A place worth getting lost

Enda en fin dag i Stavanger er nå over, og jeg har blitt litt amazed over hvor “allsidig” denne byen er. Det er et godt byliv, men om du er som meg og hater store folkemengder og trange gater, så kryr det av fler landlige omgivelser og store strender. Jeg er virkelig ikke en by-person, og Stavanger-by får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Jeg vet ikke hvorfor, det er bare noe med bygninger som er bygget så og si inn i hverandre som gjør meg helt uvel! Derfor har vi hatt større fokus på å oppleve strandliv, kjøreturer og gåturer langs vannet og i parken.

 

Og når det gjelder disse tre gigantiske sverdene.. jeg aner ikke hva det er, hvorfor de står der, eller hvordan de kom seg dit. Men folk reiste i flere timer kun for å ta bilde av disse, så da gjorde jeg det også. Men etter et aldri så lite Google-søk fant jeg ut at det er et minnesmerket etter slaget i Hafrsfjord i 672, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Sverdene er også et fredssymbol – de ble satt ned i fjellet for at de aldri mer skal brukes.

De er nesten 10 meter høye, men R var overbevist om at de var plantet der av menneskehender. Helt til jeg leste opp noe som stod på et skilt 5 meter unna, at de var plassert med maskiner.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg