Jeg kan virkelig ikke tro at vi allerede har kommet til veis ende! Hvor ble det av 2018? Året som skulle komme i historiebøkene. Året som skulle forandre alt, men som ikke fikk nok tid til å forandre noe som helst.
Det er så rart å se tilbake på.
For ett år siden så jeg frem mot et helt nytt år. Som en helt ny bok med blanke ark, klar for at jeg skulle begynne å skrive i den. Og jeg elsker skrivebøker!
Året begynte annerledes, lite visste jeg at dette var året der min usikkerhet virkelig skulle bli satt på prøve! Lite visste jeg om de utfordringene som ville møte meg i tiden som kom.
Jeg har vært veldig ukomfortabel i fler settinger gjennom livet, men dette året toppet virkelig alt over hvor ukomfortabel og liten jeg skulle føle meg!
Men på samme tid lærte dette året meg noe veldig viktig! Hvor vanvittig sterk jeg faktisk er!
Uansett hvor hardt det har vært å reise seg fra stolen og ta tak i mikrofonen for å snakke et helt annet språk enn mitt eget – så har jeg gjort det!
Jeg har vært i et rom med 300 mennesker, der jeg følte meg fullstendig alene.
Så fortapt, men så fylt med kjærlighet. Det er hva dette året har gitt meg, og det er hva jeg vil huske dette året for.
Hvor langt jeg trodde jeg var kommet, men hvor fjernt jeg faktisk var fra å få svarene jeg søkte etter.
Ja, jeg er fortsatt langt unna å finne meg selv, men jeg er så mye nærmere enn hva jeg var for ett år siden, og jeg kommer nærmere og nærmere for hver eneste dag.