjerte! Jeg har tilbrakt en del fler år i Norge enn her, så det skulle vel bare mangle! Jeg gleder meg så masse til å se den fine familien min og venner igjen!
7. Feire bursdagen til mormor! Min fantastiske mormor har bursdag 30.april, og det feirer hun hvert år med å samle familien hjemme hos seg. Det er så koselig!
Som nevnt kommer jeg nå til å poste innlegg om turen vår til Orlando for ett år siden. Igjen – dette er et perfekt tidspunkt å mimre tilbake til alt det herlige vi opplevde i løpet av denne ene uka!
Jeg husker det så alt for godt! Det var så mange fine opplevelser på så kort tid at hodet mitt sleit mye med å plassere det hele. Og slik er det fremdeles. Etter mye tenking fant jeg ut at det beste er å starte disse innleggene med der det hele begynte, nemlig på Discovery Cove.
Søndag 26.mars dro vi til Discovery Cove, et sted jeg aldri hadde hørt om før kjæresten nevnte for meg at vi burde reise dit. Det er et sted for oppdagelser, avslapning og bading. Vi var så spent da vi gikk inn, og med det samme vi begynte på stien som skulle føre oss til dette paradiset, senket skuldrene seg for oss begge. Det var så beroligende med de tropiske omgivelsene som slynget seg rundt oss.
Det tok ikke lang tid før vi var i vannet med snorkel og dykkermaske, klare for å ta en litt nærmere titt på alle fiskene som befant seg i “The Grand Reef”. Vi svømte ved siden av mange fine og rare fisker, og rokkene ble større og større jo lenger inn vi kom. Selv om de ikke er farlige må jeg innrømme at jeg ble litt skremt da jeg svømte like over en gigantisk rokk som plutselig tittet opp på meg og begynte å svømme oppover like bak meg.
Etterhvert kom vi til en glassvegg der vi kunne kikke inn til haiene sitt område. Jeg har herved vært 10 cm unna en levende hai. Plutselig dukket det opp en fisk ved siden av oss som svømte bedagelig like foran nesene våre. Jeg forsøkte å peke så R også la merke til den, og ikke bare haien. Men der skjedde noe som ble ukens store latterkrampe. Han trodde at fisken var på andre siden av glassveggen, så han tok fingeren opp mot den og ble kanskje litt for nysgjerrig på å finne ut hvilken side fisken var på. Før jeg visste ordet av det trakk han hånden litt mot seg og dæljet til den stakkars fisken med fingeren. *POKE* Jeg har aldri sett en så vettskremt fisk i hele mitt liv. Haha. Huff det er fælt å le, men det så bare så komisk ut!
/Da jeg ikke hadde med meg GoPro, lånte jeg dette bildet av noen.
Vi baset i vannet i “Wind-Away River”, som basically er et vann med strøm. Altså en sånn strøm der du slipper å svømme, du kan ta med deg en “Noodle” som det heter her og flyte av gårde og bare nyte de vakre omgivelsene. Denne syns vi var litt lang, det tok evigheter å komme seg hele veien rundt. Men det var en veldig fin tur.
Vi var også “Explorer’s Aviary” der du kan titte på de fine fuglene og de spiser mat fra hånda di. Dette var også et veldig fint område, men de var ganske mette da vi kom dit, for all maten var borte. Men de var helt klart ikke redd for mennesker noen av dem, for jeg har vel aldri kunnet gå så nærme en fugl uten at den flyr vekk, og det uten mat i hånda.
Dette var en så fantastisk, minnerik dag.
Jeg har enda en ting jeg vil vise dere fra denne dagen, men det får bli i et anney innlegg slik at dette ikke blir så alt for langt.
Vi er på plass i California og jeg slapper på en måte enda bedre av. Som om jeg ikke slapper godt nok av i Florida. Jeg savner hotellet vi var på i Orlando, det skal virkelig sies!
Det har vært mye å gjøre etter vi kom hit for en uke siden, derfor har jeg nok en gang blitt litt stille. Om ikke lenge skal jeg delta på et veldig intensivt kurs og nå i forkant av kurset har vi treninger og mye teori vi må gjennom hver eneste dag, for å i det hele tatt kunne delta. Det er mye å gjøre, men jeg nyter hvert sekund av det hele. Dette er likevel ikke noe som passer for alle, og det begynner å vises.
Nå skal jeg endelig ut i sola og nyte følelsen av å ikke være i kalde Norge nå for øyeblikket. Jeg har vært mye innendørs denne uka, så det skal bli så deilig å komme seg ut!
Uken i Orlando var helt magisk! Vi fikk endelig kost oss ved bassenget, spiste god mat og jeg fikk trent ute. Noe som jeg by the way fant ut at jeg ikke liker! Trene ute altså..
I tillegg til at vi dro til Universal Studios på torsdag! Ååå fy fader så gøy det var! Jeg elsker berg-og-dal-baner, og klarer vel ikke helt å sette fingeren på hvorfor, men det er virkelig en av de største gledene i livet! Følelsen av å være i fritt fall på denne måten – det er ubeskrivelig!
Nok en overraskelse for min del – søndag kveld bestilte kjæresten billetter til SeaWorld! Ææææ! Lykkerus! Jeg var så rusa på livet den dagen at jeg visste vel ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg på et tidspunkt. Eneste grunnen til at vi dro til SeaWorld for ett år siden var berg-og-dal-banene! Nei, det er faktisk ikke tull en gang! Så derfor ble det en sånn tur igjen! Herregud som jeg koste meg! Jeg kan fortelle mer om dette i et eget innlegg.
Vi har reist fra Florida og det gjorde vondt i sjela å skulle gå ut av den leiligheten med kofferter og se døren bli låst for siste gang.
Men jeg tenker dette er perfekt tidspunkt å mimre tilbake til i fjor da vi var i Florida. For nøyaktig ett år siden da vi gikk inn i leiligheten for første gang, da vi entret inngangen på Universal Studios for første gang, alle de nervepirrende følelsene.. Åååå helt klart mitt happyplace!
Så fremover kommer jeg til å poste noen innlegg med bilder og tanker jeg hadde i fjor på samme tidspunkt.
