Jeg visste det ville bety mye for meg – jeg var bare ikke forberedt på hvor mye.
Det er utenfor komfortsonen store ting skjer og på lørdag hoppet jeg så langt utenfor komfortsonen jeg kunne komme. Jeg vurderte frem og tilbake. Usikkerheten satt på skulderen min og ville ikke slippe taket. Men så var det noe i meg som skrek enda høyere – jeg kom til å angre om jeg ikke var en del av noe så stort. Ja jeg reiser alene – men dette er noe jeg gjør for MEG!
Nervøsiteten slapp taket så fort jeg satte foten min på innsiden av de dørene. For en energi og for en magisk følelse! Et rom fylt med mennesker som har de samme ambisjonene og drømmene – Hver dag strekke seg for å være bedre enn i går. Mennesker med den samme gnisten for trening som jeg trodde jeg hadde mistet. Det viser seg at den var der hele tiden, jeg trengte bare denne dagen til å faktisk føle det. 💜
Endelig fikk jeg bruke kroppen igjen. Pushe grenser jeg ikke har vært i nærheten av på flere måneder, og jeg kom ut igjen med tidenes største mestringsfølelse!
Så takknemlig for denne helgen og jeg gleder meg virkelig til reisen videre!
