Første måned av januar er allerede et vagt minne og jeg sitter her i sofaen, i mørket, i halvveis fosterstilling. Hvordan skjedde dette? Jeg forstår virkelig ingenting. 31 dager har passert og hva har jeg egentlig brukt tiden på? Jobb, måke snø, jobb, rydding og mer jobb. Jeg føler ikke jeg har gjort noe som helst annet! Derfor ønsker jeg nå å benytte månedens siste dag til å reflektere over måneden som så brått er overstått. Hva har jeg egentlig gjort?

Det beste med januar:

I flytte-prosessen har jeg fått bruke mye tid med mamma, noe som har vært så koselig! Vi har pakket ned i esker, kjørt flyttelass, spist god mat og sett på film sammen på kvelden. Er det noe jeg verdsetter mer enn noe annet, så er det tid med mine nærmeste. Kvalitetstid med de jeg er glad i.

Det verste med januar: 

Min kjære mormor brakk lårhalsen, noe jeg ikke taklet særlig bra. Det er et lite knippe mennesker i livet mitt som jeg setter høyere enn noe som helst annet. Mennesker som betyr hele verden for meg og som jeg ville gjort hva som helst for! Mormor er en av disse. Hun fikk slag i 2007, noe som knuste både henne og meg. Etterpå har hun slitt mye med det ene beinet sitt som ikke har særlig med krefter til å kunne holde henne oppe. Likevel – hun gir seg ikke! Det er noe jeg virkelig beundrer ved mormor, hun gir aldri opp!

Hun har fint klart å leve et normalt liv til tross for beinet sitt, men i midten av januar kom telefonen “Mormor er på sykehuset og har brukket lårhalsen”. Det knuste meg enda en gang! Nei! Jeg er ikke klar for å skulle miste mormoren min! Det er noe jeg aldri blir klar for uansett, men hun har så mange år igjen! Så mange gode minner vi skal skape, så mye glede og latter vi skal dele. Heldigvis er hun på bedringens vei, noe jeg er så lettet og glad for! Bruk tid med dine nærmeste, sett pris på hvert eneste sekund, for du vet ikke hvor lenge du har dem i livet ditt. Du vet virkelig ikke hva morgendagen bringer, eller om det i det hele tatt blir noen.

Månedens prosjekt: 

Vi har nå jobbet mye med å frakte alle tingene mine til denne leiligheten, så det har vært et eneste stort flytte-kaos og jeg har ikke hatt orden på noe som helst. Prosjektet ble rett og slett å få ting på plass i leiligheten. Finne ut hvor alt skulle, og hva må jeg gi slipp på som jeg ikke trenger lenger? Jeg har kastet så mange søppelsekker med ting, og det gjorde vondt å skulle kvitte seg med det!

Dette er ting jeg har hatt et forhold til i fler år, og nå skulle det bli tatt fra meg. Alle ting har minner knyttet opp til seg, en følelse, en hendelse, eller kanskje en lukt. Og merkelig nok så overbeviser jeg meg selv om at hvis jeg kaster denne tingen som er beviset på en hendelse, så sletter jeg minnet fra hodet mitt. Jeg gjør jo ikke det! Jeg bare har ikke beviset lenger. Den tingen som får meg til å huske det og ha noe å se tilbake på. F.eks en bag jeg har hatt siden jeg gikk i barnehagen. Den har jeg brukt så masse, den er så fin og bringer frem enormt mange minner når jeg ser den og holder den i hendene mine. Men jeg kommer jo ikke til å bruke den nå. Glidelåsen er ødelagt og jeg har andre bager.

Merk: Jeg har ikke kastet denne bagen, selv om jeg vet jeg burde. 

Månedens serie:

Jeg må vel bare innse det… jeg er hekta! Og det er nesten litt flaut å si det med tanke på hvor i overkant basic jeg føler meg! Jeg har avstått helt fra å se på dene serien frem til nå. Mest sannsynlig på pur F. Men ja.. jeg er blitt en av de.. Jeg har blitt hekta på Grey´s Anatomy! Nå skal jeg krølle meg tilbake inn i den burritos-ballen jeg nettopp lå i, og se sesong-avslutningen av sesong 2. Bare sånn… ca 13 stk igjen! Det herlige liv!