Den første snøen har falt og takk gud for at bilen min fikk skiftet om til vinterdekk i siste liten. Broren min klarte ikke å løsne boltene på dekkene, så da var det bare å få bilen til noen som kunne. Nå må jeg bare få skiftet pære da det ene skilt-lyset har sluttet å virke, få nye vindusviskere, også kan bilen sendes på EU-godkjenning. Deretter er det bare å krysse det man har for at det ikke skal være noe galt med bilen.
Under forrige EU-godkjenning gikk ikke bilen min gjennom fordi det ene lyset ikke fungerte og at jeg ikke hadde refleksvesten tilgjengelig i døra mi, men i bagasjerommet. Så denne gangen skal jeg være beredt med alle lys og vesten har ligget på riktig sted etter jeg fikk tilbakemelding sist gang. Heldigvis har jeg ikke måttet bruke den en eneste gang.
Gårsdagen gikk litt uventet. Når klokka ringte og jeg etter mye om og men fikk satt beina i gulvet på morgenen, hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å sitte i tannlegestolen noen timer senere. Jeg hadde hatt litt vondt i en tann i et par måneder nå og hadde endelig klart å psyke meg opp til å sende melding til tannlegen. Jeg var overbevist om at det var den tanna vi hadde boret sist jeg var hos tannlegen – for to måneder siden – som skapte smertene, jeg kunne bare ikke helt forstå hvorfor.
Jeg fikk raskt svar at han kunne ordne dette dagen etter. “Supert! Da slipper jeg å grue meg i en uke!” Lite visste jeg at kort tid etterpå ville han ringe og spørre om jeg ville komme samme dagen isteden. Jeg svarte ja uten å nøle et eneste sekund, rett og slett fordi jeg ikke fikk tid på å tenke meg om. SHIT! I dag? Som i.. om 5 timer? Jeg er ikke klar! Jeg har jo ikke rukket å grue meg litt en gang.
Nei, og det var egentlig like greit! I og med at jeg fikk time samme dag, rakk jeg ikke å bli kvalm av tanken på å skulle dra til tannlegen. Når jeg satt på venterommet føltes det litt som jeg skulle besøke en onkel. Så mye bedre! Det skal sies at jeg gruer meg mindre og mindre for hver gang da jeg har en såå flink tannlege.
Etter kort tid ble jeg ropt inn og satte meg i tannlegestolen og fikk den berømte servietten festet rundt halsen. Etter mye leting, blåsing og pirking viste det seg å være tanna ved siden av som skapte ising og ubehag hver gang jeg drakk eller spiste noe kaldt. Hvorfor? Noe så enkelt som at en tidligere fylling hadde sprukket. Og til min store glede kunne han fikse det med en gang.
Så der satt jeg da.. med det sterke lyset i ansiktet og munnen full av diverse redskaper for å fikse opp i dette her. Det er så fælt å ha vondt i tennene, så jeg forstår ikke hvorfor jeg heller har dritvondt bare jeg skal drikke vann i fler uker, isteden for å bare bli ferdig med det.
Jeg håper tannlegen min aldri pensjonerer seg! Jeg har aldri klart å slappe av på samme måte i en tannlegestol som det jeg gjør hos han. Jeg vet at han har full kontroll og vet godt hva han driver med. Han er effektiv, bestemt, men også forsiktig. Jeg kan ikke se for meg en mer perfekt tannlege.
